OLA NARR – TØYENPARKEN
Vi kalte det nå alltid bare Ola Narr og dette var Tøyens «vintersportssted». Skjønt det er jo også et flott grøntområde sommerstid. Jeg parkerte ved Botanisk Hage og startet i krysset Finnmarksgaten/Økernveien. På sydsiden ligger et gult, gammelt hus på det som het Heibergløkka. Det var den vel bemidlede kirurgen Christen Heiberg, også kalt Christen Kniv, som laget seg en sommerbolig i sveitserstil, for øvrig den første av den typen i Norge. Dette var en av de 20 såkalte professorløkkene. Hele Tøyen-området ble skjenket av Kong Fredrik til Universitetet i Oslo tidlig på 1800-tallet. Professorenes lønninger på starten av århundret var ikke noe å skryte av så de fikk i tillegg en parsell (og her er det ikke snakk om 10 kvm) så de kunne bygge seg et sommerhus og dyrke litt mat. Den største var Keyserløkka på 114 mål! Noen bygde, andre delte opp parsellen og solgte delene videre til en «ringe sum». Heiberghuset er nå også blitt barnehage, men etter en brann i fjor er jeg usikker på om det er i bruk.
Vandret over Finnmarksgaten og opp Økernveien med Caltex-løkka på venstre hånd. Flott idrettsområde og her løp, hoppet og strakk en mengde unge mennesker på seg. Forresten ikke dårlig at en bensinstasjon har fått navnet sitt på kartet. På høyre siden titter man opp på Kampen park og i svingen ser du rett frem på det som i 1915 ble oppført av Akers Elektricitetsværk, transformatorstasjon med andre ord. Nå kultursenter som huser mye rart.
På venstre side ser du ned på 2 rødmalte hus som er de 200 år gamle østre portstuene til Tøyen Hovedgård. Nyoppusset og fine til bruk som garderober for idrettsfolket. Videre oppover og tar rett frem og ikke til høyre under tog-undergangen. Da kommer du til Tøyen jernbanestasjon som jeg ikke ante fremdeles eksisterte. Åpnet i 1904 og betjener Gjøvik-banen framdeles, men her er alt gammelt revet. Jordene på sydsiden er det kommunen som eier og siden 1937 har det vært parsellhave der. Traff en hyggelig kar som fortalte det var 35 parseller. For 25 år siden var det bare han og 3 andre der, for 10 år siden var det fullt og nå er det 300 på venteliste. Så ventelisten har de stengt! Han kunne forsyne hele familien med bær og grønnsaker «for hele året nesten». Her dyrket man ikke bare i moderne, små kasser nei.
Videre nordover til Ola Narr hundepark og stoppet en kar for å få vite mer. Han var like ukjent som meg og «leid inn» av noen som satt i karantene. Så det ble kost litt med hunden før jeg besteg det høyeste punktet på Ola Narr og så langt utover Oslo-fjorden. Så var det bratt nedstigning og på vei sydover igjen. Men opp til venstre fikk jeg jammen se det grafitti-prydete hoppet i Ola Narr-bakken. Her har mange av gutta i strøket fryktløst fått prøve seg. Selv gikk jeg som 6-åring på skiskole på Ola Narr og ble stolt fotografert i gamasjer og hjemmesydd skidress etter pappas gamle uniform.
Det raserte Tøyenbadet fikk jeg glimt av bak en murvegg, men til høyre lå en flott gammel bygning, også den en barnehage. Det vil si det er faktisk 2 barnehager der, en vanlig og en samisk. Ikke helt overraskende strides det om driften disse imellom. Bellevue ligger også på en av de gamle professor-løkkene og den heldige var professor og statsråd Niels Treschow (1751-1833). Han var en sosial mann så her vanket kunstnere og byens elite. Den røde bygningen er fra 1812 og av panelt tømmer, vært blindeinstitutt, brukt som lasarett for tuberkuløse menn og barnehage fra 1956.
Enda litt lenger sydover står en stor skulptur fra 1980, «Vindfruen», av Ole Kristian Sjølie. Utrolig hva man kan få ut av glassfiberarmert og lakkert polyester. Den skulle vært en skulptur flytende i Oslo-fjorden. Forankres i bunnen og fungere som en «værhane». En av Ola Narrs friskuser tok seg en hvilepause der og poserte velvillig. Da passer det jo godt å fortelle hvor navnet Ola Narr skriver seg fra.
Ola Narr var født i 1803 på Gol og var sønn av Arne, derav Ole Arnesen (ikke familie ). Den siste svenske stattholderen i Norge het Baltzar Bogislaus von Platen (1827-29) og ansatte Ola som løpegutt. Det må han ha gjort bra og blitt godt likt, spesielt av hans kone. Grevinne Hedvig Elisabeth gjorde ham til sin personlige kammertjener, men det var under forutsetning av at han var vel kledd både i tjenesten og i fritiden. Kan dere se han for dere i silkebukser, kalvekryss, hvite hansker og lakksko? Ikke rart han ble kjent på byen under sitt kallenavn. Etter tjenesten skaffet han seg en restaurant i Vaterland med skiltet «Kun for honette (ærlige) Folk», før han flyttet tilbake og forpaktet hele Universitetets areale fra en gård som lå rett ved hoppbakken, adresse Keiserløkken af Tøien – se folketellingen fra 1875 for resten av familien https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052040008293 Mon tro om det finnes etterkommere etter han?
Sneiet også bortom Munchmuseet som lå der alene og "forlatt". Hadde også tenkt meg i Botanisk hage, men den var korona-stengt. Jeg hadde ikke fulgt med i timen så da ble det kaffe og kaker under flaggstangen på parkeringsplassen – i deilig varm sol! Men hagen skal jeg besøke 3 ganger i år, - vår, sommer og høst.
Kilder: oslobyleksikon.no, Wikipedia, lokalhistoriewiki, snl m.m. Foto: Digitalmuseum og privat.
Oslo, april 2020/Karin Arnesen, nestleder i historielaget