Kveldens foredragsholder var Geir Thomas Risåsen som er kunsthistoriker og sakprosaforfatter. Han har bakgrunn bl.a. som konservator for Eidsvollsbygningen, Stiftsgården i Trondheim, restaureringen av slottet og er i dag konservator ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Han er Norges eneste julekonservator. Han holdt et morsomt og inspirerende foredrag om våre juletradisjoner.
Julen er den eldste og mest tradisjonsrike høytiden vi har og man kjenner juletradisjoner helt tilbake til 900-tallet. Men nesten alt forandrer seg fra generasjon til generasjon. Han brukte primstaven som referanse for å fortelle om de ulike tradisjonene. Jultiden er tredelt. Adventstiden innebærer forberedelser og bygger forventninger. Det var forskjell på middag i adventstiden og ellers i året. Før jul var det fastetid og man spiste bare fisk. Men det var en travel tid med slakting, mat skulle tilberedes, det skulle lages klær og alt det andre som vi kjenner til også i dag.
Så kom julehøytiden som var det viktigste og 1. juledag var den nest viktigste kirkedag i året. 2. juledag og romjula slapp man seg løs og det ble livat med julebukk og selskaper. Den varte for noen frem til 13. dag, men for andre varte den helt frem til 20. dag. Vi ser at amerikanske tradisjoner fortrenger mye av den norske. De har for øvrig hverken adventstid eller romjul. Helgenen St. Nikolas skal være opprinnelsen til julenissen og St. Nikolas var spesielt kjent for sin gavmildhet. Han var en populær helgen og alle byene i middelalderens Norge hadde en Nikolai-kirke.
Morgenpostens årlige Lucia-fest i Universitetets Aula. 13. des. 1959.Else Marie Stensbøl nærmest kamera. Eier: Arbark.
Lucie-dagen 13/12 skriver seg egentlig fra natten mellom 13. og 14. Hun var streng og da for hun rundt og passet på at alle var i rute. Lucia-feiringen med lys og engler er av nyere dato. Det ble regnet som den lengste dagen i året etter den julianske kalenderen. Den 21. desember lyste man julefred og da skulle alle forberedelsene være gjort. Julefreden varte i 3 uker og man ble straffet dersom man brøt julefreden. Det var i gamledager nedfelt i lovverket og Finland har det faktisk fremdeles slik.
Den 24. desember var en forberedende dag. Noen steder hadde man tradisjon for å skyte over hustakene for å skremme bort utysker. Den 25. desember er selve høytidsdagen i julen og alt skal gå stille, rolig og ordentlig for seg. Men den 26. desember ble det mindre høytidelig og ofte gikk man julebukk. 6. januar var 13. dag og man spiste gjerne opp restene av mat. Noen holdt julen gående helt til 20. dag.
Reklameplakat. Eier: Norsk Folkemuseum. Mor og barn baker til jul. Foto: Leif Ørnelund 1943. Oslo Museum.
Den eldste tradisjonen er å drikke øl til jul. Man drakk ikke vann, uansett alder og det skulle brygges godtøl da jula kom. Det står nedfelt i Gulatingsloven at det skulle bli brygget så det holdt. Du kunne bli straffet, til og med miste gård og grunn eller lyst fredløs. Øl må kunne sies å være siste ledd i en tusen år gammel tradisjon.
Julebakst har også lange tradisjoner og baksten skal man ha respekt for. Det er fint håndverk og en viktig kulturarv vi får servert på fatene. Tynt bakverk skal være tynt og ikke minst jevnt stekt. Kakene som ble finkaker i jula er konserverende og kommer som en følge av at komfyren tas i bruk fra 1850 og fremover til den finnes i nesten alle hjem på 1920-tallet. Du kan steke på plater og du kan nå bruke stekeovn/bakerovn. Komfyren ble viktig, og den har forandret vårt kosthold. Det skjedde en nedskalering på 1920-40 tallet og fra at det skulle bakes 20 sorter ble det vanlig med 7 sorter. Tallet 7 er viktig i religiøs sammenheng. Kanskje er det derfor denne tradisjonen har overlevd.
Det finnes mange lokale variasjoner av kakebaksten. For eksempel berlinerkranser hvor vi i dag sjelden ser kranser slik som de lages den dag i dag i Solør. (Geir Risåsen er fra Våler i Solør). Fattigmann, som nok er ironisk ment siden ingrediensene er dyre, er eldst. De lages i smult i gryte over åpen ild. Fra 1600-tallet kjenner man oppskriften på hjortetakk. Den er eldre enn smultringene som kom til Norge fra Amerika. I Schønberg Erkens kokebok omtales de som donasser og det ordet stammer trolig fra doughtnut. Rosettbakkelsen stekes også i smult og man finner ulike varianter rundt om i Europa og til og med i Østen. Bakst i jern, avletter, goro og krumkaker, kunne også foregå over åpen grue helt fra 1600-tallet og alle velstående hjem hadde i sin tid et Goro-jern. Det er mye kulturhistorie knyttet til kakene.
Pyntet til julemiddag på Enerhaugen i Johannesgate 14, nå på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt. Norsk Folkemuseum.
Julekvelds-middagen er den viktigste familiemiddagen i året. I vår tid er det mange «blandingsekteskap» og det blir en sammensetning av de ulike tradisjonene, men vi dekker alltid med alt det peneste vi har. Ser man 100 år tilbake ble det servert fisk på julekvelden. Desember var fastetid, julekvelden var siste dag i fasten og derfor serverte man fisk og den ble ofte konservert (les lutefisk). De velstående familiene kunne basere seg på ferskmat som ribbe og pølse noe de fleste ikke hadde råd til. Grisen fantes nesten ikke på landet, men bare i byene og i velstående hjem. Svinekjøtt var meget eksklusivt. Tenk bare på de som i gammel tid var så heldige å komme til Valhall. Grisen ble slaktet og spist hver kveld, men neste dag var den like hel. Mat for guder var dette. Potetene kom til landet i perioden 1750-1850, men festmat i innlandet ble det først senere og til slutt blir det hverdagsmat.
Juletre og julenek er også en tradisjon. Pontoppidan skriver på midten av 1700-tallet at nordmenn var generøse til jul og inviterte fuglene med kornband. Juletre var en tysk tradisjon som startet på 1800-tallet i København og det ble dekorert med spiselig pynt. I 1811-12 er første gang vi hører om det. Det fortelles at en danske kom på besøk til sin norske familie som ville overraske han med et vakkert grantre. Han ble meget oppbrakt siden det å pynte med gran etter hans mening betød begravelse. Feiret de hans begravelse? Juletre som allemannseie kom først på 1930-tallet.
En nordisk tradisjon er å flette julekurver. Den eldste vi finner er fra 1869 og flettet av H.C. Andersen i ca. 1860 - og den skulle være i nasjonalfargene. Barn skulle også trenes i fingerferdighet fra slutten av 1800-tallet med julekurv-fletting. Gang rundt juletreet var også tradisjonsbundet. Juletrefester ble tidligere holdt etter jul mens nå skjer det i forkant.
Oslo, 12/12 2023
Karin Arnesen, nestleder
