I artikkelen beskriver arkitekthistoriker Kronborg hele prosessen. Starten med alle institusjonene som skulle med i planleggingen og tiden det tok med rettsaker og politisk tautrekking mens tomteprisene steg. Byplansjefen uttalte i 1953 at han tok utgangspunkt i terrengformasjonen – den i seg selv dramatiske kombinasjonen av høydeplatå og bratt skråning – og mente at slike steder med fordel kunne «avsluttes med høye bygningsmasser». Vår tids byplansjef ville vel neppe ha de samme synspunktene. Debatten bølget frem og tilbake fra full bevaring, delvis bevaring til «riv det alt sammen». Mer kan du lese i vedlegget under. Bildet er fra 1970-årene.
Foto: Teigens Fotoatelier 1965. Gutt på bildet arkitekt Sofus Hougen. Norsk Teknisk Museum.
PS – Pdf-filen er ikke blitt så bra som ønsket, men nogen lunde lesbar.
