Blå skilt

Blå skilt i Enerhaugen, Grønland og Tøyen området

Kilde: Selskabet for Oslo Byes Vel 

 De første blå skiltene ble satt opp i Oslo på slutten av 1980-tallet. Formålet er å fortelle kulturhistorie i kortform der det faktisk skjedde. Nå finnes de over store deler av landet. De blå skiltene forteller om en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning. Tekst og bilder er hentet fra boken "Blå skilt i Oslo" med tillatelse fra Oslo Byes Vel.

Løkken Bellevue Finnmarksgata 27, 0563 Oslo

Bellevue – også kalt Mellom-Tøyen – ble bygget i 1812 og det er våningshuset som fortsatt står. Løkken var en av de opprinnelige professorløkkene på Tøyen gårds grunn. Eiendommen ble først tildelt statsråd Niels Treschow (1751-1833). Bygningen har vært i bruk til forskjellige formål blant annet ble den leiet av Blindeforbundet 1863-1867.Etter at den ble overtatt av kommunen i 1898 ble bygningen brukt som lasarett for tuberkuløse menn. I 1956 ble den tilbakeført til sin opprinnelige utseende. I dag er det en kommunal barnehage i bygget med plass til ca. 105 barn. Kilde: Oslo Byleksikon, Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foro: Stig Rune Pedersen.

Willy Brandt Hollendergata 2, 0190 Oslo

Willy Brandts egentlige navn var Karl Herbert Frahm. Han kom til Norge som politisk flyktning i 1933, og bodde i Hollendergata 2 fra desember 1935 til september 1937. I 1933 ble Brandts parti forbudt i Tyskland, og partiet besluttet å drive undergrunnskamp mot regimet. Brandt fikk i oppdrag å etablere en emigrantorganisasjon i Oslo.  I 1938 ble han frattatt sitt tyske statsborgerskap. I denne perioden var han også medlem av Mot Dag. Han snakket flytende norsk. Willy Brandt mottok i Nobels fredspris i 1971. Gården ble oppført i 1899 for grosserer H.A.H. Paulsen kalt Køla-Paulsen. Kilde: Lokalistoriewiki og Oslo Byleksikon. Tekst: Terje K. Foto: Mahlum.

Grønland Asyl Grønland 28, 0188 Oslo

Gården ble oppført i 1740 som en privat kjøpmannsgård. Sidefløy påbygget i 1798. Grønlands Asyl har hatt et variert bruksmønster. Bygningen har vært brukt som tinghus, barneasyl 1839-65, diakonissesykehus under Krohgstøtten sykehus, aldershjem og to banker (Aker Sparebank og Spareskillingsbanken) startet sin virksomhet her. Bygningen ble fredet i 1967 og er tatt i bruk som bydelshus for Grønland og Nedre Tøyen. Det drives en populær kafe i bygningen – Kafé Asylet. Epoken med  barneasyl ble beskrevet i Elias Kræmmers (Anthon B. Nilsen) roman Asylet. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foto: Chris Nyborg.

Gråbein Gårdene Jens Bjelkes gate 16, 0561

Gråbeingårdene var oppkalt etter sønnen til utførende murmester - Ole Anton Olsen – også kalt Gråbein-Olsen som bodde på «Gråbeinsletta» på Sagene. Gårdene var bygget i en annen stil en det som var vanlig på den tiden og fikk et litt ufortjent dårlig rykte. Fasadene var laget av tegl av høy kvalitet som er tilnærmelsesvis vedlikeholdsfri. De fleste leilighetene var opprinnelig på ett rom og kjøkken. De fire-fem leilighetene i hver etasje delte en do. Oppgangene var flotte med prefabrikkerte ståltrapper. Opprinnelig bodde det rundt 4000 beboere i gråbeingårdene. Gårdene ble renovert 1980-83 og utbedret til såkalt 30-års standard. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K Foto: Helge Høifødt.

Hausmanns Bro Hausmanns gate, gangveien under broen.

Hausmanns Bro ble bygget i 1892. Broens konstruksjon var prefabrikkert stålbro med rikt utformede detaljer, levert av Rodeløkkens Jernstøberi. Hausmanns bro ble lenge forskånet fra utvidelse og modernisering, den var i utgangspunktet dimensjonert for en dampveivals på 18 tonn. Men til slutt var ikke dette nok, og i 1986 ble broen utvidet til fem kjørefelt. Den opprinnelige buekonstruksjonen be beholdt. Broen ble oppkalt etter generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693-1757). Kilde Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst Terje K. Foto: Lars Mæhlum.

Kampen Janitsjarorkester Sigurdsgate 5, 0650 Oslo

Kampen Janitsjarorkester ble stiftet 10.september 1929 i Sigurdsgate 5. Rolf Letting og noen kamerater i 10-12 års alderen begynte å øve på hans foreldres kjøkken. Rolf ble instruktør og han behersket piccolo-fløyten fra han var liten. Da de ble flere flyttet de opp på loftet. Orkesteret ble raskt populære i de østlige bydeler, og da de begynte å spille swing-musikk i gata ble de hele Oslos marsjorkester. Kampegutta har turnert ofte både i Norge og i utlandet. Det er få orkestre som har gått oftere nedover Karl Johan med sang og spill. Rolf Letting var orkesterets dirigent i 42 år, og i 1974 ble komponisten, arrangøren og trombonisten Frode Thingnæs dirigent i en periode på 38 år. Orkesteret har utgitt en rekke CD-plater. I 1995 mottok orkesteret Oslo bys kunstnerpris, i 1999 ble Frode Thingnæs, på vegne av orkesteret, «Æresborger av New Orleans».I 2018 ble orkesteret avbildet på frimerke - og fikk Bydel Gamle Oslos Kulturpris i 2019. Tekst: Terje K.

«Kutørjet» Smalgangen 47, 0188 Oslo

Grønlands torg ble anlagt i 1860-årene som kvegtorg. Derav av kallenavnet «Kutørje».Ved torget lå den kjente dansesalen «Frysjuhall» og Frelsesarmeens første hovedkvarter. I dag ligger torget lenger øst, og i sin tid lå det mellom Akerselva, Grønlandsleitret, Schweigaardsgate og Tøyenbekken.I Fra 1911 lå det en gartnerhall her, og i 1913 var slaktehuset ferdig bygget. Gartnerhallen brant ned i 1974 og kjøtthandelen tok også slutt. I 1988 ble torgområdet solgt til Selmer-Furuholmen/Oslo Byfornyelse for utbygging av boligblokker.med den første innflyttingen i 1990. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K.

Nonneseter Kloster Grønlandsleiret 73, 0190 Oslo

Nonneseter kloster ble sannsynligvis grunnlagt i ca. 1150 og er omtalt av Snorre. Klosteret tilhørte benediktinerordens kvinnelige gren. Klosteret var viet til den hellige Maria. Klosteret var en stor jordeier og eide helt eller delvis 272 gårder i Østlandsområdet. Klosteret lå nær Hovinbekken og lå utenfor middelalderbyen. Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da Schweigaards gate ble utbedret i 1879. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde Schweigaards gate 50. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og Grønlandsleiret 73. I Sigrid Undsets roman Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki.  Tekst Terje K.

«Nr. 13» Heimdalsgata 26, 0561 Oslo

Heimdalsgata 26 ble kalt «Slottet». Bygget er i 5 etasjer med og 10 oppganger og inneholdt opprinnelig 105 ettroms leiligheter. Gården er en av de flotteste arbeiderkasernene fra slutten av 1800-tallet. Det var til og med avsatt 3 rom til lesesaler for beboerne. Heimdalsgata 26 ble kjent gjennom Rudolf Nilsen dikt «Nr. 13». Diktet inneholder både indignasjon over bo-forholdene, og humor og kjærlighet til gården og det sosiale nettverket og samholdet. Han flyttet hit med foreldrene sine i 1909, og flyttet senere videre til Lakkegata. Diktet har 26 vers og ble publisert i diktsamlingen «På gjensyn» utgitt i 1926. I dag er leiegården organisert som borettslag med 56 leiligheter. Kilde: Lokalhistoriewiki og Oslo Byleksikon. Tekst: Terje K. Foto: Karin Arnesen.

Tøyen Hovedgård  Lakkegata 79 (Lakkegata skole), 0562 Oslo

Tøyen hovedgård tar sitt navn fra fruktbar jord. Dagens våningshus ble bygget i 1679 og er trolig Oslos eldste stående trebygning. Bygningen er eiet av  Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Gården har vært i skiftende eie. Etter1600 lå gården under Nonneseter kloster. Kansler Jens Bjelke kjøpte gården i1640-årene og ble etter hvert den eneste gården i Aker som kunne omtales som herregård. I dag drives det kafé i bygningen – Handwerk Botaniske. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki Tekst: Terje K. Foto: Vidar Iversen.

Tøyen Kolera Kirkegård Lakkegata 79 (Lakkegata skole), 0562 Oslo

I 1833 slo koleraen til i Christiania og hardest rammet var forstedene. 1400 ble smittet av sykdommen, 817 døde. Aker kommune anla Tøyen Kolera kirkegård for å skaffe seg nok gravplass. Da Tøyen ble innlemmet i byen 1859, overtok Christiania kommune kirkegården to år senere. Den ble nedlagt ca. 1880.Morderne Knud Fredrik Chr. Simonsen og Friedrich W. Priess, ble gravlagt her i 1864. De to hadde ranet og drept bonden Knut Nilsen Grøte fra Lærdal på bytur i 1863, og de ble halshogd på Etterstadsletta 19. april 1864. Henrettelsen var en folkeforlystelse som ble bivånet av ca. 5000 mennesker. Det var siste gang en offentlig henrettelse fant sted i Christiania. Priess og Simonsen  var de første som ble avfotografert i politiets forbryteralbum, som forbrytere nr. 1 og nr. 3. Kilde: Lokalhistoriewiki, Oslo Byleksikon. Tekst: Terje K. Foto: Stig Rune Pedersen.

Ulvehiet Urtegata 36, 0187 Oslo

Oscar Braathen skrev «Ulvehiet» fra 1919 inspirert av boforholdene i Gråbeingårdene på Tøyen. Hovedpersonen Jonny bor med sin ugifte mor Det var mye finere å bo i forgården sammenlignet med bakgården. Jonny og moren bor i leiligheten over porten og deler kjøkken med naboen.

Oscar Braathen sier dette i «Ulvehiet»: «Ulvehiet kaldes de, de to digre murgaardene av alle gatens og bydelens mennesker. Graabeinene kaldes de som bor der, ja voksne og barn nævnes ved det navnet. Av alle utenfor. Men de som bor indenfor portene, nævner sig gjerne ved et penere navn. Vi fra Komplekset, sier de om sig selv, naar de snakker med andre eller naar de er hos kjøbmændene.»

Byfornyelsen bygde om de små leilighetene til 3-roms leiligheter og installerte bad i 1980. Kilde: Lokalhistoriewiki og Oslo Byleksikon. Tekst: Terje K. Foto: Ukjent.

Enerhaugens Børneasyl Sørligata 4 

Enerhaugens Asyl liggende sentralt på Enerhaugen, ble  oppført 1853 som Enerhaugens Børneasyl. Senere Enerhaugen Daghjem, nå Enerhaugen barnehage. Asylene var forgjengeren til dagens barnehager. Thorvald Meyer betalte for byggingen av bygningen som fortsatt er barnehage, over 120 år senere. Til å begynne med ble Enerhaugen asyl drevet på bidrag fra private personer. I 1959, eter byutvidelsen, kom asylet under Christiania kommune og fikk driftstilskudd fra kommunen.Barneasylene skulle være et tilholdssted for fattige barn i alderen 3-7 år. Børneasylene skulle lette mødrenes mulighet til å ta arbeid utenfor hjemmet.

Barnehagen er i dag både ordinær barnehave og avdelingsbarnehave i bydel Gamle Oslo. 27 barn i alderen 0-6 år er i dag brukere av barnehagen.  Kilder Lokalhistoriewiki, Oslo Byleksikon.Tekst: Terje K.

Einar Gerhardsen Sofienberggata 61D

Sofienberggata 61, Oslo. Her bodde statsminister Einar Gerhardsen fra 1949 til sin død i 1987. Han bodde i en 5-roms leilighet. Blokkene i borettslaget (Sofienbergata 59, 61 og 63) er tegnet av Erling Viksjø, mest kjent for høyblokken og Y-blokken i regjeringskvartalet, og består av 3- og 5-romsleiligheter i nr 59 og 61, og kun 3-roms i nr. 63. De var opprinnelig forbeholdt embetsmenn, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.

Josephine Thrane Grønlandsleiret 30

Josephine Thrane ble født 5.april i Drammen og døde 20.september 1862 i Christiania. Hun var var oppvokst i beskjedne kår, men fikk likevel en god oppdragelse. 20 år gammel fikk hun privatundervisning i fransk og læreren var Marcus Thrane. Han fridde til henne på fransk, de giftet seg og flyttet til Lillehammer hvor de startet en privatskole for gutter og jenter.De flyttet senere til Drammen hvor de stiftet den første arbeiderforeningen. Bevegelsen fikk en rivende utvikling og de flyttet til Christiania. Men i 1851 ble Marcus Thrane arrestert og innsatt på Botsfengslet etter rykter om at det var diskutert revolusjon på landsmøtet.

Kilde: Norsk Biografisk Leksikon. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Aksisehuset Trondheimsveien 30

Aksisehuset i Trondheimsveien 30 ble bygget på 1830-tallet i tilknytning til Tøyen portstuer for innkreving av toll (aksise) til Christiania. Det var aksisehus flere steder i Christiania. Det var slike tollsteder i vest ved Klingenberg, Tøyen portstuer i nord og ved Oslo Ladegård i øst. Aksisehusene tjente som vaktstuer for opprinnelig innkreving av toll på øl og vin, men ble senere utvidet til å omfatte andre varer. Aksisen ble avskaffet i Christiania i 1842, Huset er oppført i pusset tegl med mansard-tak. Aksishuset i Trondheimsveien har vært i privat eie siden ca. 1860. Kilder: Lokalhistoriewiki, Oslo Byleksikon. Tekst Terje K. . Foto:Ole Anders Flatmo.

Kroghstøtten sykehus Storgata 40

Krohgstøttens sykehus i Storgata 40 ble etablert i 1859 i en nyoppført bygning i nygotisk stil. Sykehuset åpnet for 257 «fattiglemmer» og med 106 senger for kroniske syke. Sykehuset er bygget i parken rundt minnesmerket Krohgstøtten. Som ble reist til minne om stortingspresident, statsråd Christian Krohg (1777–1828). Krohg ble sett som en nasjonal helt, da han som leder av Stortingets konstitusjonskomité 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Han ble senere kjent som «Grunnlovens forsvarer».

Sykehuset ble i 1916 en avdeling under Ullevål sykehus først for pleiepasienter, og deretter som en vanlig medisinsk avdeling. I 1920 ble det oppført et likhus, beliggende mot naboeiendommen nr 38 og tegnet av kommunearkitekten. I 1988 ble Oslo kommunale legevakt blitt skilt ut som en egen enhet og rehabiliteringsavdelingen flyttet fra Storgata 40 til Ullevål sykehus. Krohgstøtten sykehus ble nedlagt 1989 det følgende året. Kilder Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foto:Mahlum.

Milorg Biskop Gunneriusgate 3,

I 1945 ble et betydelig antall tyske soldater og store mengder krigsmateriell fraktet ut av Norge for å settes inn mot de framrykkende allierte styrkene på kontinentet. Milorg mente, i samforståelse med SOE og Forsvarets Overkommando, at det var viktig å forpurre transportene, slik at flest mulig tyske soldater ble bundet opp i Norge. Dette resulterte i flere aksjoner, som sammen er kjent som transportslaget. Å ødelegge jernbanelinjene som gikk ut av Norge ble ansett for å være en måte å forsinke transporten på.

14. mars 1945 gjennomførte Milorg en samlet sabotasjeaksjon, kalt «Operasjon Betongblanding», mot jernbaneanlegg i Sør-Norge, og et av målene var NSBs hovedkontor. Oslogjengen under ledelse av Gunnar Sønsteby stod for sabotasjen ved Jernbanetorget. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Etter krigen ble den gamle bygningen og resten av kvartalet den hadde ligget i sanert, og bakenfor ble det nye Hotell Viking oppført til de olympiske vinterleker i 1952. Kilde: Oslo Byleksikon, Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K.

Ankerbrua

Denne flotte brua ble oppført i 1926 og dyreskulpturene av Dyre Vaa ble utsmykket broen i 1937. Det er ikke så merkelig at brua ofte blir kalt «Eventyrbrua.» Skulpturene er Peer Gynt på reinsdyret, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon - alle figurer som er kjent fra norske eventyr og litteratur. Broen  Oslo krysser Akerselva og forbinder forlengelsen av Torggata langs Ankertorget med Søndre gate. Den ble først oppført som trebru i 1874–1876, og fikk navn etter løkkeeiendommen Ankerløkken som på vestsida av elva og hadde sitt navn etter den eieren som bebygget og etablerte løkka, Christian Ancher (1711–1765). Etter gjentatte utglidninger i det vanskelige terrenget ble den gamle brua revet og en ny bru i betong og hugget stein ble oppført 1926 etter tegninger av arkitekt Oscar Hoff. Kilde Oslo Byleksikon, «Fra rynke til smilebånd», Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foto: Tore Sætre.

Vaterlands Bru

Vaterlands bru forbinder Brugata med Grønland. Den er den sydligste brua over Akerselva og også en av de eldste forbindelsene over elva. Når man kom landeveien til byen sydfra så var denne brua hovedinngangen. Vaterlands bru ble bygget i 1654. Brua ble fornyet med jernrekkverk i 1836 og er senere både utvidet og ombygget. Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru i 1868. Dagens bru er fra 1942. Kilder: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foto: Tomoyoshi NOGUCHI / Creative Commons

Gassverket Storgata 36c

Initiativet til et gassverk i Christiania kom fra briten James Malam i 1845. Han fikk konsesjon for 30 år og dannet Christiania Gascompagnie med hovedsakelig engelsk kapital. Verket ble bygd på en tomt kommunen hadde leid av Prinds Christian Augusts Minde. De første ledninger ble lagt iStorgata, og der kunne de første gasslyktene tennes i januar 1848. Den siste gasslykten ble fjernet i 1929.

Christiania var den andre byen i Norden som hadde eget gassverk, Malam hadde også anlagt et i Göteborg. Han ledet Christiania Gasværk i to år; etterfølgeren ingeniør Oluf Pihl (1822–95) forestod driften i hele 45 år. Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og var sjudoblet siden hundreårskiftet. Etter 1945 sank tallet raskt, men salget holdt seg oppe takket være næringslivets behov. Mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. På Gassverket gikk imidlertid driften med millionunderskudd, og nedleggelse kom på tale. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, to år senere var det definitivt slutt. Byggverkene på Ankertorget ble revet, og tomten festet bort til Stiftelsen Anker Studentboliger. Den gamle kontorbygningen i Storgata er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Kilde Oslo Byleksikon. Tekst Terje K. Foto: Chris Nyborg.

LO Storgata 20

På slutten av 1800-tallet ble fag-organisasjonene kraftig styrket.

Mange ønsket en sentral ledelse, og den 30.mars 1899 møtte 134 foreningsrepresentanter fra 74 en landsorganisasjon. Til sammen hadde de 15.000 medlemmer, om lag 3/4 av landets organiserte arbeidere. Oppslutningen om LO var til å begynne med skuffende, de store forbundene holdt seg utenfor. Utfordringen var forholdet til Arbeiderpartiet. Mange arbeidere sympatiserte med Venstre, og det fantes fagforeninger som var kollektivt innmeldt der. For å unngå splittelse ble det vedtatt at det var opp til den enkelte fagforening å velge politisk tilhørighet. Medlemstallet skjøt fart fra 1905, da Jern og Metallarbeiderforbundet og Typografforbundet meldte seg inn.

Kilde Oslo Byes Vel.

Mangelsgården Storgata 36

Mangelsgården ble oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen for den tyskfødte general Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718). Foruten å være offiser, drev han også trelasthandel og skipsrederi. Da han døde, gikk eiendommen over til hans nevø, general Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757). Han forandret og gav hovedbygningen det nåværende utseende, anla en stor hage med fiskedammer, små øyer og paviljonger gjemt mellom trær og prydbusker, og anla fontener. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset Kristiania sinnssykeasyl, fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen. I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet Gaasa og butikken Friends Fair Trade i bygningene. Prindsens venner arbeider for å totalfrede området. Kilde: Oslo Byleksikon og Lokalhistoriewiki. Tekst: Terje K. Foto: Stein Bjørge.

Nybrua Storgata

Nybrua er en steinhvelvbro som er bindeleddet mellom Storgata på bysiden og Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate på østsida av elva. Brua ble oppført i 1827. Før dette gikk all trafikk over elva gått gjennom Brugata og over Vaterlands bru. Nybrua ble både forhøyet og utvidet i 1877-78 i forbindelse med opprettelse av sporveisrute til Grünerløkka. Diktet «Bjerkene ved Nybroen» av Rudolf Nilsen handler om Nybrua. Kilde: Lokalhistoriewiki og Oslo Byleksikon. Tekst Terje K. Foto: Mahlum.

Jørgen Young Storgata 3

Huset fikk i hovedsak sitt nåværende utseende ca. 1785 da PaulThrane eide og bygde det om.Omkring 1820 ble eiendommen kjøpt av den rike Jørgen Young som ved sin død etterlot seg 1 million speciedaler.Young var politisk radikal og ledet Christiania-opposisjonen. Han ble valgt inn på Stortinget i 1821. Odelstinget vedtok samme år å behandle adelsloven, til stor forsmedelse for kong Carl Johan. Young derimot feiret den politiske seieren ved å holde en stor fest for sine meningsfeller. Det samme gjentok seg da Lagtinget noe senere sluttet seg til Odelstingets vedtak. Det ble sunget patriotiske sanger som kunne høres i de tilstøtende gater. Eiendommen, såkalte Youngsløkken, strakte seg helt bort til Hausmanns gate, og dagens Youngstorget er anlagt på en del av løkken. Kilde: Lokalhistoriewiki, Oslo Byleksikon. Tekst: TerjeK.

Pellerins Margarinfabrikk Borggata 1

En kveld i Paris i 1874 møtes to unge menn, norske Eilert Sundt og franske Edmond Auguste Pellerin. Pellerin var sønn av en fabrikkeier Som produserte «kunstig smør», et nytt produkt som skulle Avhjelpe Frankrikes underernærte befolkning. Pellerin mente produktet måtte egne seg i solfattige Norge, og Sundt var enig. Sammen med sine to brødre etablerte han Nordens første margarinfabrikk, med Pellerins sønn som direktør. Brødrene Sundt drev Nitedals Tændstikfabrik og tok med arbeidere derfra til margarinfabrikken. Da virksomheten begynte i Borggata 7 ble deres første bygg i nr. 1 brukt til stall, smie, sying av uniformer og produksjon av margarinkasser. Gården ble solgt til Steen & Strøms møbelfabrikk, som brukte lokalene til lager, snekkerverksted, systue og møbelproduksjon. Kilde: Oslo Byes Vel.Foto: Industrimueum.no.