Aktiviteter

Sammen med Calmeyers gate i Hausmannkvartalet og Bjerregaards gate er Lakkegata blant de gater/veier i Norge som ble hardest rammet under det norske Holocaust målt i antall drepte. Høsten 1940 bodde det i alt 18 jøder i Lakkegata. 11 av disse bodde i Lakkegata 71, 6 i Lakkegata 15 A og den siste i Lakkegata 17. Bare den eldste av de 18, Sara Gordon i Lakkegata 71, unnslapp da hun led en naturlig død i 1941. Av de øvrige 17 var 16 med på deportasjonen av jødene med D/S Donau 26. november 1942 som skulle føre dem til Stettin og derfra videre til Auschwitz med tog. Den siste, en tysk-jødisk flyktning Edith Raphael, ble først sendt til Auschwitz tre måneder senere med skipet M/S Gotenland. Ingen av de 17 overlevde krigen – de fleste ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Les den grusomme historien i artikkelen «Holocaust i Lakkegata» i Oslo om hva som skjedde med jødene som bodde eller på annen måte hadde nær tilknytning til Lakkegata under krigen på historielagets hjemmesider.

Det nyeste Historienytt ble sendt til medlemmene for en uke siden.

Vi hadde denne gangen valgt å slå sammen både årsmøte for 2022 og medlemsmøte i april. På medlemsmøtet kom forfatter Bjarte Breiteig og fortalte om sin siste bok "Tøyeneffekten". Mer om begge møtene finner du her.

Det ble et godt besøkt medlemsmøte. Litt oppdatering fra diverse prosjekter og forberedelsene til årsmøtet i april. Hovedtema denne dagen var imidlertid om fabrikkjenta Margit Pryser, født Hansen, som bodde i Heimdalsgata 26, populært kalt Nr. 13 etter Rudolf Nilsens berømte dikt. Du finner et kort referat og linker til flere dokumenter i artikkelen under.

Nytt HISTORIEBREV nr. 1/2022 - ble sendt på mail til alle medlemmer den 20/2. Denne gang med ny redaktør Marthe Glad Munch-Møller.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Hvorfor gå over bekken etter vann for å skaffe seg kjæreste og ektefelle! - sier Erik Odgaard og forteller om sin egen familie som valgt både det ene og det andre.

Historielaget er nå blitt 2 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 2. årgang. Det er mange artige artikler som du kan hygge deg med i julen. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Veldig hyggelig å kunne møtes igjen fysisk. Denne gangen på Asylet, Grønland 28. Godt oppmøte og tid til litt prating og bli kjent med hverandre. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen fortalte om oppvekst på Tøyen og mennesker fra området.

Endelig kunne Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag holde et medlemsmøte innendørs. Det foregikk på Grønlands gamle politistasjon som nå er IKM/Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Mange fremmøtte og hyggelig stemning. Les mer.

Her er årets niende historiebrev fra EGT historielag. Her kan dere blant annet lese om Nullmeyergården, bakgården i Grønlands politistasjon og

Mon tro hvor mange opprinnelige dører eller porter som fremdeles finnes i historielagets områder? Vet du om noen? Finnes det i det hele tatt noen rester av dette igjen? Hvis svaret er ja, er det da mulig å «redde» dem?