Aktiviteter

VÅR DAG for historielaget i forbindelse med Frivillighetens år 2022 ble holdt på Tøyen Torg. Masse hyggelig mennesker var innom og ungene koste seg med klinkekuler, hesteskokasting, quiz og selvsagt litt søtt på pinne. De voksne tittet på fotoutstillingen og drakk kaffe. Det ble også flere nye medlemmer til historielaget. - - - Og se hvem vi også fikk besøk av. Ingen ringere enn Kai-Samuel som er med i TV-programmet "Ukjent arving", og som jeg tror hele Norge følger med på i disse dager.

En sommer er snart over og det er tid for nytt Historiebrev. Les om Monradsgate og mannen bak navnet. Kneipbrødfabrikken på Tøyen har sin historie liksom Barneasylet i Sørligata. Etter byvandringen i Grønlandskvartalet har vi også skrevet enda mer om arkitekten Wilhelm von Hanno. Og visste du ha vi har så mange plasser i området vårt? Foto fra Teaterplassen, Karin Arnesen.

I gamle dager kalte vi det Tøyenhaven og det var en oase i en ellers tett befolket bydel med mye skrantne boliger og alt for mange opparbeidede friområder. I dag er det en av byens perler og tiltrekker seg folk i alle aldre fra hele byen, landet og utlandet. Botaniker Kristine Bjureke tok oss med rundt både innendørs og utendørs i et til tider svært ustabilt vær, men du verden hva vi likevel fikk oppleve.

Sommerens nyhetsbrev er nå sendt alle våre medlemmer. Her er bilde fra 1917 av Paulsenkaia, oppkalt etter Køla-Pålsen. Du kan printe ut nyhetsbrevet fra en pdf-fil som du finner under menyen NYHETSBREV. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket.

Gamle brev kan være rene skatteskister. I 1912 satt Pauline Ruud i Motzfeldtsgate 18 og skrev et langt brev til sin datter i Amerika. Det handlet om en særdeles begivenhetsrik santkhansaften for familien på Kristiania-fjorden. Det var svært populært med båt også den gang, men fremdriften var det menneskelig muskler som sørget for. Hele familien fylte robåten kledd i dress og lange skjørt. Turen gikk fra Frognerkilen til Lindøya hvor "katastrofen" skjedde. Lindøya hadde ikke hyttebebyggelse den gang, men den kvelden fylte båtfolket svabergene. Det ble en fuktig kveld spesielt for Pauline. Men det skal oldemoren til Erik Odegaard ha, - hun skildret kvelden i detalj og stor humor. Her kommer brevet og mange artige private bilder.

Byvandring i hjertet av Grønland er jo nødt til å bli fantastisk interessant. Når man i tillegg er så heldig å ha fått selveste byantikvaren, Janne Wilberg, til å lose oss rundt mens hun kunnskapsrikt og entusiastisk fortalte om bygningshistorie og skolehistorie kan det ikke bli bedre. Her er et et referat fra turen som dekker noe av alt som ble fortalt.

Det ble et interessant foredrag i form av en samtale mellom de to foredragsholderne. Zara Vigardt er kulturhistoriker og spesielt interessert i det kriminelle miljøet i Vaterland og Geir Tandberg Steigan, er forfatter som har skrevet både om arkitekturhistorie og har en spesiell forkjærlighet for kart generelt og Vaterland spesielt. Det er skrevet mye om emnet og det har oppstått mange myter, men våre foredragsholdere hentet sitt stoff i stor grad fra de offentlige arkivene og hadde funnet frem mange ukjente bilder.

Sammen med Calmeyers gate i Hausmannkvartalet og Bjerregaards gate er Lakkegata blant de gater/veier i Norge som ble hardest rammet under det norske Holocaust målt i antall drepte. Høsten 1940 bodde det i alt 18 jøder i Lakkegata. 11 av disse bodde i Lakkegata 71, 6 i Lakkegata 15 A og den siste i Lakkegata 17. Bare den eldste av de 18, Sara Gordon i Lakkegata 71, unnslapp da hun led en naturlig død i 1941. Av de øvrige 17 var 16 med på deportasjonen av jødene med D/S Donau 26. november 1942 som skulle føre dem til Stettin og derfra videre til Auschwitz med tog. Den siste, en tysk-jødisk flyktning Edith Raphael, ble først sendt til Auschwitz tre måneder senere med skipet M/S Gotenland. Ingen av de 17 overlevde krigen – de fleste ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Les den grusomme historien i artikkelen «Holocaust i Lakkegata» i Oslo om hva som skjedde med jødene som bodde eller på annen måte hadde nær tilknytning til Lakkegata under krigen på historielagets hjemmesider.

Det nyeste Historienytt ble sendt til medlemmene for en uke siden.

Vi hadde denne gangen valgt å slå sammen både årsmøte for 2022 og medlemsmøte i april. På medlemsmøtet kom forfatter Bjarte Breiteig og fortalte om sin siste bok "Tøyeneffekten". Mer om begge møtene finner du her.

Det ble et godt besøkt medlemsmøte. Litt oppdatering fra diverse prosjekter og forberedelsene til årsmøtet i april. Hovedtema denne dagen var imidlertid om fabrikkjenta Margit Pryser, født Hansen, som bodde i Heimdalsgata 26, populært kalt Nr. 13 etter Rudolf Nilsens berømte dikt. Du finner et kort referat og linker til flere dokumenter i artikkelen under.

Nytt HISTORIEBREV nr. 1/2022 - ble sendt på mail til alle medlemmer den 20/2. Denne gang med ny redaktør Marthe Glad Munch-Møller.