Artikler

Mars-utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om lærer Wilson på Tøyen skole, Oslo Folkerestauranter, gartner Siebke, Cirkus Arnardo og ikke minst gatekamper på Tøyen og Kampen i 1950-årene. Foto: Klasse 7ag i 1963 på Tøyen skole og lærer Jacob Wilson

Her på hjemmesidene våre finner du en litteraturliste under Lokalhistorie/Littertur og kilder. Det er bøker med emner fra våre områder eller om Oslo/Kristiania hvor områdene er omtalt. En av bøkene er ASYLET og som jeg nettopp har lest. Ikke nettopp verdenslitteratur, men du verden for artig lesning. Du finner litt mer om boken og forfatteren, Elias Kræmmer, her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om professorer som ble begunstiget med løkker og friområdet Ola Narr med sommer- og vinteraktiviteter for ungene i området. Ja til og med skihopping 17. mai! Gamle bilder og anekdoter fra skoletiden for 60 år siden. Foto: Utsikt fra Ola Narr over Tøyen 2020. K. Arnesen

Her er den siste av de tre uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - I fire generasjoner har Madina Sweets solgt godteri til søtsugne mennesker. Først i Pakistan, så på Tøyen.

Her fortsetter den uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - Det har alltid vært mange butikker i Tøyengata. Da gata ble sperret med bom, ble det vanskelig å drive møbelforretning for familien Ødegaard. Og så litt om byfornyelsen.

Det er få nordmenn fra 2. verdenskrig hvis navn vekker mer avsky enn Henry Rinnan og hans bande, selv i dag 75 år etter frigjøringen. Det var først under korona-nedstengningen i mars fjor at jeg ble klar over at Henry Rinnan selv hadde et hemmelig møte med den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo i en gråbeingård på Tøyen høsten 1942. Her opererte han som den trønderske motstandsmannen «Olav Wist» som ønsket et samarbeid med motstandsbevegelsen på Østlandet. Det pirret min nysgjerrighet til å finne ut hvordan møtet hadde kommet i stand og ikke minst hva som videre skjedde som følge av møtet. Både forspillet og etterspillet var mye mer intrikat og overraskende enn jeg hadde sett for meg.

Det er mye historikk å hente fra områdene våre, både kjente og ikke så kjente saker. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. Gled dere for her er det mye både morsom og uhøytidelig lesning. Frøst ute er en historie om Kiellands fabrikker - der hvor Laban ble "født".

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Foto politimester Kristian Welhaven, ukjent fotograf, Oslo Museum.

Vi skal tilbake til 1884 hvor Eriks oldemor, Pauline Ruud, skriver nok et brev til sin mor. Dette er fra en periode hvor innflyttingen fra landsbygda til Kristiania eskalerte og det var viktig for mange å holde kontakten med de der hjemme. Oldemor Pauline gir oss innblikk i dagliglivet både i byen og der hun kommer fra. Man måtte flytte på bestemte dager og hun nevner at man ved arveoppgjør opplever at skifteretten skal ha et så høyt gebyr at det trolig blir lite til overs til arvingene. Og så forteller hun om det grusomme som skjer i byen. I tillegg skriver Erik om ulykkelig kjærlighet, "stortingsmadamen" og bakgrunnen for Ibsens "Per Gynt". Foto: Utsikt mot vest og Fjerdingen med Trefoldighetskirken i bakgrunn. Oslo Museum.

Vil du gi oss din støtte? Vi har nå fått registrert historielaget hos Norsk Tipping og er svært takknemlig om du velger å støtte oss. 7% av spilleinnsatsen går da til historielaget.

Visste du at det fins en museumsleilighet i Tøyengata 38? Bli med inn og se hvordan arbeiderne i området bodde for 100 år siden! Kanskje kjenner du igjen noe besteforeldrene og oldeforeldrene dine hadde hjemme hos seg? Kanskje har du lyst til å ta med familien eller venner til Tøyen-området, gå en tur i Botanisk hage eller bare rusle rundt og avslutte med et hyggelig måltid på en av de lokale spisestedene. Du kan avtale tid for en visning og det koster ikke all verden. Foto fra 1995, Rune Aakvik. Oslo Museum

Det har alltid vært viktig for mange og holde kontakten med familien. Ofte ble det ikke så mye tid til å sette seg ned for å skrive brev ellers i året, men til høytidene var det viktig å huske på hverandre. Her er julebrev fra Kristiania til Follebu skrevet av en pike på ti år som bl.a. kan fortelle om skøytebanen på Vahls plass, eller Rudolf Nilsens plass som den heter i dag.

Noen ganger er det bare godt å kunne føle fysisk på det man vil lese. Vi har laget et magasin hvor det er blitt en god blanding av historier både fra gamle dager og vår egen tid. Det er sendt til alle våre medlemmer og har du ikke mottatt det så ta kontakt.

Alf Næsheim var norsk akvarellmaler og tegner. Har du fulgt oss på Facebook i 2020 har du sett flere av hans tegninger og små fortellinger om kjente bygninger i historielagets områder. De er tatt fra hans bokserie "Kristiania i Oslo". Vi vil fortsette å publisere flere av disse fremover på våre Facebook-sider. Næsheim tegnet for mange av de store avisene, samlet mye historikk og han gikk grundig til verks. Du kan lese mer om han her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Bildet fra Baker Karl P. Nordby, 1966, foto: Kari Paulsen/Oslo Museum.

Vil du få et autentisk tidsbilde kan du lese i detalj om et bryllup for snart 140 år siden. Hvordan foregikk det? Turen til kirken, hva hadde de på seg, hva ble servert og ikke minst, hvilke gaver vanket det? Les brevet som bruden sendte til sin mor. Som så mange på den tiden var det ingen selvfølge å kunne delta når barna giftet seg.

Også i vårt historielags område er det nedfelt mange snublesteiner. Det er minnesmerker overofrene for nazismen under andre verdenskrig. Deres liv berørte også våre forfedre. Her kan du lese historien om de to jødepikene Hanna og Lilly som bodde i Lakkegata/Jens Bjelkes gate, deres familie og deres skjebner. Mye materiale er nå blitt digitalisert og offentliggjort, og slik har historielagets styremedlem Erik Odgaard klart å rekonstruere en del av historien.

Nå skapes det kunsthistorie i bydelen vår. Viktor Gjengaard tok gruppen med rundt og fortalte om kunstnerne, valg av motiver, hvordan «får de det til» og ikke minst hvordan det har påvirket miljøet i området. Det startet omtrent for 10 år siden og etter hvert ble aktiviteten en del av Tøyen-løftet hvor man inviterte inn gatekunstnere fra hele verden.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo viste i 2020 en fotoutstilling. Den baserte seg på private bilder tatt på 1960-70 tallet av en av ungdommene i en ungdomsgjeng fra Enerhaugen.

Kampen Janitsjarorkester ble stiftet i Sigurdsgate 5 på Tøyen. Kampen Janitsjarorkester fylte 90 år 10.september 2019. Det ble stiftet 10.september 1929 av Rolf Letting og unge gutter fra området. Kampegutta har med sin stolthet og svingende musikkstil spredt glede i Oslo og resten av Norge i alle disse årene. Orkesteret fikk Oslo Bys Kunstnerpris 1995.

Da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet, var mor og jeg ofte på besøk i Motzfeldtsgata 18 (bare kalt «Atten» i min familie) der min morfars nære familie hadde bodd siden 1907.

Boforholdene i området vårt var mange steder hva man ville kalle tarvelige, trangbodd og lite lys og luft. Men noen ildsjeler bidro til at barn og gamle komme seg ut til sol, natur og gode opplevelser. En av dem var Inga Bjørnson, niese til Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1852 mente byens myndigheter at det knapt var noe som hadde en «heldigere moralsk Indvirkning» på arbeiderne enn flerstemt sang. Derfor fikk kordirigenten Peder Dybdahl offentlig støtte til sin musikalske innsats på Enerhaugen.