Artikler

Dansehallen «Frysjuhall» i Grønland 7, og Frelsesarmeens første hovedkvarter i Norge, i Grønland 9, lå «skulder mot skulder» ved Grønlands torg. Kampen om sjelene - og om brennevinet, og dansen - var intens. Her blir det noen glimt fra kampens hete, i form av historier fra folk fra Enerhaugen, Grønland og Tøyen. Og fra Frelsesarmeen. En av Norges største «slagere», fra før grammofonens tid - «Tjukkmarjagutten» - handlet om en dans med påfølgende slag - nettopp her.

Ja, hvordan var det å være JENTE på 1950- og 60-tallet? Vårt sportsengasjerte medlem Kari Berg Østberg gir dere her en glitrende god liten introduksjon til sitt liv og sin familiens liv på denne tiden. Her får dere Del 1 sammen med private bilder fra hennes album. Og dette livet var preget av idrett. Hun har lovet oss å skrive også hvordan det var å være KVINNE på 70-, 80- og 90-tallet både som medlem og tillitsvalgt. Det gleder vi oss til å høre mer om i Del 2.

Nå er det tid for ut i solen og opp i trærne. Bli med på den populære stolpejakten i historielagets område - og så kan du samle poeng. Vi har inngått et samarbeide med stolpejakt-organisasonen og supplert dem med diverse historiske fakta. Ja det ble så mange forslag fra oss at det er nok for tekst til stolper neste år også.

Det var kjølig, men opphold og 25 interesserte deltakere fikk vite mer om Arbeidermuseet som har 10-års jubileum av daglig leder Gro Røde. Deretter trakk vi utendørs og Bernt Bølviken, historiker og medlem av historielaget ledet oss over Beierbrua og Hjulafossen som suste under oss.

I dette og neste nyhetsbrev blir det satt spesielt fokus på Tøyenområdet. Det blir artikler om Tøyen generelt, Tøyen hovedgård, Tøyen botaniske hage og ikke minst om Maria Schøller som kalte seg «Dame de Tøyen». Schübelers gate er liten, men mangler ikke historie. Idrettshistoriegruppa samler stadig mer materiale og denne gang er det fotball som gjelder, - del 1 og del 2 kommer i neste utgave. Det er intervju med nestleder og en artikkel om eiendommer i vårt område som det står strid om. Vil du printe ut finner du en pdf-fil nederst på siden.

Dette er rent som en detektivhistorie fra virkeligheten. Våren 2021 la vi ut en historie om et likfunn i Akerselva i juni 1943. Funnet fikk store konsekvenser for Milorg Øst i Oslo der en rekke sentrale personer ble arrestert av Gestapo hvorav flere ble henrettet høsten samme år. To familier ble spesielt rammet av det som skjedde, begge med adresse Heimdalsgata 27B. Da forrige versjon av artikkelen ble skrevet, var det uklart hvem som hadde tatt livet av personen som ble funnet i Akerselva. Var det et mord eller en likvidasjon, dvs. en nødvendig handling for å kvitte seg med en farlig angiver? Høsten 2022 kom identiteten av den som stod bak likvidasjonen for dagen gjennom Eirik Veums bok om likvidasjonene utført av den norske motstandsbevegelsen under krigen. Forfatteren av artikkelen fra 2021, Erik Odgaard, ble også kontaktet av en nevø av den drepte som hadde mer informasjon om den avdøde. Les den oppdaterte (og trolig endelig oppklarte) versjon av saken. Det er en lang artikkel så vi har lagt til nederst på siden en pdf-fil du kan printe ut.

Årets første nyhetsbrev er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Arne Kristiansen, intervjuet. Du finner ellers en artikkel om Heibergløkka, litt om sport fra Idrettshistoriegruppa og hvordan det var å gå på skiskole på Ola Narr. I 1919 var det ildebrann på Grønland og selveste Edv. Munch ville forevige det. Litt mer gatehistorie - denne gang om Jens Bjelkes gate. Vi minner om de 5 fine artiklene om Rudolf Nilsen og nok et klipp fra Facebook-siden Tigerstaden. Du finner det også på hjemmesiden vår under NYHETSBREV. https://egt-historielag.no/nyhetsbrev/

Denne gangen kombinerte vi årsmøte og medlemsmøte. Styreleder åpnet med å fortelle at vår kasserer Steinar Fløtberget var gått bort. Forsamlingen mintes han med1 minutts stillhet. Olav Fossbakken presenterte boken om Hersleb skole i anledning av 100-års jubileet og takket for samarbeide. Styreleder deltok på jubileums- og lanseringsmøte på skolen dagen etter. Deretter ble det 3 korte foredrag om kvinner som hadde bodd og virket i historilagets område.

Fotball har de siste 100 årene vært en av de idrettene i Norge som har favnet bredest. I løypemelding 2023/01 skriver Idrettshistoriegruppa om dette, men hvor var kvinnene? Vi har funnet en morsom og interessant artikkel i medlemsavisen St. Hallvard til foreningen Oslo Byes Vel (de som setter opp de blå skiltene). Ellers var det nok mest vanlig at kvinnene i mange år i vesentlig grad sto for supporter-virksomheten i klubbene med kaffe- og matservering. Men se på fotball-jentene i dag - de imponerer.

Johnny Vaaga kaller seg trikke-nerd og det med rette. Han tok oss gjennom nesten 150 år med trikke-historie og la spesielt vekt på hva som hadde skjedd i historielagets del av Kristiania/Oslo. Det gikk fort - i trikke-svingene - for å få med alt han hadde på hjertet. Men underholdende var det siden han i tillegg til trikke-fakta flettet inn Oslo- og EGT-historie hele veien. I tillegg har han gitt oss hele bildepresentasjonen og kopi av heftet han delte ut som filer vi har vedlagt nederst på siden.

Haugianismen satte viktige spor i vårt område hvor det skjedde både en religiøs og politisk vekkelse på 1800-tallet. Grønland ble et slags episenter hvor disse to bevegelsene støtte sammen og det var epokegjørende for utviklingen av det norske samfunnet.

Grete Letting er oppvokst i Sigurds gate 5 på Tøyen. Etter krigen var dette området kalt Nedre Kampen og hun definerer seg i dag også om Kampe-jente. Hun arbeider med en bok om barnas oppvekstmiljø og foreldregenerasjonens innsats rundt 1950-årene.

Styremedlem Erik Odgaard har fordypet seg i arbeiderdikteren Rudolf Nilsen. Du kan glede deg til 5 artikler som forteller mange sider ved denne dikteren som levde og virket over en så kort periode, men som likevel har satt så dype spor etter seg. Han omtales, leses og synges også i vår tid, snart 100 år etter at han døde. Her kommer første del av historien.

Historielaget hadde et meget interessant og godt besøkt møte på Jødisk museum. Det var to foredragsholdere. Faglig leder ved Jødisk Museum Mats Tangestuen tok for seg det store bildet mens styremedlem Erik Odgaard i EGT-historielag gikk nærmere inn på hva som skjedde med jødene på Enerhaugen, Grønland, Tøyen og Vaterland/Fjerdingen.

Historielaget er nå blitt 3 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 3. årgang. Her er et stort sortiment av interessante artikler som du kan hygge deg med i mørke kvelder. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Jørn-Kr. Jørgensen er redaktør for historielagets medlemsmagasin "Historiesus" som sendes ut i november. De to første årene var han i tillegg redaktør for nyhetsbrevene "Historiebrev" som kom ut hver måned. Varamedlem i styret er han også. Jørn er en mann som har skrevet hele sitt liv, men liker også å filosofere over livet og menneskene. Dette er en artikkel han har skrevet i boken "Notater" som kom ut i år. Vi synes dette lille notatet derfra passet godt inn i det historielaget og våre medlemmer er opptatt av.

Du har sikkert lagt merke til at det finnes en del "snublesteiner" rundt om i Oslo. Disse markerer hvor menneskene med jødisk bakgrunn bodde og som døde i tysk fangenskap under siste verdenskrig. Styremedlem Erik Odegaard har fanget opp historien til en del av de om bodde i våre bydeler. Det er en mørk del av Norges-historien, men den må ikke bli glemt. Erik har skrevet flere artikler som du finner på historielagets hjemmesider. Han har også kontaktet Jødisk Museum og vi er invitert dit for å høre om dette 22/11 2022. Dette er historien til de 4 personene som nå for sin minnestein. Foto: Jødisk Museum. NB! Det kommer i november en invitasjon til å delta i pussing av stenene.

Vi er vel den eneste bydelen som kan skryte av å ha et brannmuseum. Det er ganske lite og derfor overkommelig, men svært innholdsrikt - og ikke minst svært populært hos barn. Vi var imidlertid så heldige at vi fikk en omfattende innføring i brannen og brannslokningens historie som naturlig nok inneholder stor dramatikk. Ta en titt på referatet og ikke minst det innholdsrike foredraget som du finner i form av en pdf-fil nederst på siden.

Heter det Hersleb skole eller Herslebs skole med s? Det var delte meninger, men det var nok de fleste som sa navnet uten s til slutt. En tid het det Hersleb videregående skole og opp til nylig ville man kalle seg H20 VGS. Men så fikk vi fra en lærer i salen vite at man har bestemt at nå skal den hete Sentrumskolen Hersleb. Du kan lese mer i selve referatet. Powerpointen finner du som en vedlagt pdf-fil nederst på siden for referatet.

Oslo var Europas hurtigst voksende hovedstad i siste halvdel av 1800-tallet, og bedre tider i kombinasjon med murtvangen førte til bygging i mur for alvor skjøt fart. Begrepet «murtvang» dukket først opp ifm. gjenoppbyggingen av Christiania etter bybrannen i 1624, men dispensasjoner for fortsatt oppføring av trehus ble gitt helt fram til Stortinget vedtok «Murtvangsloven» 19. mai 1904. Mye av denne murbebyggelsen er relativt godt bevart, også i vårt område og er viktige kulturminner. Murgårdene har stått i over 100 år, og de kan stå i 100 år til.

Her fortelles historien og skjebnen til den siste av de 17 jødene fra Lakkegata, den tyskjødiske flyktningen Edith Raphael i Lakkegata 17. Hennes skjebne var beseglet da Gestapo på julaften ringte på leiligheten der hun bodde sammen med sin samboer, den tyske flyktningen Hans Holm og deres datter Inger på tre måneder. Les den gripende historien om de tre familiemedlemmene på våre hjemmesider i artikkelen «Postkortet fra Auschwitz.»

Du kan glede deg over praktfulle høstfarger ute og så kan du hygge deg meg artig historielesning inne. Nyhetsbrevet er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Svein Stabekk, intervjuet. Du finner en litt mer inngående artikkel om Enerhaugen, litt om Jens Evensen fra Grønland, nabolaget til Sars’ gate, portnerboligene på Tøyen og klipp fra Facebook-gruppa Tigerstaden og andre Oslo-historier. Omtale av siste boken til Jørn-Kr. Jørgensen som er redaktør for magasinet vårt «Historiesus» hvilket er like rundt hjørnet.

VÅR DAG for historielaget i forbindelse med Frivillighetens år 2022 ble holdt på Tøyen Torg. Masse hyggelig mennesker var innom og ungene koste seg med klinkekuler, hesteskokasting, quiz og selvsagt litt søtt på pinne. De voksne tittet på fotoutstillingen og drakk kaffe. Det ble også flere nye medlemmer til historielaget. - - - Og se hvem vi også fikk besøk av. Ingen ringere enn Kai-Samuel som er med i TV-programmet "Ukjent arving", og som jeg tror hele Norge følger med på i disse dager.

En sommer er snart over og det er tid for nytt Historiebrev. Les om Monradsgate og mannen bak navnet. Kneipbrødfabrikken på Tøyen har sin historie liksom Barneasylet i Sørligata. Etter byvandringen i Grønlandskvartalet har vi også skrevet enda mer om arkitekten Wilhelm von Hanno. Og visste du ha vi har så mange plasser i området vårt? Foto fra Teaterplassen, Karin Arnesen.

I gamle dager kalte vi det Tøyenhaven og det var en oase i en ellers tett befolket bydel med mye skrantne boliger og alt for mange opparbeidede friområder. I dag er det en av byens perler og tiltrekker seg folk i alle aldre fra hele byen, landet og utlandet. Botaniker Kristine Bjureke tok oss med rundt både innendørs og utendørs i et til tider svært ustabilt vær, men du verden hva vi likevel fikk oppleve.

Sommerens nyhetsbrev er nå sendt alle våre medlemmer. Her er bilde fra 1917 av Paulsenkaia, oppkalt etter Køla-Pålsen. Du kan printe ut nyhetsbrevet fra en pdf-fil som du finner under menyen NYHETSBREV. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket.

Gamle brev kan være rene skatteskister. I 1912 satt Pauline Ruud i Motzfeldtsgate 18 og skrev et langt brev til sin datter i Amerika. Det handlet om en særdeles begivenhetsrik santkhansaften for familien på Kristiania-fjorden. Det var svært populært med båt også den gang, men fremdriften var det menneskelig muskler som sørget for. Hele familien fylte robåten kledd i dress og lange skjørt. Turen gikk fra Frognerkilen til Lindøya hvor "katastrofen" skjedde. Lindøya hadde ikke hyttebebyggelse den gang, men den kvelden fylte båtfolket svabergene. Det ble en fuktig kveld spesielt for Pauline. Men det skal oldemoren til Erik Odegaard ha, - hun skildret kvelden i detalj og stor humor. Her kommer brevet og mange artige private bilder.

Byvandring i hjertet av Grønland er jo nødt til å bli fantastisk interessant. Når man i tillegg er så heldig å ha fått selveste byantikvaren, Janne Wilberg, til å lose oss rundt mens hun kunnskapsrikt og entusiastisk fortalte om bygningshistorie og skolehistorie kan det ikke bli bedre. Her er et et referat fra turen som dekker noe av alt som ble fortalt.

Det ble et interessant foredrag i form av en samtale mellom de to foredragsholderne. Zara Vigardt er kulturhistoriker og spesielt interessert i det kriminelle miljøet i Vaterland og Geir Tandberg Steigan, er forfatter som har skrevet både om arkitekturhistorie og har en spesiell forkjærlighet for kart generelt og Vaterland spesielt. Det er skrevet mye om emnet og det har oppstått mange myter, men våre foredragsholdere hentet sitt stoff i stor grad fra de offentlige arkivene og hadde funnet frem mange ukjente bilder.

Sammen med Calmeyers gate i Hausmannkvartalet og Bjerregaards gate er Lakkegata blant de gater/veier i Norge som ble hardest rammet under det norske Holocaust målt i antall drepte. Høsten 1940 bodde det i alt 18 jøder i Lakkegata. 11 av disse bodde i Lakkegata 71, 6 i Lakkegata 15 A og den siste i Lakkegata 17. Bare den eldste av de 18, Sara Gordon i Lakkegata 71, unnslapp da hun led en naturlig død i 1941. Av de øvrige 17 var 16 med på deportasjonen av jødene med D/S Donau 26. november 1942 som skulle føre dem til Stettin og derfra videre til Auschwitz med tog. Den siste, en tysk-jødisk flyktning Edith Raphael, ble først sendt til Auschwitz tre måneder senere med skipet M/S Gotenland. Ingen av de 17 overlevde krigen – de fleste ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Les den grusomme historien i artikkelen «Holocaust i Lakkegata» i Oslo om hva som skjedde med jødene som bodde eller på annen måte hadde nær tilknytning til Lakkegata under krigen på historielagets hjemmesider.

Det nyeste Historienytt ble sendt til medlemmene for en uke siden.

Vi hadde denne gangen valgt å slå sammen både årsmøte for 2022 og medlemsmøte i april. På medlemsmøtet kom forfatter Bjarte Breiteig og fortalte om sin siste bok "Tøyeneffekten". Mer om begge møtene finner du her.

Det ble et godt besøkt medlemsmøte. Litt oppdatering fra diverse prosjekter og forberedelsene til årsmøtet i april. Hovedtema denne dagen var imidlertid om fabrikkjenta Margit Pryser, født Hansen, som bodde i Heimdalsgata 26, populært kalt Nr. 13 etter Rudolf Nilsens berømte dikt. Du finner et kort referat og linker til flere dokumenter i artikkelen under.

Nytt HISTORIEBREV nr. 1/2022 - ble sendt på mail til alle medlemmer den 20/2. Denne gang med ny redaktør Marthe Glad Munch-Møller.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Hvorfor gå over bekken etter vann for å skaffe seg kjæreste og ektefelle! - sier Erik Odgaard og forteller om sin egen familie som valgt både det ene og det andre.

Historielaget er nå blitt 2 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 2. årgang. Det er mange artige artikler som du kan hygge deg med i julen. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Veldig hyggelig å kunne møtes igjen fysisk. Denne gangen på Asylet, Grønland 28. Godt oppmøte og tid til litt prating og bli kjent med hverandre. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen fortalte om oppvekst på Tøyen og mennesker fra området.

Endelig kunne Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag holde et medlemsmøte innendørs. Det foregikk på Grønlands gamle politistasjon som nå er IKM/Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Mange fremmøtte og hyggelig stemning. Les mer.

Her er årets niende historiebrev fra EGT historielag. Her kan dere blant annet lese om Nullmeyergården, bakgården i Grønlands politistasjon og

Mon tro hvor mange opprinnelige dører eller porter som fremdeles finnes i historielagets områder? Vet du om noen? Finnes det i det hele tatt noen rester av dette igjen? Hvis svaret er ja, er det da mulig å «redde» dem?

Endelig var det mulig å arrangere noe for medlemmene våre igjen. Vi hadde fått tak i Truls Aslaksby som er kunst/arkitekthistoriker og har arbeidet 22 år hos Oslo Byantikvar. Han har skrevet bøker om Oslo bys bebyggelseshistorie og er spesialist på vårt område. Det ble en svært interessant rundtur med deltakere som hadde tilknytning til området både i dag og noen med lang tid tilbake. Her er et utvidet referat om det vi så under veis.

På 1980-tallet var det mye som foregikk i Grønlandsområdet. Bl.a. ble det stiftet en beboerforening for Grønland/Nedre Tøyen. Mye har skjedd siden den gang og noe av dette kan vi nå dokumentere fra en rekke utgaver av deres tidsskrift.

En gang leste man fremtiden i hendene og noen levde av det. De til og med rykket inn en annonse for å tiltrekke seg kunder. Se den i september-utgaven av Historienytt.

Endelig er det mulig å arrangere noe igjen for våre medlemmer. Historielaget inviterer til byvandring med Truls Aslaksby på Grønland og Nedre Tøyen Torsdag 23. september 2021 kl 18.00. Mer info under om tid, sted og påmelding.

Sommeren er på hell og augustutgaven av Historiebrev er nå sendt til alle medlemmene.

Dette ikoniske borettslaget kunne feire 50 års jubileum og det har altså allerede blitt «gammelt». Heftet som ble laget inneholdt bl.a. en artikkel skrevet av Anne-Kristine Kronborg som i dag er arkitekthistoriker og ansatt i OBOS. Hun har kalt artikkelen «Fra tømmer og plank til tegl og betong».

Akerselva er et naturlig skille mellom det historielaget kaller sitt primærområde, Enerhaugen, Grønland og Tøyen og det vi kaller vårt sekundærområde, Vaterland og Fjerdingen. Vaterlands bru har i hele byens historie vært selve hovedinngangen til byen etter at Christian IV flyttet byen i 1624. På grunn av koronaen var det lenge usikkert om vi kunne ha at arrangement, men endelig begynte Oslo å kunne åpnes opp igjen og historielaget kunne arrangere denne utflukten. Du finner en mengde flere bilder på våre Facebook-sider. Her følger en liten personlig rapport.

Juni, sommerutgaven, er nå klart og sendt på mail til alle medlemmer. Det handler litt «kampen» om hva som skulle være Tøyen og hva som skulle være Kampe og bilbrann utenfor Smedgt 25. Sørli plass vet man hvor er, men ingen har det som sin adresse. En liten oppsummering av hva styret har gjort 1. halvår 2021 og en oppfordring til å deg en tur eller flere i sommer rundt i området Enerhaugen, Grønland og Tøyen.

I år er det 60 år siden den første kvinnelige prest ble ordinert, men det er 100 år siden den første milepælen ble nådd. Det skjedde 24. april 1921 i Grønland kirke da en kvinne for første gang slapp til på en prekestol i en norsk kirke. Marta Steinsvik prekte i en hel time for en til trengsel fullsatt kirke. Teksten var om Thomas tvileren.

Personen har både kniv- og skuddsår. Det blir en sak for kriminalpolitiet som etter en obduksjon og åstedsundersøkelse identifiserer den unge mannen som Alf Gran. Kriminalpolitiet involverer Gestapo som lanserer en teori om at mannen har blitt likvidert av motstandsbevegelsen, i dette tilfelle den kommunistiske motstandsbevegelsen. Årsaken skulle ha vært at han hadde fått kalde føtter og ønsket å trekke seg ut av arbeidet med å spre illegale aviser. Det lyktes imidlertid ikke der og da å finne den eller de som stod bak likvideringen.

Mars-utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om lærer Wilson på Tøyen skole, Oslo Folkerestauranter, gartner Siebke, Cirkus Arnardo og ikke minst gatekamper på Tøyen og Kampen i 1950-årene. Foto: Klasse 7ag i 1963 på Tøyen skole og lærer Jacob Wilson

Her på hjemmesidene våre finner du en litteraturliste under Lokalhistorie/Littertur og kilder. Det er bøker med emner fra våre områder eller om Oslo/Kristiania hvor områdene er omtalt. En av bøkene er ASYLET og som jeg nettopp har lest. Ikke nettopp verdenslitteratur, men du verden for artig lesning. Du finner litt mer om boken og forfatteren, Elias Kræmmer, her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om professorer som ble begunstiget med løkker og friområdet Ola Narr med sommer- og vinteraktiviteter for ungene i området. Ja til og med skihopping 17. mai! Gamle bilder og anekdoter fra skoletiden for 60 år siden. Foto: Utsikt fra Ola Narr over Tøyen 2020. K. Arnesen

Her er den siste av de tre uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - I fire generasjoner har Madina Sweets solgt godteri til søtsugne mennesker. Først i Pakistan, så på Tøyen.

Her fortsetter den uhøytidelige fortellingen om livet i Tøyengata. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie på 5 artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. - Det har alltid vært mange butikker i Tøyengata. Da gata ble sperret med bom, ble det vanskelig å drive møbelforretning for familien Ødegaard. Og så litt om byfornyelsen.

Det er få nordmenn fra 2. verdenskrig hvis navn vekker mer avsky enn Henry Rinnan og hans bande, selv i dag 75 år etter frigjøringen. Det var først under korona-nedstengningen i mars fjor at jeg ble klar over at Henry Rinnan selv hadde et hemmelig møte med den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo i en gråbeingård på Tøyen høsten 1942. Her opererte han som den trønderske motstandsmannen «Olav Wist» som ønsket et samarbeid med motstandsbevegelsen på Østlandet. Det pirret min nysgjerrighet til å finne ut hvordan møtet hadde kommet i stand og ikke minst hva som videre skjedde som følge av møtet. Både forspillet og etterspillet var mye mer intrikat og overraskende enn jeg hadde sett for meg.

Det er mye historikk å hente fra områdene våre, både kjente og ikke så kjente saker. I 2017 hadde den lokale nettavisen Vårt Oslo en serie artikler om Tøyengata. Forfatterne var Elisabeth Ulla Uksnøy og Pia Gellein som lagde artiklene i forbindelse med skoleoppgaver da de gikk på Oslo Met i 2016. Vi har vært så heldige at vi har fått til lov å gjengi disse på våre hjemmesider. Gled dere for her er det mye både morsom og uhøytidelig lesning. Frøst ute er en historie om Kiellands fabrikker - der hvor Laban ble "født".

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Foto politimester Kristian Welhaven, ukjent fotograf, Oslo Museum.

Vi skal tilbake til 1884 hvor Eriks oldemor, Pauline Ruud, skriver nok et brev til sin mor. Dette er fra en periode hvor innflyttingen fra landsbygda til Kristiania eskalerte og det var viktig for mange å holde kontakten med de der hjemme. Oldemor Pauline gir oss innblikk i dagliglivet både i byen og der hun kommer fra. Man måtte flytte på bestemte dager og hun nevner at man ved arveoppgjør opplever at skifteretten skal ha et så høyt gebyr at det trolig blir lite til overs til arvingene. Og så forteller hun om det grusomme som skjer i byen. I tillegg skriver Erik om ulykkelig kjærlighet, "stortingsmadamen" og bakgrunnen for Ibsens "Per Gynt". Foto: Utsikt mot vest og Fjerdingen med Trefoldighetskirken i bakgrunn. Oslo Museum.

Vil du gi oss din støtte? Vi har nå fått registrert historielaget hos Norsk Tipping og er svært takknemlig om du velger å støtte oss. 7% av spilleinnsatsen går da til historielaget.

Visste du at det fins en museumsleilighet i Tøyengata 38? Bli med inn og se hvordan arbeiderne i området bodde for 100 år siden! Kanskje kjenner du igjen noe besteforeldrene og oldeforeldrene dine hadde hjemme hos seg? Kanskje har du lyst til å ta med familien eller venner til Tøyen-området, gå en tur i Botanisk hage eller bare rusle rundt og avslutte med et hyggelig måltid på en av de lokale spisestedene. Du kan avtale tid for en visning og det koster ikke all verden. Foto fra 1995, Rune Aakvik. Oslo Museum

Det har alltid vært viktig for mange og holde kontakten med familien. Ofte ble det ikke så mye tid til å sette seg ned for å skrive brev ellers i året, men til høytidene var det viktig å huske på hverandre. Her er julebrev fra Kristiania til Follebu skrevet av en pike på ti år som bl.a. kan fortelle om skøytebanen på Vahls plass, eller Rudolf Nilsens plass som den heter i dag.

Noen ganger er det bare godt å kunne føle fysisk på det man vil lese. Vi har laget et magasin hvor det er blitt en god blanding av historier både fra gamle dager og vår egen tid. Det er sendt til alle våre medlemmer og har du ikke mottatt det så ta kontakt.

Alf Næsheim var norsk akvarellmaler og tegner. Har du fulgt oss på Facebook i 2020 har du sett flere av hans tegninger og små fortellinger om kjente bygninger i historielagets områder. De er tatt fra hans bokserie "Kristiania i Oslo". Vi vil fortsette å publisere flere av disse fremover på våre Facebook-sider. Næsheim tegnet for mange av de store avisene, samlet mye historikk og han gikk grundig til verks. Du kan lese mer om han her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Bildet fra Baker Karl P. Nordby, 1966, foto: Kari Paulsen/Oslo Museum.

Vil du få et autentisk tidsbilde kan du lese i detalj om et bryllup for snart 140 år siden. Hvordan foregikk det? Turen til kirken, hva hadde de på seg, hva ble servert og ikke minst, hvilke gaver vanket det? Les brevet som bruden sendte til sin mor. Som så mange på den tiden var det ingen selvfølge å kunne delta når barna giftet seg.

Også i vårt historielags område er det nedfelt mange snublesteiner. Det er minnesmerker overofrene for nazismen under andre verdenskrig. Deres liv berørte også våre forfedre. Her kan du lese historien om de to jødepikene Hanna og Lilly som bodde i Lakkegata/Jens Bjelkes gate, deres familie og deres skjebner. Mye materiale er nå blitt digitalisert og offentliggjort, og slik har historielagets styremedlem Erik Odgaard klart å rekonstruere en del av historien.

Nå skapes det kunsthistorie i bydelen vår. Viktor Gjengaard tok gruppen med rundt og fortalte om kunstnerne, valg av motiver, hvordan «får de det til» og ikke minst hvordan det har påvirket miljøet i området. Det startet omtrent for 10 år siden og etter hvert ble aktiviteten en del av Tøyen-løftet hvor man inviterte inn gatekunstnere fra hele verden.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo viste i 2020 en fotoutstilling. Den baserte seg på private bilder tatt på 1960-70 tallet av en av ungdommene i en ungdomsgjeng fra Enerhaugen.

Kampen Janitsjarorkester ble stiftet i Sigurdsgate 5 på Tøyen. Kampen Janitsjarorkester fylte 90 år 10.september 2019. Det ble stiftet 10.september 1929 av Rolf Letting og unge gutter fra området. Kampegutta har med sin stolthet og svingende musikkstil spredt glede i Oslo og resten av Norge i alle disse årene. Orkesteret fikk Oslo Bys Kunstnerpris 1995.

Da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet, var mor og jeg ofte på besøk i Motzfeldtsgata 18 (bare kalt «Atten» i min familie) der min morfars nære familie hadde bodd siden 1907.

Boforholdene i området vårt var mange steder hva man ville kalle tarvelige, trangbodd og lite lys og luft. Men noen ildsjeler bidro til at barn og gamle komme seg ut til sol, natur og gode opplevelser. En av dem var Inga Bjørnson, niese til Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1852 mente byens myndigheter at det knapt var noe som hadde en «heldigere moralsk Indvirkning» på arbeiderne enn flerstemt sang. Derfor fikk kordirigenten Peder Dybdahl offentlig støtte til sin musikalske innsats på Enerhaugen.