ARKITEKTUR I OSLO

En veiviser til byens bygningsmiljø.

Ole Daniel Bruun. Kunnskapsforlaget 2008.

 

Et utvalg av interessante bygninger innen Enerhaugen, Grønland og Tøyen området:

 

Akersbygda(1700-1850)

Tøyen Hovedgård, Trondheimsveien 23b  (nr. 205)

Våningshus på herskapsgård første gang beskrevet i 1721, delvis oppført på murt kjeller fra 1600-tallet. Hovedbygning med nytt tak 1779, murt forblending fjernet 1794. Bygning av panelt tømmer i to etasjer, halvvalmet mansardtak tekket med røde teglpanner. Rokokko karakter. Krysspostvinduer innsatt i siste halvdel av 1800-tallet. To sidefløyer i én etasje av tømmer. Fasader rabitzpusset 1779, smårutede louis-seize vinduer med innslag av nyere krysspostvinduer. Høye saltak dekket med røde teglpanner. Restaurert 2006-07 ark. Enerhaugen Arkitektkontor AS og Jens Treider. Den kjempemessige hestekastanjen foran fasaden fjernet. Vernet ved statlig direktiv. Ervervet 1812 av kong Fredrik 6, som samme år overdro den til Universitetet. Jordveien rundt gårdsanlegget utlagt til Botanisk have i 1820-årene.

Vestre portstuer.  Blyttsgate. Oppført i 1820-årene. To små empire bygninger av pusset tegl, halvvalmede tak tekket med røde takpanner. Restaurert rundt 1920 ark. Holger Sinding-Larsen. Den ene er nettstasjon for Viken energinett, den andre er ikke i bruk. Verneverdig statlig anlegg. 

Østre portstuer,Økernveien 20b. To små stuer av panelt tømmer med smårutede vinduer og saltak tekker med teglpanner. I bruk som kommunale boliger (2008).

 

Bellevue, Finnmarksgata 27  (nr 222)

Monumentalt våningshus opprinnelig oppført omkring 1825 for Heinrich Resch på del av Bergsløkken bak Kampens park. Panelt trebygning i to etasjer, høyt valmtak tekket med røde teglpanner. Smårutede vinduer. Louis-seize. I kommunalt eie fra 1898. Tilbakeført til opprinnelig utseende og innredet til barnehave 1956. Fredet.

 

 

Heibergløkken, Sørligata 54  (nr 225)

Bygningskompleks på en av Universitetets professorløker oppført i 1847 for professor Christen Heiberg, tilskrevet ark. Johan Nebelong. Våningshus mot vest av rappet tegl med framstikkende, stolpebåret tak over veranda; sidebygning mot øst med fasader av utmurt bindingsverk. Begge bygninger i to etasjer med lave saltak, tekket med røde teglpanner. Storrutede vinduer i nygotikk. Fløyene bundet sammen av svalgang i én etasje, åpen mot syd. Løkkebebyggelse med meget original utforming, en av de første bygninger i sveitserstil. Barnehave fra 1960-årene.

 

Grønland 28 "Asylet" (nr 246)

Kjøpmannsgård oppført 1740, sidefløy i 1798. Bygning i to etasjer med laftet tømmer og bindingsverk, annen etasje utkraget  en stokkbredde mot gaten. Fasade mot gaten senere forblendet med pusset tegl i ett plan. Tak tekket med røde teglpanner. Smårutede vinduer. Mot gårdsplass forseggjorte, åpne svalganger. Fredet.  Opprinnelig var bygningskomplekset av de største og fineste på Grønland. På 1700-tallet var det tinghus her, forbedringsanstalt og skole.

 

Brugata 14 (nr 247)

Rest av bondehandelsgård oppført omkring 1790. Bakbygning i to etasjer med fasade av utmurt bindingsverk. Smårutede vinduer. Høyt valmetak tekket med røde teglpanner. Nå bevertningssted. Spesialområde/bevaring.

 

 

Forstadsbebyggelse på Norsk Folkemuseum (nr 252)

Rødfyllgata 21 Vaterland. Bygård antakelig oppført i begynnelsen av 1700-tallet i halvannen etasje på høy kjeller; laftet tømmer med rappet fasade mot gaten, panelt mot gårdsrommet. Øverste etasje utkraget med sortglaserte takpanner på forsiden, røde teglpanner på baksiden. Krysspostvinduer innsatt omkring 1900, antakelig samtidig med butikkinngangen med utvendig trapp mot gaten. Interiøret med usedvanlig rikt utstyr av fyllingspaneler på vegger og i himlinger. Revet 1956, gjenreist 1995. Nå sparebankmuseum.

Smalgangen 5. Grønland. Våningshus antakelig oppført i siste halvdel av 1600-tallet. Tømmerbygning i halvannen etasje med saltak, fasade mot gaten panelt. Overetasjen krager en stokkbredde utover vegglivet i første etasje, vanlig forekommende på hus fra denne tiden, et trekk lånt fra samtidige bindingsverkshus. Smårutede vinduer. Revet 1918, gjenreist 1923.

Rødfyllgata 12 Vaterland. Bakbygning tilhørende en større bygård, antakelig oppført på midten av 1700-tallet. Utmurt bindinngsverk i to etasjer, åpen svalgang mot gårdsrommet. Saltak tekket med røde teglpanner. Smårutede vinduer 1700-tallet bevart i gatefasaden. Bygningen var blant de største bindingsverkshus i byen; opprinnelig lager i første etasje, boliger i annen etasje. Svalgang innebygget i første etasje og portrommet omgjørt til lukket gang med elegant glassdør i nyrokokko 1914, ark. Carl og Jørgen Berner. I Vaterland lå bygningen mot Elvegata, og var en del av  en stor eiendom som strakte seg gjennom hele kvarteret mellom Rødfyllgata og Elvegata. Revet 1955, gjenreist 1981-94, og innredet til verksteder for demonstrasjon av gamle håndverk.

Vognmannsgata 9 Vaterland. Bygning i en etasje, antakelig oppført sent på 1700-tallet. Fasader av pusset, utmurt bindingsverk, mansardtak tekket med røde teglpanner. Store opprutede butikkvinduer. Louis-seize. Opprinnelig verksted og butikkbygning, nå med interiør fra kolonialforretning i Pilestredet 55. Et av de få bevarte butikkskilt malt på glass. Revet 1961, gjenreist 1970-72.

Christian Kroghs gate 16 Fjerdingen. Våningshus antakelig oppført på 1700-tallet. Panelt tømmerbygning i én etasje med gavl mot gaten og svalgang på langsiden. Saltak tekket med røde teglpanner, den lave takvinkelen viser at opprinnelig tekking har vært gresstorv. Nyere smårutede vinduer av 1700-talls type. Stueinteriør med rokokko fyllingspaneler på vegger og i himling. Revet 1933, gjenreist 1971.

Flisberget 2, Johannesgata 4,12,14, Stupingata 10 Enerhaugen. Forstadsbebyggelse oppført i første halvdel av 1800-tallet. Beskjedne våningshus i én etasje av panelt tømmer, saltak tekket med røde teglpanner. Storrutede vinduer, hovedsakelig av nyere dato. Enkel detaljering i sveitserstil. Sammen med tilhørende uthus revet og gjenreist 1960. Delvis samme innbyrdes plassering som opprinnelig, gjenoppbygget i tilstand fra omkring 1890

 

Prinds Christian Augusts Minde «De fattiges kvartal», Storgata 36. (nr 304)

Bygningskonglomerat med utgangspunkt i den herskapelige Mangelsgården. Erhvervet av en stiftelse 1809 og tatt i bruk som arbeidsanstalt for fattige 1819, nedlagt 1915. Deretter i bruk som som kommunalt vernehjem, alders- og sykehjem, eldresenter m.n. Asylbygningene delvis ominnredet og tatt i bruk som omsorgsboliger 2005.

Mangelsgården. Våningshus på herskapsgård oppført 1698 for general Hans Ernst Tritzchsler. Opprinnelig firefløyet våningshus av panelt tømmer i én etasje rundt lukket tun. Nåværende utseende i hovedsak fra 1770-årene etter ombygning for brødrene Ivar og Peder Anker. Midtparti påbygget i to etasjer av utmurt bindingsverk. Fasader forblendet med pusset etgl, tak tekket med røde takpanner. To portaler i sidefløyene med raffinerte treskjærerarbeider. Tunet avgrenses mot gaten av høy mur med klassisk utformet portal. Vindusomramminger og krysspostvinduer fra siste halvdel av 1800-tallet. Restaurert etter den andre verdenskrig, bl.a. med smårutede krysspostvinduer tilbakefør til rokokko utforming. Fredet. Navnet stammer fra eier 1757-1769 general Johan Mangelssen.

Bryggerhuset mot Storgata oppført som del av Mangelsgården omkring 1750. Panelt tømmerbygning i én etasje, saltak tekket med røde teglpanner. .Krysspostvinduer med sprosserer av en senere endring. I bruk for visitasjon av prostituerte 1859-1888.

Dollhuset oppført som tilbygg til Mangelsgården omkring 1790, innredet til sinnsykeasyl i 1829, påbygget i to etasjer i 1834, tilbygget 1850. Bygning i to etasjer i utmurt bindingsverk, annen etasje utkraget og båret av søyler. Saltak tekket med røde takpanner. Krysspostvinduer er en senere endring.

Fattighospitalet oppført i 1840 ark. Christian Grosch. Ominnredet til arbeidsanstalt for kvinner i 1844. Bygning i to etasjer, midtparti mot havesiden i tre etasjer, fasader av malt tegl, saltak tekket med røde teglpanner. Nyere krysspost vinduer med utenpåliggende sprosseverk.

Sinnsykeasylet Mannsavdeling oppført 1850 som tilbygg til Dollhuset, forlengelse dom binder asylet sammen med Fattighospitalet 1862. Bygning i to etasjer med fasader av rappet tegl, to halvrunde trappetårn i tre etasjer. Saltak tekket med røde teglpanner, smårutede vinduer. Kvinneavdeling oppført 1851 som tilbygg til Fattighospitalet, forlenget 1862. Vinkelformet bygning i to etasjer utformet i oppsluttende stil. Asylet nedlagt, virksomheten flyttet til Dikemark 1905-08.

Fabrikkbygningen oppført 18333 ark. Christian Grosch. Spinneri og veveri tilknyttet arbeidsanstalten for fattige. Bygning i to etasjer på høy kjeller, fasader av malt tegl, saltak og middelalderinspirerte arkoppbygg tekket med sorte sementpanner. Krysspostvinduer. Inngangsparti med tempelgavl båret av to søyler. Et kommunalt storkjøkken lå i kjelleretasjen 1843-2006. Kirkefløy tilbygget 1867 med fire etasjer, saltak og smårutede vinduer. Maskin- og kjelhus med høy skorstein tilbygget på baksiden av kirkefløyen 1899.

Vaskeriet mot Storgata, oppført 1855-56. Dyster bygning i tre etasjer med gavlbekronet midtrisalitt; fasader av malt tegl, saltak tekket med sorte sementpanner. Små vinduer med stikkbuet overdekning. Opprinnelig brukt som verksteder og sovesaler tilknyttet arbeidsanstalten.

 

Grønland kirke. «Østkantens katedral», Grønlandsleiret 34. (nr 315)

Monumental treskipet langkirke oppført1866-68 ark. Wilhelm von Hanno. Konkurranse 1864. Bygning med fasader av rød tegl, tak tekket med røde teglpanner. Høyt og massivt tårn med fire hjørnespir og kobbertekket tårnhjelm. Nyromantisk. Enkelt og høyreist interiør. 880 sitteplasser. Kunstnerisk utsmykning av skulptøren Thorleif Sohlberg 1939, glassmalerier av Emanuel Vigeland.

 

Grønland brann- og politistasjon. Grønlandsleiret 3, oppført 1866, s. ark. Bygning opprinnelig i to etasjer med fasader av rød tegl, påbygget i tre etasjer i 1890. Valmetak tekket med røde teglpanner, gesims med buefrise.Midtstilt tårn i fire etasjer med port til gårdsrommet. Krysspostvinduer med sprosser, stikkbuet overdekning. Politistasjon til 1903, brannstasjon nedlagt 1992. Renovert for Oslo kommunale kontorbedrift 1995-98 ark. Enerhaugen Arkitektkontor AS. Nye garasjeporter, rundbuet overfelt med vifteformet sprosseverk er opprinnelig. Fint brolagt gårdsrom omkranset av lave bakbygninger. Nå lokaler for Miljøbyen Oslo og Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. Gammel tårnleilighet istandsatt og fortsatt i bruk.

Grønland skole Borggt 2b oppført 1867 ark. Wilhelm von Hanno. Stor bygning med E-formet grunnplan i to etasjer mot skolegården, tre etasjer på høy grunnmur mot kirken. Fasader av rød tegl, saltak tekket med røde teglpanner. Krysspostvinduer med sprosser, stikkbuet overdekning. Arkoppbygg mot kirken er en senere tilføyelse. Liten biblioteksbygning hører med til anlegget, nå atelier. Grunnskole til 1929, deretter Oslo husmorskole og Fernanda Nissens skole. Fra 1993 kontorer.

 

Stenersgata 24 (nr 337)

Korn- og mellager oppført for grosserer Fridthjof Rasmussen 1874 ark. Paul Due Bernhard Steckmest. Bygning i tre etasjer med fasader av pusset og rød tegl, hovedfasadens gesims med rundbuefrise, saltak tekket med profilerte metallplater. Små sprossede jernvinduer med spissbuet eller stikkbuet overdekning. Nygotikk mad innsalg av rundbuestil. Bakgårdsfløy med fasader av rød tegl. Eneste gjenværende spesialbygning for engros- og lagervirksomhet i Vaterland. Ualminnelig skjemmende endring av første etasje trekker helhetsinntrykket ned.

 

Grønland (nr 338)

Grønland 10 «Apoteket Hjorten». Våningshus med apotek oppført for Ole A. Haanshuus 1861, tilskrevet ark. Christian Grosch. Bygning i ro etasjer med fasader av pusset tegl, saltak tekket med røde teglpanner. Høye krysspostvinduer, i første etasje med rundbuet overdekning. Senklassisisme. Takarker med rundbuet utforming tilføyet 1986. Apotekoffisin i første etasje, det opprinnelige interiøret flyttet til Norsk Folkemuseum 1963, apotekerbolig i annen etasje, nå kontorer.

Grønland 12b. Leiegård oppført for Aktieselskabet til Opførelse av Arbeiderboliger 1861 antagelig ark. Carl Unger. Bygning i tre lave etasjer med enkle fasader av malt tegl, saltak tekket med røde sementpanner. Smårutede vinduer. Bygningen er den eldste bevarte arbeiderbolig i Oslo, opprinnelig med 37 ettroms leiligheter. Første etasje ombygget til bankfilial 1931, nå butikklokale. Øvrige etasjer ominnredet til kontorbruk, takarker tilføyet 1985.

Grønland 14-16 «Slottet på Grønland». Leiegård oppført 1861 ark. Fredrik Meyer, som også var byggherre og utførende entreprenør. Dobbeltgård med speilvendt grunnplan langs midtakse; tre etasjer med sidepartier i fire etasjer. Enkel fasade av slemmet tegl, sidepartiene pusset. Saltak, tekket med sorte metallpanner. Storrutede vinduer med stikkbuet overdekning. Senklassisime. Butikker i første etasje; opprinnelig boliger i de øvrige, ominnredet til næringslokaler 1983.

Grønland 18. leiegård oppført for høker P. Jørgensen 1861. Bygning i to etasjer med fasade av pusset tegl, saltak tekket med falsede metallplater. Opprinnelig krysspostvinduer med sprosser, utforming antakelig endret 1914. Enkel senklassisme. Butikker i første etasje, opprinnelig boliher i annen etasje, nå bevertningssted. Sise- og bakfløyer opprinnelig med boliger; påbygget i 1896 og 1918, bruken endret til pølsemakeri i 1914. Nå butikklokaler. Mur mot Motzfeldsgate oppført 1915. Spesialområpde/bevaring.

Grønlands Asyl, Norbygt. 1. Daghjem for barn oppført i 1867 ark. Ole Falk Ebbel. Bygning i to etasjer med fasader av rød tegl, saltak tekket med røde teglpanner. Gesimser med dvergbuefriser. Krysspostvinduer med sprosser, stikkbuet overdekning. Enkel institusjonsarkitektur med middelalderlig anstrøk.

 

Schous Bryggeri Tronheimsvn. 2 (nr 340)

Bryggerikompleks oppført i perioden 1872-1925. Bryggeriet nedlagt 1981; om- og nybygget til kontorbruk ark. Aakerøys Arkitektkontor.

Bryggeri og gjærhus, oppført for Christian Schou i 1872 ark. Asmus Lenschow. Bugning i to og tre etasjer på eldre kjeller mor Trondheimsveien. Fasader av rød tegl med lisener, etasjeskiller av murte hvelv, saltak tekket med røde teglpanner. Sprosseløse vinduer med rundbuet overdekning, i tredje etasje små vinduer i dvergarkader. Gesims med tannsnitt, Nyromansk industriarkitektur. Ominnredet til kontorbruk 1984 ark. Aakerøys Arkitektkontor.

Direksjonsbygning på hjørnet av Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate oppført1897 ark. Ove Ekman og Einar >Smith. Bygning i to etasjer, fasader av gulrød tegl med bånd og vindusomramninger av granitt; saltak tekket med røde teglpanner. T-postvinduer. Kjøreport med granittomramning, på taket kronet med gavltrekant. Nybarokk.

 

Åkebergveien 23 (nr 342)

Monumental villa oppført for enkefru Thora Roscher 1877 ark. Jacob Wilhelm Nordan. Bygning med H-formet grunnplan, sidefløyer i to etasjer og midtfløy i én etasje, alt på høy kjeller. Fasader av pusset tegl; lave valmtak tekket med falsede metallplater, delvis skjult bak attikaer, utsiktsplattformer med smijernsrekkverk. Sidestilt tårn i tre etasjer inneholder trappehus. Sidefløyene med karnapper mot haven, foran midtfløyen veranda med arkade og altan over, stor havetrapp. Hovedsakelig krysspostvinduer. Senklassisisme med nygotiske detaljer. Ombygget til barnehjem for Nasjonalforeningen mot Tuberkolose 1922; sidefløy med nøkternt fasadeutstyr tilbygget 1928 ark. Henrik Nissen d.y. I mange år barnepleierskole, nå i bruk som barnehave.

 

Storgata 28 (nr 444)

Leiegård i fire etasjer og taketasje oppført 1895 ark. Kristen Rivertz. Horisontalt delte fasader; de to nederste etasjer av innmurt stålskjelett; øvrige etasjer med tegl, stukkornamenter og nisjer med sagafigurer; skråtak tekket med metallplater. Nyrenessanse med nybarokke detaljer. Hjørnefløy forblendet med gul tegl, store sprosseløse vinduer; butikker og verksteder i alle etasjer. Lang sidefløy mot Lybekkergata forblendet med rød tegl; butikk i de to nederste etasjer, boliger med T-postvinduer i de øvrige.

 

Storgata 27 (nr 445)

Stor leiegård oppført for murmester Karl Høie 1897 ark. Olaf Boye. Hjørnebygning som vender ut mot tre gater i fem etasjer og taketasje. Høyt skråtak tekket med profilerte metallplater. Horisontalt delte fasader; de to nederste etasjer av gul tegl med pussede vindusomramninger og stukkdekorasjoner. Butikker i de to nederste etasjene betoner Storgatas økende betydning som forretningsgate på oppføringstidspunktet. Boliger med T-postvinduer i de øvrige etasjer. Nyrenessanse ned nybarokke detaljer. Spesialområde/bevaring.

 

Storgata 1 «Doblouggården» (nr 450)

Stor forretningsgård oppført for manufakturfirmaet Brødrene Dobloug 1899 ark. Julius Foseid. Hjørnebygning i fem etasjer med høyt skråtak tekket med metallplater. Horisontalt delte fasader av innmurt stålskjelett, forblendet med granittplater. Hjørnet markert med rundt tårn i fire etasjer, utkraget over andre etasje; flankert av to gavloppbygg som bryter hovedgesimsen. Store butikkvinduer i de to nederste etasjer, i annen etasje med kurvbuede overdekninger; i de øvrige parvis sammenstilte vinduer med ubrutte glassflater. Nybarokk. Butikker i de to nederste etasjer; øvrige etasjer opprinnelig med verksteder og kontorer, nå bare kontorer.

 

Storgata 22/Stenersgata 8 (nr 453)

Forretningsgård oppført 1898-1900, ark. Halfdan Berle. Smalt bygningskompleks i fem etasjer og taketasje som strekker deg gjennom hele kvartalet. Fasader av innmurt stålskjelett, de to nederste etasjer forblendet med grovhugget sort og hvit natursten, øvrige etasjer med pusset tegl. Høye skråtak tekket med sorte metallpanner eller profilerte metallplater. Midtpartiet med rikt utformet gavl, flankert av smekre lisener i de tre øverste etasjer; inntrukne inngangspartier. Nygotikk. Store vinbduer i de to nederste etasjene, i mellometasjene T-postvinduer med smårutede overfelt i jugend, i øverste etasje vinduer uten sprosser. Gårdsromfløyer rundt tre lysgårder med småindustri; for øvrig kontorer. I kjelleren det legendariske varietélokalet «Dovrehallen», fra 1918 revyteater, 1952-1971 møtelokale for Det norske Studentersamfund. I annen etasje mot Storgata bevertningssted med samme navn.

 

 

Storbyen formes. Boligstrøkene (1878-1905)

 

Vahl skole Herslebs gt. 26 (nr 514)

Skole oppført 1895-1897 av ark. Harald Olsen. Lang hovedbygning i tre etasjer med tunge fasader av rød tegl, fremskutte midt- og sidepartier; valmtak dekket med skifer. Store krysspostvinduer med stikkbuet overdekning. Monumentalt hovedtrapperom, delt med rekkverk i pike- og gutteside. Frittliggende lærerbolig og liten gymnastikksal oppført samtidig. Det er lagt stor vekt på utnyttelsen av teglstenens muligheter ved artikulering av lisener, gesimser, hvelv og øvrig detaljering. Skjemmende gymnastikksal av betongelementer oppført mot slutten av 1960-årene. Opprinnelig barneskole, ifra 1922 kommunal videregående allmennskole, østkantens første; nedlagt 1983, gjenåpnet som barneskole 1997. Navnet etter professor Martin Vahl «den norske botanikkens far».

 

Tøyenbekken 5 (nr 523)

Politi- og arresthus oppført 1902-1904 ark. Stadsarkitekten v/Henry Coll. Hovedfløy mot gaten i tre etasjer og taketasje; fasader av slemmet tegl, skråtak tekket med røde takpanner. Sokkeletasje forblendet med kvadermur av granitt, midtparti i fire etasjer med inngangsparti og gavl som bryter hovedgesimsen. To sidestilte kjøreporter til gårdsrom. T-postvinduer med rundbuet overdekning i første etasje, for øvrig krysspostvinduer. Nyromantisk. Arrestfløy i to etasjer mot bakgården. Spesialområde/bevaring.

 

Leiegårder på Grønlandsleiret. (nr 524)

Platous gate 4 oppført for Opføelse av Arbeiderboliger i Kristiania 1881 ark. Hjalmar Welhaven. Stor bygning i fire etasjer med fasader av pusset tegl og saltak. Storrutede vinduer med beskjedne pussomramninger. Enkel nyrenessanse. Opprinnelig 37 ettromsleiligheter uten entré; to privetbygninger og stort bryggerhus i bakgården. Utbedret for Oslo Byfornyelse A/S 1986. Antall leiligheter redusert til 22, alle med bad og WC.

Grønlandsleiret 53 oppført for Kampens Methodist Menighed i 1895 ark. Rudolf Haeselich. Hjørnebygning i fie etasjer med fasader av pusset tegl. Krysspostvinduer. Hjørnebutikk i første etasje, for øvrig boliger. Nyrenessanse.

Hollendergata 8. Liten kirkebygning oppført samtidig for samme byggherre s.ark. Bygning i to etasjer med høy kjeller. Fasader av pusset tegl, tak tekket med metallplater. Høye rundbuede vinduer i kirkerommet. Opprinnelig holdt Kristiania 2. Methodistkirke «Elim» til her. Kirken nedlagt i 1967, bygning deretter brukt til lager i mange år; renovert og ombygget til kunstgalleri 1993, nå ibruk som kaféteater.

Hollendergata 2-6. Tre leiegårder oppført for grosserer Hans Anton Hartvig Paulsen «Køla-Pålsen». Hjørnebygningger i fire etasjer innbyrdes plassert i en uanminnelig konstellasjon. Fasader av pusset tegl, saltak tekket med profilerte metallplater. T-postvinduer. Nyrenessanse. Nr. 6 oppført 1865 ark. Henrik Nissen. Nr. 2-4 oppført 1899 ark. Hermann Backer.

 

Leiegårder på Nedre Tøyen. (nr 525)

1880-1998 var det kooperative byggselskapet Nylands Arbejderes Byggeforening virksomt i området, og bygget i perioden tre leiegårder. Bygninger i pusset tegl, kvaderpussede sokkeletasjer, skråtak opprinnelig tekket med røde teglpanner. Krysspostvinduer. Nyrenessanse.

Motzfeldts gate 17. Lang bygning i tre etasjer oppført 1880ark. Frithjof Aslesen. Renovert 1984.

Friis’ gate 2. lang bygning i fire etasjer oppført 1888. Renovert 1984.

Urtegata 32. Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 ark. Julius Foseid. Fasader med midt- og siderisalitter. Fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treromsleiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toromsleiligheter mot Friis* gate og ettromsleiligheter mot bakgården. Renovert 1983.

Heimdalsgata 26 «Slottet». Stor bygning i fem etasjer oppført for et interesseselskap 1896-1898 ark. Matheus Mosgaard. Fasader av rød og pusset tegl, lengden mot Rudolf Nielsens plass er hele 74 meter; hjørne- og midtpartier markert med borglignende. Tak tekket med sorte, profilerte metallplater. T-postvinduer. Opprinnelig 105 ettromsleiligheter gruppert rundt 10 trapperom med falldo. Renovert 1976, antall leiligheter redusert til 56, alle med kjøkken, bad og WC. Bygningen er udødeliggjort i Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13».

 

Gråbeingårdene på Tøyen. (nr 527)

Leiegårder oppført i fire etasjer, i fallende terreng også med underetasje. Fasader av rød tegl, saltak tekket med røde teglpanner. Hovedsakelig storrutede vinduer av empire type. Spesielt for disse bygningene er enkle fasader, uten puss og noen former for dekorasjoner. De fleste leilighetene opprinnelig med ett eller to rom og kjøkken; oppganger med trappeløp av støpejern uten belegg. Priveter i gårdsrommet. Sammenlignet med andre småkårsboliger representerte disse bygningene noe av det bedre boligtilbudet for arbeiderfamiliene. På det meste bodde det 3.500 personer i disse eiendommene til en rimelig husleie. Navnet stammer fra byggherre og utførende entreprenør, murmester Ole Olsen (1832-1908) kalt» Gråbein-Olsen». Han slo seg opp på byggevirksomhet i Drammen og Kristiania.

Urtegata 36, «Ulvehiet», oppført i 1886 tilskrevet ark. Harald Olsen. Større leiligheter med krysspostvinduer i forbygningen, småleiligheter med storrutede vinduer i bakbygningen. Renovert av Selskapet fir innvandrerboliger 1980. Antall leiligheter redusert fra 53 til 32, alle med bad og WC. Bygningen har fått tilnavnet fra Oskar Braatens roman «Ulvehiet», og den er den eldste av disse gårdene.

Tøyengata 36-40, oppført 1888; Herslebs gate 32-34; Jens Bjelkes gate 37-39, oppført 1889-90, tilskrevet ark. Harald Olsen. Syv leiegårder, opprinnelig med i alt 212 småleiligheter. Renovert av Oslo Byfornyelse A/S 1981-83, balkonger tilføyet mot gårdsrommet, ark. Terjesen- Kjellstad-Horn A/S. Tøyengata 38c med museumsleilighet administrert av Oslo Bymuseum.

Jens Bjelkes gate 14-18; Lakkegata 71-75; Siebkes gate 1-5, 4-6; Sars gate 2, oppført 1894 ark. Rudolf Haeselich. Tretten leiegårder opprinnelig med omkring 450 småleiligheter. Siebkes gate 6 har et spesielt severdig trapperom. Renovert av Oslo Byfornyelse A/S 1980-83, gårdsrom opparbeidet til felles leke- og oppholdsplass for beboere ark. Truls Thorenfeldt.

 

Urtegata 31. (nr 539)

Kloster og aldershjem oppført for nonneordenen St. Elisabethsøstrene 1902 ark. Ole Sverre. Bygning i tre etasjer og attikaetasje utformet som arkade. Teglfasader forblendet med gul og brunglassert tegl; saltak tekket med røde sementpanner, kronet med kirkespir. Hovedsakelig T-postvinduer med stikkbuet overdekning. Hovedgesimsen brytes av tre større vinduspartier med utkraget og rundbuet overdekning. Nyromansk. Kapell i underetasjen. Sidefløy i fire etasjer tilbygget 1923 ark. Heinrich Jurgensen. Nonnene flyttet til Nordstrand omkring 1065, deretter det katolske «Caritas» hospits til 1983, nå boliger.

 

Åkebergveien 50 (nr 540)

Stor leiegård oppført for Kristiania kommune 1902 ark. Henrik Nissen. Hjørnebygning i fire etasjer med fasader av pusset tegl og midtriaslitter som bryter hovedgesimsen; skråtak tekket med røde teglpanner. T-postvinduer med variert utformede overdekninger, alle av rød tegl. Hjøneparti med balkonger, vindusdørene har sine opprinnelige smårutede overfelt i behold. Enkel nybarokk. Opprinnelig nesten 80 ettromsleiligheter med kjøkken; en liten hjørnebutikk. Første arbeiderbolig med vannklosetter, plassert i trapperommene, Brannforskriftene krevet adgang til to trapper fra hver av leilighetene over annen etasje, noe som medførte at det ble bygget hele tolv trapperom; de høye omkostningene medførte ti års stans i den videre kommunale boligbyggingen. Renovert for Oslo Byfornyelse A/S 1982 ark. Alf Bastiansen. Antall leiligheter redusert til 47, bad m/WC innlagt; deler av loftet innredet til beboelse. Sammen med Dannevigsvn. 7 den første kommunale leiegården i Kristiania.

 

 

Aker, Urbaniseringen begynner (1850-1905)

 

Botsfengselet. Grønlandsleiret 44 (nr 601)

 Landsfengsel for langtidsfanger oppfør 1844-51 ark. Heinrich Schirmer. Bygningskompleks med tre cellefløyer i fire etasjer; Fasader av rød tegl, saltak tekket med røde teglpanner. På administrasjonsbygningen tårn med flatt tak, bekronet med smijernsrekkverk. Blanding av nyromansk og nygotikk. Fengslet omgitt av høy ringmur. Utenfor muren portbygning med tvillingtårn med lave pyramidetak; boliger for direktør og prest, skole. En allé fører til Grønlandsleiret opp til hovedporten. Cellefløyens planløsning er basert på det strenge amerikanske «Philadelphiasystemet» - énmannsceller langs gallerier, gruppert rundt sentralhall for å gi fengselsbetjeningen mest mulig oversikt og kontroll.

Kirke oppført 1887 ark. Jacob Wilhelm Nordan.

Verkstedfløy oppført 1933-34 i tre etasjer med fasader av rød tegl oppsluttende stil ark. Statens bygningsinspektorat. Bygget delvis ved hjelp av innsatte. Landsfengselet nedlagt 1970, ominnredet for Oslo kretsfengsel 1975, bl.a. er kirken omgjort til velferdslokale for de innsatte. Vernet ved statlig direktiv.

 

 

Byen inn i et nytt århundre (1905-25)

 

Tøyen småkirke Herslebs gt. 43 (nr 701)

Langkirke oppført som en del av kvartalsstrukturen 1906 ark. Halfdan Berle. Bygning med pussede fasader kantet med rød tegl, terrakottafrise med gammelkristne apostesymboler. Skråtak tekket med røde teglpanner. To tårn symmetrisk anbrakt på hver side av hovedskipet, trappegavler gir assosiasjon av danske landsbykirker. Nyromansk. I begge tårn innredet en liten hybelleilighet. Kirkerommet plassert i annen etasje med 650 sitteplasser. Kunstnerisk utsmykning ved maleren Emanuel Vigeland; glassmalerier av Borgar Hauglid 1931. Barnekrybbe for 30 barn oppført 1911 og prestebolig oppført 1912 s. ark. Begge bygninger i tp etasjer, presteboligen forbinder kirke og barnekrybbe. Eldste arbeidskirke i byen. Menigheten nedlagt 1984; bygningene disponeres nå av Kirkens Bymisjon til evangeliserende, diakonisk og kulturell virksomhet.

 

Heimdalsgata 14 b «Lusern» (nr 701)

Hygieneanlegg oppført for Kristiania kommune 1914 ark. Stadsarkitekten v/Ragnar Dahl og Bredo Berntsen. Bygning i tre etasjer og taketasje med fasader av rød tegl, sokkeletasje pusset. To hjørnetårn med metalltekket tårnhjelm, mansardtak tekket med sortglasserte teglpanner. Inngangsparti av granitt med altan båret av  to joniske søyler. Nybarokk med enkelte trekk av jugend. En planlagt symmetrisk pendant mot Herslebs gate ble aldri realisert. Opprinnelige lokaler for Sundhedsstyrelsen, som også omfattet interneringsrom for  smittefarlige pasienter og rom for desinfisering i sidebygningen, herav klengenavnet; nå kontorer.

 

Tøyen skole Hagegt. 19 (nr 710)

Ombygget til nåværende utseende og tilbygget fløy mot Sexes gate 1917 ark. Stadsarkitekten. Bygning i fire etasjer med fasader av pusset tegl. Skråtak tekket med røde teglpanner. Karakteristisk avrundet hjørne mot Sexes gate, flankert av to risalitter i fem etasjer som bryter hovedgesimsen og avsluttes med gavltrekant. Store krysspostvinduer med stikkbuet overdekning. Nordisk nybarokk. Festsalen med kunstnerisk utsmykning av Karl Høgberg utført 1932. Fløyen mot Hagegata opprinnelig oppført for Christiania Magistrat 1881 ark. Nestor Thommassen som frittliggende skole med samme planløsning som for Gamlebyen skole, Midtrisalitten mot Hagagata var midtparti i den opprinnelige bygningen.

 

Hersleb skole Herslebs gt. 20b (nr 715)

Trefløyet skolebygning oppført 1924 ark. Byarkitekten. Bygning i tre etasjer og innredet loftsetasje med fasader av pusset tegl, høye valmtak tekket med røde teglpanner. Store krysspostvinduer. Hovedtrapperom med klokketårn og lanternin tekket med kobberplater.

 

Storgata 25 (nr 728)

Forretningsgård oppført 1916 ark. Rudolf Jacobsen. Bygning i fem etasjer og loftsetasje. Fasader av innmurt stålskjelett, forblendet med pusset tegl; mansardtak tekket med kopperplater. Store butikkvinduer i de to nederste etasjer; for øvrig losholtvinduer, opprinnelig med smårutede overfelt. Vinduene er nå uten oppdeling, en skjemmende endring. To hengende karnapper med kobbertekkede svungne gavloppbygg. Nordisk nybarokk med preg av jugend. Opprinnelig kinolokale i første etasje, nå forretning.

 

Hagegata 46 (nr 736)

Leiegård oppført for Havegaten 46 AS 1915 ark. Hans Grønneberg. .Stor hjørnebygning i fire etasjer. Fasader av pusset tegl med pussdekorasjoner og små inntrukne balkonger. Saltak tekket med røde teglpanner, krysspostvinduer med sprosser. Nybarokk. 24 toromsleiligheter, opprinnelig med vannklosetter i trapperom og brannbalkonger mot gårdsrommet, fjernet 1995

 

 

Byen fortettes (1925-48)

 

Storgata 10a, 12 (nr 818)

To forretningsgårder oppført 1931 ark. Ole Sverre. Dominerende hjørnebygning i seks etasjer med tilbaketrukket overetasje. Bærende konstruksjoner av stålskjelett innstøpt i betong, pussede fasader. Hjørner utformet i runde tårn i åtte etasjer, kronet av kobberkledd tårnhjelm, over første etasje dominerende baldakin. Store butikkvinduer i de to nederste etasjer, for øvrig sammenhengende vindusbånd i hver etasje som gir bygningen en horisontal karakter på tross av høyden. Funkis. Butikker i de to nederste etasjene, forøvrig kontorer. Gatekrysset foran bygningene tidligere kalt «Stjerneplassen», forutsatt komplettert med ytterligere en bygning av tilsvarende utforming.

 

Grønland 4. «Steplagården» (nr 831)

Forretningsgård oppført 1932 (navn etter etternavnet til de to byggherrene Salomon Steinmann og Salmon Plavnik) ark. Nicolai Beer. Hjørnebygning i ni etasjer med sidefløy ot Lakkegata i syv etasjer. Bærende konstruksjoner og yttervegger av armert betong. Pussede fasader med vindusbånd mot Grønland, for øvrig vinduer i veggflaten. Flatt tak. Opprinnelig bygd som hotell, isteden tatt i bruk som kontorbygg. Nå hovedsete for den norske avdelingen av det finske teknologiselskapet YIT Group, opprinnelig Yleinen Insinøøritoimisto (Det generelle ingeniørselskap). Meget markant funkis, opprinnelig med dominerende beliggenhet, nå svekket av ny høybebyggelse på motsatt side av gaten.

 

Helgesensgate 78 (nr 836)

Boligblokk oppført for 1946 for OBOS ark. Jens Selmer. Frittliggende bygning i fireetasjer med saltak uten utheng, fasader av kostrappet tegl. Den store bygningskroppen er oppdelt med trapperom, som er markert med gavler på taket og fremtrukket inngangsparti ot gate. Leilighetsplaner basert på den store boligundersøkelsen, utført av Selskabet for Oslo Byes vel under den annen verdenskrig, en systematisk gjennomgang av boligstandard i leiligheter bygget i byen 1937-40. Undersøkelsen ble gjennomført av arbeidsløse arkitekter, ingeniører og psykologer. Den trakk opp nye retningslinjer for boligstandard, som skulle komme til å legge grunnlaget for etterkrigstidens sosiale boligbygging. Boligblokken var den første som ble bygget med utgangspunkt i boligundersøkelsens resultater, og var i mange år normdannende for boligbebyggelse i byen. Bygningen var også de første som ble bygget etter reguleringsplanen for Tøyen fra 1924, som forutsatte Finnmarksgata som en del av byens stort anlagte, indre ringgate.

 

Tøyen transformatorstasjon Ensjøveien 2 (nr 904)

Understasjon oppført for Akers Elektricitetsværk 1915 ark. Thorvald Astrup. Massiv bygning i tre etasjer med fasader av sprutpusset tegl, saltak tekket med skifer. Smårutede vinduer, mange er skyteskårlignende. Tårn i fire etasjer med kobbertekket tårnhjelm. Nordisk nybarokk med enkelte trekk av jugend. Nå kunsthåndtverksenter.

 

 

Munchmuseet Tøyengata 53 (nr 1007)

Museumsbygning oppført for Oslo Kommune 1963 ark. Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Konkurranse 1954. Bygning i én høy etasje av armert betong, fasader forblendet med natusteinsplater, flate tak. Få, men store vinduspartier. Kontor- og magasintilbygg i tre etasjer oppført 1990 ark. Einar Myklebust. Fasader av polerte betongelementer, flatt tak. Fasadekledning delvis endret og paviljong av stålkonstruksjoner og glassvegger tilføyet 1992 ark. Einar Myklebust og Lille Ark arkitektkontor. Paviljongen inneholder nytt inngangsparti og serveringssted.

 

Enerhauggata 3-7, Smedgata 34 (nr 1020)

Reguleringsplan 1958 ark. Kjell Lund og Nils Haugstveit. Fire boligblokker oppført for OBOS 1962.65 ark. Sofus Hougen. Skivehus i 13-15 etasjer av armert betong, flate tak. Planløsning med korridorer plassert mot fasaden i hver tredje etasje; herfra inngang til den enkelte leilighet rett inn, opp eller ned en trapp. Vinduer endret 1988; gavlfasader forblendet med rød og gul tegl 1993.

 

 

Bygd og by vokser sammen (1965-80)

 

Tøyenbadet Helgesens gt. 90 (nr 1112)

Kombinert frilufts- og utendørsbad oppført for Oslo Kommune 1976 ark. Byggedirektøren v/Gert Thuesen. Femtimeters svømmebasseng og timeters stupetårn overdekket med buet skallkonstruksjon av armert betong, stort vindusparti mot sol og utsikt. Friluftsbasseng som delvis holdes oppvarmet i vintersesongen. Rehabilitert 2007-08.

 

Politihuset Grønlandsleiret 44 (nr 1117)

Frittliggende, høy og lang kotorbygning oppført for Justisdepartementet 1976-78 ark. Telje-Torp-Aasen AS. To kontorfløyer på syv og ni etasjer, bundet sammen av sentralhall med ekspedisjon, hovedtrapp og heiser. Bygning av armert betong, fasader kledd med metallplater, flatt tak. Sammenhengende vindusbånd. Politimuseet flyttet hit 1982. I sentralhallen veggdekorasjon med rennende vann av skulptøren Kari Christensen. Lav arrestbygning mot Åkebergveien inneholder også verksteder og parkeringsplasser.

 

St. Hallvard kirke Enerhauggt. 4 (nr 1124)

Frittliggende kirke med kloster oppført for Oslo romersk-katolske bispedømme 1966 ark. Kjell Lund og Nils Slaatto. Lav bygning med kvadratisk grunnplan bygget av armert betong; fasader forblendet med hardbrent rød tegl, flatt tak. Klosterfløy i to etasjer, vinduer med overdekninger av betong. Midt i bygningen sirkelrundt kirkerom med himling av armert betong, utformet som nedsenket kuppel. Tilbygg 1993 ark. Lund og Slaatto A/S. To lave teglbygninger med halvrund grunnplan, gruppert rundt klostergården dit rampe og trapp fører opp fra gaten. Rikt artikulerte fasader av rød tegl og betong. Menighetshus med halvrund apsis av betong og glassbyggesten; bygning for Fransiskushjelpen med hengende karnapper og utstikkende partier som gir sidelys til innenforliggende rom.

 

 

Moderne tider (1980-95)

 

Vaterland (nr 1218)

Plankonkurranse 1982 vunnet av ark. Pål-Henry Engh, Lars Haukeland og Ola Aasness. Under utbygningen av området ble planen delvis endret, bebygget areal økte på bekostning av arealer avsatt til gater og plasser.

Stenersgata 1. Forretningsgård som fyller et helt kvartal oppført for Selmer-Furuholmen Oslo AS 1988 ark. Eliassen og Lambertz-Nilsen AS. Stor og tung bygning av armert betong med rasterfasader av glass og metall. Eldre etterkrigsbygning inkorporert. Minimalisme. Inneholder butikksenteret Oslo City, forøvrig kontorer.

Plaza Hotel Sonja Henies pl. 3. Hotelltårn oppført for Realia AS 1987-89 ark. White Arkitekter AB. Bygning i 35 etasjer av armert betong, rasterfasader av speilende glass. Utenpåliggende heis fører til bevertningssted på toppen av bygningen. Lavblokk i tre etasjer med inngangsparti, hotellobby, konferansesaler og bevertningssteder. Minimalisme. Nest etter Postgirobygget det mest utskjelte byggverk i Oslo. Gangbro mellom hotellet og Oslo Spektrum oppført for Oslo Byhall AS 1992 ark. LPO AS.

 

 

Galleri Oslo Schweigaards gt. 4-14. Forretningsgård oppført for Oslo Næringsselskap AS 1986-89 ark LPO AS. To meget lange bygninger i fire og seks etasjer på høy underetasje, over Nylandsveien er de to bygningene visuelt sammenbundet med to portaler av stålfagverk. Bærende konstruksjoner av armert betong, fasader forblendet med kvadratiske fargede betongelementer, flate tak. Hovedsakelig små, kvadratiske vinduer, hjørner markert med større glassfelt. Lavere sidefløy mot Tøyenbekken med to kontoetasjer båret av kolossalsøyler, underliggende rampe leder opp til østre inngangsparti. Minimalisme. Innvendig glassoverdekket butikkgate med omtumlet skjebne, for øvrig undervisningslokaler og kontorer. Bussterminal i terrengetasjen.

Oslo Spektrum Sonia Henies pl. 2. Sportshall oppført for Oslo Byhall AS 1990 s.ark. Stor frittliggende bygning med tilnærmet halvsirkulær grunnplan. Bærende konstruksjoner av armert betong; fasader forblendet med norskprodusert rød og gul tegl, delvis polykromt glassert; flatt tak. Hallfasaden med store, vindusløse partier; frontbygning i 7 etasjer med inngangsparti i de to nedre etasjer, for øvrig små, kvadratiske vinduer. Reklametårn på forplassen. Modernisme. Fasadedekorasjonene utviklet av billedkunstneren Guttorm Guttormsgaard og keramikeren Søren Ubisch i samarbeid med arkitektene. Hallinteriør med frittbærende takk, båret av høye fagverksdragere som også gir plass til arenabelysning m.m. Tribuner dels faste, dels fleksible; hallen kan romme inntil 9000 tilskuere.

 

Tøyen (nr 1227)

Heimdalsgata 37-39, 30, 36; Herslebs gate 37; Friis’ gate 6, Tøyengata 12; Urtegata 46. Syv boligblokker i kvartalsstruktur oppført for Oslo Byfornyelse AS 1986-88 ark. Asplan Prosjekt AS. Bygninger i fire og fem etasjer av armert betong; fasader forblendet med tegl, dels slemmet. Dels rød og gul tegl med innsalg av glaserte teglstriper. Enkelt utformede toramsvinduer; hengende karnapper og inntrukne balkonger. Postmodernisme.

Urtegata 46. Liten boligblokk i kvartalsstruktur oppført for USBL 1988 s. ark. Bygning i seks etasjer med armert betong, kompliserte fasader forblendet med gulrød tegl og dekorstriper, skråtak tekket med profilerte stålplater. Variert vindusutforming. Stort hengende midtparti i tre etasjer, avsluttet med altan i femte etasje. Postmodernisme.

Urtegata 24-26. Stor boligblokk i kvartalsstruktur oppført for Oslo Byfornyelse AS 1989 ark. AS 4 B arkitekter. Hjørnebygning i seks etasjer som vender mot tre gater, øverste etasje delvis tilbaketrukket. Fasader av teglfarvede betongelementer, tilnærmet flatt tak. Toramvinduer. Balkonger, på hjørnet inntrukne med buet front. Modernisme.

Motzfelds gate 17. Tisvarende boligblokk oppført samtidig s. ark. Bygning i fem etasjer og etasje under skråtak; gule betongelementer i fasader. Vindusløs sokkeletasje med biloppstillingsplasser.

Motzfelds gate 21.Boligblokk i kvartalsstruktur oppført for Fagbygg AS 1992 ark. Asplan Arkitekter AS. Hjørnebygning i fem etasjer av armert betong; fasader forblendet med gul tegl og mørkebrune dekorstriper; skråtak tekket med profilerte metallplater. Sprosseløse vinduer med blå brystningsfelter. Balkonger med trapesformet grunnplan, avfaset hjørne med halvrunde balkonger, øverste etasje med gjennomløpende balkong og utoverhellende rekkverk, Postmodernisme.

Motzfelds gate 25, 27. To tilsvarende blokker oppført samtidig s. ar.

 

 

Inn i et nytt årtusen (1995.2008)

 

Stenersgata 2. (nr 1313)

Forretnings- og kontorkompleks oppført for Stormgård AS 2000 ark. Link AS v/Geir Odd Målsnes og Stein Carlsen. Hjørnebygning i 15 etasjer, gatefasader kledd med lyse granittplater, flatt tak med dominerende utkragning. Tre nederste etasjer utformet som butikkfasader, på hjørnet stort buet vindusparti i 13 etasjer med inngangsparti og butikker på gateplan. To sidefløyer henholdsvis i fem og syv etasjer, begge med inntrukne toppetasjer og gesimshøyder tilpasset nabobebyggelsen. Modernisme. Bygningskomplekset erstattet flere eldre forretningsbygg i beskjeden målestokk, noe som i sin tid medførte prinsippdebatt om byggehøyder i denne delen av Vaterland.

 

Vahls gate 1-5 (nr 1325)

Kontorblokk oppført for OBOS cForretningsbygg AS 2003 ark. Hille +Melbye AS. Bygning i fem og seks etasjer og to inntrukne toppetasjer. Fasader forblendet med lys grå tegl; store vinduspartier i første etasje, for øvrig sammenhengende vindubånd. Inngangsparti på hjørnet av Urtegata markert med svevende dekorasjon utformet av Enzo Finger Design AS. Funksjonalisme.

 

 

Grønland Basar, Tøyengata 2. (nr 1329)

Kjøpesenter oppført for Olav Thon Gruppen 2005-2006 ark. Thorenfeldt Arkitekter AS. Innvendig butikkgate sammenbygget med eldre husrekke mot Tøyengata, inneholder flere bevertningssteder og en rekke småbutikker. Inngangspartier mot Grønland og Nordbygata i orientaliserende stil.

 

Jamea Masjid moské (nr 1330)

Motzfeldts gate 10. Gudshus oppført 2005 ark. Pride Architects v/Frithjof Wiese. Hjørnebygning i tre etasjer med skiferkledd sokkeletasje, for øvrig pusset; flatt tak. Diskret utformet minaret av stål og glass. Nordens hittil største moské. Modernisme.

Islamic Mission moské Åkebergveien 28 b. Gudshus oppfør 1995 s.ark. Eksotisk utformet bygning mellom to bygårder fra 1890-tallet. Fasade kledd med persiske, håndmalte keramiske fliser, flankert av to slanke minareter.

 

Lakkegata 56, Heimdalsgata 4-8. (nr 1333)

Tre boligblokker oppført 2005 ark. Arcasa AS i seks etasjer med inntrukket toppetasje. Første etasje med forretninger, sammenbundet med to små mellombygg. Fasader forblendet med gul tegl, flate tak. Modernisme.

Heimdalsgata 4 med inntrukne balkonger, mot Lakkegata svalganger, mot gårdsrom balkonger. På tomten lå tidligere Bjarne Frangs trelastlager.