ENERHAUGEN, GRØNLAND, TØYEN, VATERLAND OG FJERDINGEN

Her følger litt historikk om de ulike bydelene.

 

FJERDINGEN – fram fra glemselen

Tekst: Erik Odgaard, styremedlem i historielaget

Christian Kvart anla en ny by ved Akershus festning etter at Oslo, byen under Ekeberg, i august 1624 hadde brent ned nok en gang. Det ble innført murtvang i den nye byen Christiania, noe som medførte at vanlige folk ikke hadde råd til å bo innenfor bymurene. Allmuen måtte bosette seg i forstedene der det ikke var noen bygningsrestriksjoner. Resultatet ble usle, usunne og beryktede forsteder som Pipervigen, Vaterland, Fjerdingen og Grønland.

I vårt historielag har vi valgt å innlemme Vaterland og Fjerdingen som sekundærområder i tillegg til våre tre kjerneområder Enerhaugen, Grønland og Tøyen. I dette innlegget rettes blikket mot Fjerdingen. Fjerdingen må ikke forveksles med Bergfjerdingen som var området mellom Fredensborgveien og nesten opp til Gamle Aker kirke inkludert Damstredet og Telthusbakken. 

Til venstre er vist et utsnitt av et kart over Kristiania fra 1899. Fjerdingen var begrenset av Brugata og Lilletorget i sør, Storgata i vest og Akerselva i øst og nord. Med noen få unntak som den fasjonable Mangelsgården som ble bygget på 1700-tallet, var mesteparten av bebyggelsen meget rufsete og fattigslig helt fram til slutten av 1800-tallet og med den stadig mer stinkende Akerselva som nærmeste nabo. 

Hovedgata gjennom Fjerdingen het fram til 1896 Fjerdingens Gade. Da skiftet den navn etter jurist og stortingsmann Christian Krohg. Han hadde vært en ivrig forsvarer av den norske grunnloven i 1824 mot kong Carl Johans forslag om endringer. 17. mai 1833 ble et minnesmerke avduket for Christian Krohg for å hedre hans innsats. Støtten var det første offentlige minnesmerke i Christiania og ble plasser der Christian Krohgs gate munner ut i Storgata.  Det var faktisk den første gangen det var almen folkefest i hovedstaden på 17. mai selv. Minnetalen ble holdt av Henrik Wergeland. Krohgstøtten var samlingsmerke for 17. maifeiringen i hovedstaden i mange år framover.

Den nedre delen av Fjerdingens gate nærmest Vaterland/Brugata var en syndens pøl på 1800-tallet med sine «caféer og restaurationer» der bordellvirksomhet ikke var ukjent. Her hadde også Schous bryggeri sin første virksomhet før de i 1873 flyttet over på den andre siden av Akerselva til Trondhjemsveien 2. Bordeller var i mange år de eneste stedene man kunne få servert øl etter midnatt. Dermed var bryggerier og bordeller nært knyttet sammen økonomisk i en uskjønn symbiose. 

I denne beretningen skal vi se nærmere på gatene og bebyggelsen som lå i den øvre delen av Fjerdingen nord for Hausmannsgate, hovedsakelig i form av gamle fotografier. I kart nummer to er vist et forstørret utsnitt av akkurat dette området. Fjerdingen kommer av fjerding som betyr ¼ lengdeenhet, normalt ¼ mil = 2.5 km i dag.

Den øvre delen av Fjerdingen hadde spesielle gatenavn som Slaamodtgangen (Slåmotgangen), Øvre og Nedre Vaskegang og Fattigstugangen, alle korte gatestumper. Fattigstugangen og Slaamodtgangen var sidegater fra Fjerdingens gate ned til Akerselva mens de to Vaskegangene var stikkveier til Slaamodtgangen igjen.

Fattigstugangen har fått sitt navn etter Fjerdingens fattigstue som lå her fra 1817 til 1861. Gatestumpen forsvant da man raserte all bebyggelsen på østsiden av Christian Krohgs gate ned mot Akerselva.  Slaamodtgangen er oppkalt etter Hans Olsen Slaamodt som drev et gartneri her rundt 1800. Kvinnene vasket tøy i Akerselva i dette området før industrien utover 1800-tallet gjorde elva stadig mer forurenset; derav navnet Vaskegang.

Byens første kommunale sykehus ble bygget i øvre del av Fjerdingen i 1859. Det fikk navnet Krohgstøtten sykehus og var tegnet av ingen ringere enn arkitekt Christian H. Grosch. Sykehuset var fra starten beregnet for pleie av kronisk syke, men fikk etter hvert også andre funksjoner, blant annet kommunal legevakt fra rundt 1900.

Min tippoldemor Maren Michaelsen og hennes mann Hans Michaelsen flyttet rundt 1878 fra Vinkelgata i Pipervika til Fjerdingens Gade 47. Her flyttet også mine oldeforeldre inn da de giftet seg i oktober 1881. Under menyen Lokalhistorie/Artikler kan du bli med og ta turen inn i Fjerdingens Gade 47 og se hvordan mine oldeforeldre feiret sitt bryllup her den 9. oktober 1881.

En anbefaling til slutt: I dag er det en gangbro over Akerselva som forbinder Grønland/Tøyen med Slåmotgangen. Ta deg en tur i strøket og bruk denne broen som innfallsport. Utstyr deg med den tidens briller, dvs. sammenlikn med de gamle fotografiene under, for å fornemme hvordan det en gang så ut her i øvre del av Fjerdingen. Avslutt ved Krohgstøtten. En kort og kompakt smaksopplevelse av det forgangne fra slutten av 1800-tallet.

Oslo, september 2020

 

VATERLANDS BRU - I tekst og toner

Vaterlands Bru ligger godt plassert innen Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielags område. Vaterlands bru forbinder Brugata med Grønland. Den er den sydligste brua over Akerselva og også en av de eldste forbindelsene over elva. Når man kom landeveien til byen sydfra så var denne brua hovedinngangen. Vaterlands bru ble bygget i 1654. Brua ble fornyet med jernrekkverk i 1836 og er senere både utvidet og ombygget. Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 "simple*) skjænkesteder" i området rundt Vaterlands bru i 1868. Dagens bru er fra 1942. (Foto: Tomoyoshi NOGUCHI / Creative Commons).
*) enkle
Oskar Braaten skrev om brua at den er et «lyspunkt»: «Det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. Brua over alle bruer, kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke maken til, hverken i London eller Paris. Den er typisk Oslo. - Når jeg står på brua og ser på livet der, på de skjeve, svarte rønnene, på snekkene, på de trivelige fiskekjerringene, da kommer jeg i en egen tilgivende stemning.»
Vaterlands bru fikk tilnavnet «Syndens bru» fordi den muliggjorde at folk fra Christiania kunne spasere over til Grønland. Der var det et frodig fornøyelsesliv med mange restauranter og bordeller. Ved Vaterlands bru ble det etablert tollstasjoner, og bønder som skulle inn til Christiania med sine varer måtte fortolle disse. Handelsgårdene som kjøpte varer av bøndene, lå den gang i Brugata og Storgata. Det er vel på en måte en parallell til dagens forhold med rusavhengiges tilholdssted på bysiden i Brugata og Storgata.
Vaterlands Bru har sin egen sang skrevet av Trond Ingebretsen som er frontfigur i bandet Bjølsen Valsemølle. (Foto: Dagsavisen).
Ingebretsens far, Trygve «Kremen» Ingebretsen spilte i en årrekke på Vålerengas A-lag i fotball. Trond Ingebretsen er forfatter av sangen «Vålerenga kjerke» (1982), som er skrevet til ære for faren. Faren og VIF-laget på hans tid hylles også i Ingebretsen-sangen «Fra Store Stå på Bislett» (1995).
Bandet jobber for tida med et låt/videoprosjekt sammen med filmprodusent Knut Jorfald. Prosjektet har fått navnet Løytnant Von Segebadens fly og handler om en historie Tronds far fortalte fra et flystevne på Hengsenga på Bygdøy vinteren 1921. Den svenske flyveren og luftakrobaten løytnant von Segebaden styrtet og ble drept foran 25 000 sjokkerte tilskuere. Tronds far var der som ung gutt og han kom aldri helt over den opplevelsen. Dette er planlagt å bli sluppet 6. mars 2021, på hundreårsdagen for ulykken.
Og her er teksten til «Vaterland Bru»
Hu heter Kari Halvorsen, du kan se a når a går
Når sommern blir til høst, når vintern blir til vår
Fra Kroghsgata til Grønland, den veien kjenner'a vel
Hu går stort sett aleine, nå som livet går mot kveld
Ref.
Men ennå smiler månen mellom blokkene på Enerhaugen
Tia er det ingen som kan snu
Postgirobygget lyser mer enn tusen stjerner
Elva renner fortsatt grå under Vaterlands bru
Borte er livets sommer, da dagene skinte som best
Da Øystein kom hjem fra sjøen og hele gården blei bedt på fest.
Med gaver tel Kari og unga, tur til sirkus på Grønlands torg.
Ut på fjorden i den gamle snekka, i dager uten sorg.
Ref.
Alle har sine røtter, har ei gate dem kan kalle si
Noen skjelver for morradagen, det blåser en kaldere vind
Øystein og unga er borte, forfallet herjer i vår gård
Det blåser kaldt fra parkeringshuset, som sto ferdig nå i vår.
Ref.

 

Kilder: Aftenposten, Wikipedia, Oslo Byleksikon, Lokalhistoriewiki, Miljøforeningen Akerelvas Venner.

Oslo, 8. mars 2021/Terje Knudsen, styremedlem