"TERJES TIPS"

Her vil jeg komme med anbefalinger av bøker som jeg mener det er verdt å lese om Oslo og spesielt om området innenfor Enerhaugen, Grønland og Tøyen. Noen bøker er å få tak via bokhandlerne, atter andre er å finne på ulike bruktbokmarkeder og kanskje også via Nasjonalbiblioteket.

Den første boka jeg vil ta for meg ble utgitt i 1990 på Schibsted Forlag. Teksten er av Randi Bodin og illustrasjonene av Ann-Else Aalling: «Fra rynke til smilebånd». Langs Akerselva fra bro til bro. Boka omtaler 21 broer over Akerselva med både historiske fakta og beskrivelser samt oppdaterte kommentarer om broene. Boka er skrevet og illustrert med kjærlighet for Oslo, Akerselva og de 21 broene. Boka egner seg til å ta med på turer langs elva og som guide underveis.

Terje Knudsen, styremedlem

 

 

 

«Brune Kafeer. Oslos uforanderlige møtesteder». Samlet av Per-Erling Johnsen. Schibsted Forlagene 2005.

Jeg siterer fra baksiden av omslaget: «En «brun kafe» har funnet sin form en gang for alle; interiøret endres ikke og har ikke luksuspreg, du kjenner deg alltid igjen, og betjeningen kjenner deg som stamgjest og har omsorg for deg.» Så er det vel slik at tiden løper og intet klarer å stå imot nye trender, skiftende moter og ikke alltid så trofast publikum som man kanskje hadde håpet. Denne gullgruven av en bok avspeiler dette i og med en del av de omtalte kaféene enten er pusset opp eller kanskje også lagt ned. De kaféene som omtales i vårt område Enerhaugen, Grønland og Tøyen er Olympen på Grønland, Brogaarden på LIlletorvet, Kafé Hyggli i Åkebergveien 34 og Tøyen Kafé i Tøyengata 29. Av det jeg har klart å sjekke er det kun Olympen som fortsatt ønsker sine gjester velkommen. De andre tre eksisterer ikke mer. Olympen er jo kledd i helt ny drakt, og stamgjester fra 2005 da boka ble skrevet ville ikke kjent seg igjen – ja sannsynligvis være meget nølende til i det hele tatt å gå inn.  Terje Knudsen, styremedlem jan 2021

 

 

Arkitektur i Oslo: Ole Daniel Bruun

 Jeg har også den første utgaven fra 1999 i min bokhylle. Begge utgavene – den fra 1999 og den siste fra 2008 er flittig lest i og bærer preg av det. Mer enn 1500 bygninger og husgrupper er omtalt i boka. Den kan brukes som reiseguide i Oslo for både arkitektur- og hovedstadsinteresserte «turister».

Alle omtalte objekter i boka er nummerert og etter nøye inspeksjon av boka har jeg kommet til at innen EGT-området er det 46 bygninger som er omtalt sammen med tilhørende bygninger i samme område. Omtale av  bygningene kan man finne under punktet arkitektur på vår web-side. Boka kan virke litt tørr i sin omtale av fasader, tak og bruk av bygningsmaterialer, men er svært nyttig for den som er interessert i de viktigste og fineste bygningene i Oslo. Det er synd ingen har tatt opp arbeidet etter Ole Daniel Bruun og oppdatert denne boka. Det har skjedd såpass mye rent arkitektonisk i Oslo etter 2008 at en ny utgave er etterlengtet.

Terje Knudsen, styremedlem, 1/3 2021

 

Hvis slottet lå på Tøyen … Syv sanne og usanne vandringer i Oslos historie.

Leif Gjerland. Schibsted Forlagene AS, Oslo 2004.

Boka har en litt spesiell vinkling på Oslo og som Gjerland selv sier – DENNE BOKEN LYVER! Det er ofte tilfeldigheter som utvikler en by. Dette har Leif Gjerland tatt for seg. Både den sanne historien og så en variant som beskriver hvordan byen hadde utviklet seg dersom tilfeldighetenes sære virkelighet hadde slått til.  Gjerland har tatt for seg syv byutviklingsfabler som også gir ettertanke til dagens aktuelle diskusjon om Oslos byutvikling på godt og ondt. For vårt historielag som omfatter Enerhaugen Grønland og Tøyen er det spesielt kapittelet «Historien om Østkanten som ble best, så Oslo vest ble verst»; slottet lagt på Tøyen i 1823 ville speilvendt Oslos verdiskala - som er mest aktuelt.     Terje Knudsen, styremedlem – april 2021

 

Tøyen skole 125 år.

Redaktør: Arne Danielsen, med bidrag av bl.a. Jørn-Kr. Jørgensen.

Denne jubileumsboken er nok ikke den av EGT-bøkene som har hatt størst opplag og distribusjon. Jeg kjøpte den selv i bokhandelen på Tøyen Torg (eller Tøyen senteret som jeg kjente stedet som). Boken hadde fortjent en større leserkrets. Det er ikke Tøyen skole stoffet som dominerer, men den gir et godt innblikk i både dagens og gårsdagens Tøyen. Jeg rangerer boken høyt på listen over jubileumsbøker der ute. Tøyen skole 125 år har varme og gir innsikt i miljøet på Tøyen. Etter at boken ble skrevet har det skjedd mye i denne bydel på godt og ondt. Tøyen-løftet har hatt positiv virkning, men politikerne og administrasjonen i bydelen har ikke alltid hatt en heldig hånd med hvordan bydelen Tøyen er blitt behandlet. Det er nok ikke så lett å få tak i denne boken nå, men den ble gitt til alle Tøyen skoles elever i jubileumsåret og hadde et opplag på 2000 eksemplarer. Kanskje Tøyen skole sitter på et reststopplag?      Terje Knudsen, styremedlem – mai 2021

 

 

"På topp i Oslo" - Jubileumsbok om Enerhaugen Borettslag
Det er nok få borettslag som har fått så mye omtale som dette. Man må vel kunne si elsket og hatet, men det har også rukket å bli historisk. I 2014 kunne de feire 50 år og i den anledning ble det laget et innholdsrikt hefte med interessante og noen uhøytidelige bidrag. Og veldig mange, fin bilder.
Boken kan du låne på Deichman Tøyen eller bestille den på nettet "på vanlig måte" og få den tilsendt ditt nærmeste bibliotek.

Terje Knudsen, styremedlem – mai 2021

 

 

"Gråbein" - Om livet på Kristianias østkant i 20-åra

Karl J. Forthun. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. ISBN: 82-10-03052-3.

I kapittelet «Karakteristiske trekk i Gråbein» gir forfatteren en usminket beskrivelse av livet i Gråbein (gårdene). Han beskriver gråbeingårdene (muligens) som Kristianias sosiale søppelkasse på den tiden i 20-årene, men kommenterer at senere ble gårdene rehabilitert som resultat mye høyere standard. Forthun beskriver livet i gråbeingårdene som både hadde humor og varme, men skriver også om brutalitet, fyll og tuberkulose. Språket er typisk østkantspråk som i seg selv er interessant element i boka. Boka er en erindringsbok med mange interessante observasjoner fra Historielagets område – sett med en østkantboer med utviklet blikk for mennesker og omgivelser. En sterk leseropplevelse. Terje Knudsen, styremedlem – juni 2021

 

 

"Livet på Østkanten. Oslo 1040-1998"

 Asbjørn Fossen. Memoria Bok og forlag 1998. ISBN 82-992173-7-7.

Boka omtaler historien om bydelene øst for Akerselva. Bydelene som er tatt med er Grünerløkka, Sofienberg, Grønland, Tøyen, Kampen Vålerenga og Gamlebyen. Med andre ord mer omfattende enn vårt historielag fokuserer på, men det er interessant også å lese om tilstøtende bydeler til vårt område Enerhaugen, Grønland og Tøyen. Det er mange interessante temaer i boken – som tar for seg perioden 1940-1998. Det er litt pussig at allerede er 1998 blitt bak oss på tidslinjen og mange detaljer er gått i glemmeboken. Innholdsfortegnelsen gir et bilde av innholdet; Østkanten før siste krig, Krigsåra, Samfunnet normaliseres, Mangel på boliger, Befolkningsutvikling, Boligstandard, Sanering, Byfornyelse, Utbedring av boliger, Kommunikasjoner, Arbeidslivet, Innvandring, Sosiale forhold, Skolen, Parker og friareal, Oppvekstsvilkår for barn- og ungdom, Idretten, Restaurantliv, Sentrale utviklingstrekk på Østkanten, Livshistorier osv. Det siste kapittelet (Livshistorier) er spesielt interessant nå som vårt historielag i samarbeid med Memoar vil begynne intervjuer med folk som bor, har bodd eller har tilknytning til EGT-området.

Boken er en fin kilde til det mangefasetterte livet på Østkanten i denne perioden. Forlaget kommenterer at de ikke er fornøyd med billedmaterialet da prisen på billedmateriell fra museer og byråer er så høyt at det overgikk budsjettet for boken, og de måtte nøye seg med bilder fra andre og billigere kilder. Anbefaler allikevel boken! Gir et grundig og sammensatt bilde av livet på Østkanten! Terje Knudsen, styremedlem – juli 2021

 

"Fra Kampen til New Orleans" -om orkesteret Terje har vært medlem av i 57 år

Grete Letting og Terje Knudsen. Schibsted Forlagene AS, 2004

Dette tipset er ikke et forsøk på å snike seg inn på Kampen historielags domene. Kampen bydels stolthet Kampen Janitsjarorkester viser seg fram minst et par ganger per år i bydelen til beboernes glede og underholdning. Men så er det dette med de dynamiske områdegrensene innen Oslo som ikke er låst fast for evig tid. Orkesteret ble stiftet i 1929 i Sigurds gate 5. I dag ville en spørreundersøkelse kanskje gitt 60%/40% til Tøyens fordel dersom man spurte beboerne i området i hvilken bydel de bodde. Tittelen på boka er i alle fall inspirert av en annen av Kampens stoltheter, Knut Johannesen, som i 1960 skrev boka «Fra Kampen til Squaw Valley.

Nok av det. Denne boka som ble antatt gitt ut på et kommersielt forlag (i motsetning til de fleste korps jubileumsskrifter som ofte kommer på «eget forlag»). Grunnen til at Grete Letting og undertegnede fikk antatt boken hos Schibsted var orkesterets popularitet og at det var en mengde stoff av både lokal og generell interesse. Som kjent er orkesteret Norges eneste mannlige orkester – i motsetning til de to jente/kvinne-orkestrene jeg kjenner til i dag. Ingen amatørorkestre i kongeriket har flere spillejobber pr år – gjennom alle år -enn Kampen Janitsjarorkester (KJO). Det er blitt kalt Oslos stolthet og med god grunn. Det blir et spesielt og godt miljø når mennesker med samme interesse møtes så ofte som Kampegutta – både i Oslo, resten av landet og i utlandet (merk tittelen).

Samholdet, trøkket og populariteten ga oss en mengde stoff til boka. Ja, alt hører ikke hjemme mellom to permer, men det som kunne gjengis gir mange inntrykk fra de 75 årene KJO da (i 2004) hadde eksistert. Tilbakemeldinger til oss begge går både på at boka hadde lokalhistorisk, musikalsk og sosial interesse for leserne. Vi får håpe at boka kan bidra med stolthet og kunnskap både til Kampens beboere, men også til dem som i dag bor på Tøyen. Terje Knudsen, styremedlem – juli 2021

 
«Byoriginaler og personligheter i Oslo» av Even Saugstad
Utgitt av Frie Fuglers Forlag 2019, 2. utgave.
Denne nye utgaven av Byoriginaler tar for seg begrepet byoriginaler og personligheter fra hele Oslo. Var det flere av dem før? Er det slik at samfunnet i større grad tar seg av disse individene i dag enn før slik at det er færre synlige kandidater? Har dagens kandidater det bedre og friere innenfor systemet sammenlignet med dem som var synlige på gateplan og i bakgårder i tidligere tider? Det er sikkert at det ville være mer krevende å skrive enn oppdatert bok om temaet i dag med nålevende personligheter.
Boka til Saugstad er dog ikke mindre interessant av den grunn. Boka er mer en Oslo-bok enn et skrift som dekker kun Enerhaugen, Grønland og Tøyen (EGT) området. Den blir selvsagt ikke mindre interessant for det!
Blant dem som er omtalt er advokat Hermansen som ofte kunne observeres mens han turnet på T-banen. Fakiren El Jucan sang som en proff (han fikk senere profesjonell sangundervisning). Kan i den forbindelse anbefale EGT Historielags styreleder sin bok «El Jucan – asfaltens sønn.» Det er for meg en litt sår bok om personen Einar Olsens liv og også et oppgjør med deler av vår nære sosialpolitiske fortid, fremfor alt med omstreiferpolitikken og visse sider ved det psykiske helsevern. Min egen opplevelse av El-Jucans sangstemme var at vi på en julekonsert med Stor Oslo HV02 sitt orkester brukte ham som solist – blant annet i Le Cantique de Noël av Adolphe Adam. En sterk og rørende opplevelse for alle musikantene og en full Vestre-Aker kirke.
Andre personer som er omtalt er blant annet Appelsin-Herman, Fredens Engel, Køla-Pålsen, Jørgen den II, Snipp Møller, Montgomery, Luse-Frantz, Svingdeg osv. De byoriginalene som kan sies å falle innenfor EGT-området er Appelsin-Herman, Fredens Engel, Dragutta, Køla-Pålsen, Svingdeg og i periferien Snipp-Møller. Boken anbefales selvsagt! Er sist jeg sjekket tilgjengelig på Bookis til kr 100,- og i bokhandelen til kr 429,-.
Terje Knudsen, styremedlem, august 2021

 

«OSLO byleksikon», redaktør Knut Are Tvedt.
Kunnskapsforlaget, 5.utgave Oslo 2010, samt nettsiden (6.utgave) med link: https://www.oslobyleksikon.no/side/Forside .
Nettsiden og innholdet eies og driftes av Oslo Byes Vel.
Jeg er selv den lykkelige eier av 3 utgaver av dette oppslagsverket, nemlig utgave 3, 4 og 5. Den siste kom i 2010. Den nye tid ankom med nettutgaven som ble lansert i 2020. 5.utgave var et stort og omfattende oppslagsverk som jeg har brukt mye – også de to foregående utgavene. For dem som er interessert i byen vår – ikke bare Enerhaugen, Grønland og Tøyen selvsagt – så er bøkene en skattekiste.
Oslo er i så rask forandring at trykte kilder raskt blir utdaterte. Da er nettsiden som Oslo Byes Vel holder ved like en enda bedre måte å holde nysgjerrige Oslo-interesserte oppdatert. Fabian Stang sier i sin hilsen i 5.utgave av verket følgende: «Her vil du finne steder du aldri har vært, men som du har lyst til å besøke. Du vil også lese nye ting om steder du trodde du kjente. Og som det ikke står noe om i denne boken, skal du få lov til å utforske selv. Lykke til!»
Terje Knudsen, styremedlem ,september 2021

 

Sving Deg med dragutta. Simon Flem Devold. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1977. ISBN: 82-05-10480-8.

Dagsavisen skrev i 2017: «Tidlig på 1960-tallet blei Simon Flem Devold, i seinere år kjent for spalta «På skråss» i Aftenposten, sendt til Oslo for Sunnmørsposten. Oppdraget var først og fremst å «stresse ned», men for syns skyld skulle han også intervjue domprosten, en stortingsmann og en høyesterettsadvokat. Skjebnen ville at han skulle prioritere helt andre bekjentskaper.

Simon var i ferd med å begå avstressing i form av vindusshopping i Storgata da et værbitt ansikt ba om å få «låne en fyrstikk». Mellom rynkene og under de buskete øyebryna og en sliten sixpence oppdaga Simon et par snille øyne. Det var «Dagfinn med pipa» og starten på en rekke nære vennskap. Dagfinn var en av «dragutta» på Youngstorget. En lasaron eller fyllik ville nok mange samtidige kalle ham. Dragutta var kjent for sin hang til det sterke. Men deres «proffesjon» var å dra fram kasser, vogner, krakker og bord til torghandlerne om morran, hjelpe til med flytting og bæring gjennom dagen og rydde alt vekk igjen ved torgtidas slutt. For jobben fikk de en slant og råd til en tår over tørsten.»I denne lille og litt beskjedne boken er det god plass til hjertevarme, vennskap og humør. Boka tar for seg Simon Flem Devolds bekjentskap med dragutta Sving Deg, Gunnar Svarten, Per i Potta, Brottern, Smilet, Hjalla Kooperative, Georg Wagner og Hakkihæl. Vi treffer kara i arbeid, sorg og i glede. Deres omgivelser hadde Youngstorget som midtpunkt og de beveget seg inn og ut av vårt område Enerhaugen, Grønland og Tøyen. De er representanter for de svake og fattige i vårt område også, men som man oppdager når man ser nøye etter så har de mye å bidra med på mange plan i vår by. En liten, men verdifull perle for dem som har Oslo i sitt hjerte.Simon Flem Devold gikk bort i 2015. Et uvanlig menneske som bidro på så mange felt. Han var barnas og de svakes støttespiller. En glimrende klarinettist som jeg som amatør på instrumentet visste å sette pris på.
Terje Knudsen, styremedlem, september 2021.

 

OSLO ØST - Bystrøk og akergårder i bilder. Sigurd Senje: Pax Forlag A/S 1993.

Dette er en av de bøkene som har stått i min bokhylle i nesten 30 år - både som et oppslagsverk og kilde til kunnskap om bygninger i Oslo øst.

Sigurd Senje (født Sigurd Rasmussen)(f. 1916, d 1993) var en forfatter som var spesielt opptatt av natur, friluftsliv og historie. Han skrev også dokumentarer og romaner. Han vokste opp på Furuset og bosatte seg senere på Oppsal. Han jobbet som lektor ved Oslo Sjømannsskole og ved Forsøksgymnaset før han i 1972 ble forfatter på heltid. Han samlet historier fra folk i lokalmiljøet og holdt mange lysbildekåserier om Østmarka og Østensjøbyen. «Oslo øst» var den siste boka han skrev før han gikk bort i 1993.

Sett fra EGT historielags synsvinkel er våre to bydeler Tøyen og Grønland tatt med i boka. Enerhaugen har ikke fått omtale i boka. «Oslo øst», men for Oslo-entusiaster er boka en verdifull oversikt over interessante bygninger, gårder, monumenter og parker. En kuriositet er det for meg at mitt orkester – nå i 57 år – er avbildet under bydelen Kampen med foto tatt av Sigurd Senje med underteksten: «Det er vår, og Kampegutta går!». Jeg har minst to lokalhistoriske bøker til av Sigurd Senje i min bokhylle.

Terje Knudsen, styremedlem, oktober 2021

 

Gutta på Hauen - Jug og muntre minner fra Enerhaugen. Svein Bjørnstad: Bladkompaniet A.S. 1977

Dette er av utseende og størrelse en liten beskjeden uinnbundet bok om livet på Enerhaugen. Denne boka er Svein Bjørnstad debutbok. Ellers har han vært illustratør for en rekke forlag, og skrevet for barn og ungdom i mange år. Svein Bjørnstad har eksamen fra Statens Håndverk og Kunstindustriskole, og har i mer enn 30 år arbeidet innenfor film, fra spillefilmer og reklamefilmer til kortfilmer og tegnefilmer, og med alt fra manus til regi. I noen år var han også ansatt i Norsk Film A/S og hadde flere filmstipend og studier i filmarkitektur, bl.a. hos Ingmar Bergmanns sjefsarkitekt P.A. Ljunggren. Ellers har Bjørnstad arbeidet for radio, TV, dagspresse og ukeblader i en årrekke og var blant annet med å lansere «Norske MAD» i sin tid.
Gutta på Hau’en framstår som en sorg-munter beskrivelse og overdrivelse av livet på Enerhaugen. Hovedpersonene er "Gerilja-Karlsen"; pensjonert fremmedlegionær og løgnhals. "Sålan"; Skomaker og medbrenner. "Bayerkongen"; populær ølkjører med innebygget bilhat.
Et sitat fra Gerilja-Karlsen: «-Livet er enkle greier. Først blir du født, så skal du forplante deg og så skal du daue. Det som er problemet, er bare å fylle ut tia innimellom» (Gerilja-Karlsen. Polkø på Grønland, mai 1953.)
Humoren kan fungere som en hovedstads-versjon av Kjell Aukrusts Alvdal-fortellinger. Bjørnstad illustrerer boka med tegninger som understreker den humoristiske teksten som ofte til tider glitrer og avgir gnister. Vanskelig å finne en morsommere bok! Anbefales både for nåværende og tidligere Enerhaugen-beboere samt slike som undertegnede som vokste opp et steinkast fra bydelen. Boka kan være vanskelig å få tak i. Noen bruktbokhandlere kan ha den. Søk på Google! Min egen bok har stått pent behandlet i bokhylla i bortimot 25 år og må betegnes som et mint eksemplar. Det er nok mange slitte eksemplarer rundt i Oslo-hjemmene.
Terje Knudsen, styremedlem, november 2021

 

OSLO - Byens historie fortalt gjennom 55 kart. Forfatter G.T.Steigan, Font Forlag 2019.
- en overraskelse.
Dette er en bok som jeg har ønsket meg i lengre tid. Da jeg nå så at jeg via klikk og hent kunne få den til halv pris slo jeg til! Med andre ord er dette foreløpig min siste bok-anskaffelse.
Fra bokas omslag: Geir Tandberg Steigan har i en årrekke skrevet om arkitekturhistorie, og tegnet kart til ulike bokprosjekter. Han er svært opptatt av Oslos historie, og har i årenes løp fotografert hundrevis av bygninger, gater og plasser i Oslo.
For å være helt ærlig trodde jeg at jeg hadde anskaffet en bok med kart over Oslo fra ulike tidsepoker. Innfallsvinkelen til Steigan var så mye mer enn det jeg antok. Boka er inndelt i 5 hovedkapitler; Kulturperspektiver, Historiske blikk, Byens bestanddeler, Mørke sider og Fra øst til vest.
Eksempler fra Kulturperspektiver får vi kart som viser viktige steder for Henrik Ibsen, Edvard Munch, Knut Hamsun og Sigrid Undset. Disse anerkjente kunstnerne hadde ikke så mye med vårt EGT-område å gjøre.
Mer interessant fra vårt perspektiv er Lillebjørn Nilsens og Harry Holes Oslo med kart som viser hvilke bydeler Lillebjørn skrev viser om og hvor Harry Holes og myrdede personer er geografisk plassert i Oslo i Jo Nesbøs internasjonalt anerkjente krim-bøker. I Lillebjørns vise «God natt Oslo» nevnes, innen vårt område både Grønlands torg, Grønlandsleiret, Lompa og Enerhaugen. Jeg har lest boka, men i Jo Nesbøs bok «Tørst» blir Eva Dolmen drept i sin leilighet på Tøyen osv.
Det er umulig å nevne alle de interessante detaljene som Steigan har klart å få plass til i boka – ledsaget av flotte, tydelige kart. Et kapittel som er midt i blinken for vårt historielag er «Enerhaugen – et strøk som forsvant.» Kartet han har tatt med i boka er Enerhaugen ca. 1900 samt et kart som viser samme bydel anno 2019. Gode bilder som ikke er så mye brukt, har han også funnet fram til.
Boka anbefales sterkt – både til full og halv pris!
Terje Knudsen, styremedlem, november 2021

 

Stargate – en julefortelling. Ingvild H. Risøy. Gyldendal 2021, ISBN: 9788205539334, 133 sider.

Ingvild Hedemann Rishøy er fra Oslo og er utdannet journalist. Hun har fått en mengde priser. Vinternoveller vant Brageprisen i åpen klasse i 2014. Svenska Dagbladet skriver at «Rishøis julbärettelse är magisk – og svart som sot.»

Grunnen til at jeg leste denne korte romanen før jul var at den har sitt geografiske utgangspunkt i Enerhaugen, Grønland og Tøyens nedslagsfelt. Omtalen var strålende Forfatteren var innstilt til Brageprisen. Den amputerte familien (far og to søstre) bor på Tøyen og farens alkoholisme fører ham alt for ofte til den slitte puben Stargate på Grønland.

Boken er på samme tid trist, mørk, øm og med glimt av håp. Forholdet mellom de to søstrene Ronja og Melissa er fint beskrevet og farens vaklende forsøk på å være far, men trekkes mot Stargate puben og sine venner der. Som en av hans drikkevenninder sier – Vi på puben «må passe på hverandre». Døtrene på den annen side går for lut og kaldt vann. Rishøy mikser beskrivelse av oppvekst på Tøyen med magiske elementer. For meg var den tidvis sår og vond å lese, men med en trøst i all elendigheten også. Bør leses av både tilhengere av god litteratur og de som har følelser for EGT området.

Terje Knudsen, styremedlem, januar 2022

 

Akerselva. Veiviser til Miljøparken. Forfatter Siggurd Senje. Pax Forlag 1990.ISBN: 82-530-1494-5.

Sigurd Senje (født Sigurd Rasmussen) (1919-1993) hadde en allsidig bakgrunn før han i 1972 ble forfatter på heltid. Han hadde bakgrunn fra jernbanen, som telegrafist i handelsflåten og i etterretningstjenesten under 2. verdenskrig. Han tok embetseksamen i filosofi med hovedfag litteraturhistorie. Han underviste i flere år ved Oslo Sjømannsskole og Forsøksgymnaset.

Han skrev i alt 29 bøker – skjønnlitteratur, dokumentarromaner, håndbøker for sjømenn, bygdebok, lokalhistorie og naturhistorie. Boka «Feldmann-saken» ble filmatisert i 1987 som «Over grensen», i regi av Bente Erichsen. (Kilde Wikipedia).

Lokalhistorisk var han opptatt områdene øst i byen og skrev bøker som Østmarka (1972 og ’74), Akerselva (1977), Alna (1980), Vi i Østensjøbyen (1985), Akerselva – en veiviser til Miljøparken (1990) og Oslo øst: bystrøk og akergårder i bilder (1993). Den sistnevnte boken er omtalt i denne spalten tidligere.

Boka som er mitt tips denne gang bygger på «Akerselva» fra 1977, men er i tillegg blitt en veiviser for Miljøparken. Det er særlig de to sIste kapitlene; «Grünerbrua – Vaterland» og «Vaterland – Bjørvika» som ligger innenfor vårt område i EGT. Dog er hele boken en kilde til kunnskap og glede for alle Oslo-patrioter. Selv om utgivelsen er rundt 33 år gammel, så er den fortsatt aktuell. Senje har tatt med bilder av Edvard Munch, Ths. Fearnly, Reidar Aulie, Fritz Thaulow og Anders Svarstad – som alle har malt Akerselva. Boka er både tilgjengelig på flere bruktbokhandlere og blant annet hos Bookis og BokLibris.

Terje Knudsen, styremedlem, februar 2022

 

«Oslos gatenavn». Forfatter: Erlend Tidemann. Dreyers Forlag Oslo 2021, EAN: 9788282655781. 429 sider

Jeg falt nylig for fristelsen til å gå til anskaffelse av dette bokverket om Oslos gatenavn. Det er en stor og omfattende bok med et vell av informasjoner. Det er nok en bok som de fleste ikke vil lese fra perm til perm - umiddelbart, men slå opp i relevante kapitler når behovet oppstår. Fra innholdet kan nevnes; Gatenavn i Oslo 1624 til 1847, Fra venstrenasjonalisme til arbeiderkamp 1986-1924, Om gatenavnenes skrivemåte 1926-1938, Veinavn i Aker kommune, Gatenavn som hedrer kvinner. Epilogen «Gatenavn i middelalderbyen Oslo» er meget interessant lesning.
Det gjengis mange interessante anekdoter om navneforslag, påvirkning og inderlige ønsker om bestemte navn på gater. Mange harde kamper har stått om gatenavn i byen vår. Navnsetting av de omtrent 2700 gatenavn i Oslo er ofte påvirket av politiske strømninger og derfor kanskje ikke ut ifra det som objektivt kan regnes som de viktigste minnene i byens historie. Gate- og veinavnkomiteens arbeid opp igjennom tidene er interessant lesning, men komiteen ble nedlagt i 1987 og bydelene tok over ansvaret.
Boken anbefales til alle Oslo-interesserte! Boka er for meg en skattkiste av Oslo-informasjoner. ANBEFALES!

Terje Knudsen, styremedlem, mai 2022