Gartnerløkka – fra gartneri, smie, kullhandel og lager til park!
Området og menneskene som bodde og virket der på 1800-tallet.
Gartnerløkka ligger skjermet i en bratt skråning mellom Enerhaugen, Urtegata og Tøyengata. Frem til midten av 1980-tallet besto området av garasjer, lager- og verkstedlokaler av ulike slag. Og det hadde det nok gjort i hvert fall siden slutten av 1800-tallet. Men går vi et 2-300 år tilbake tilhørte området Oslo Ladegård frem til 1811. En Hans Jacobsen, borger av Christiania, forpaktet grunnen fra 1779 og fire år senere kjøpte han den tilstøtende tomten «Posen» fra Tøyen Hovedgård. Fra denne gikk en krokete kjørevei opp til Enerhaugen. Etter det fikk området navnet Jacobsens løkke og gangveien gjennom parken ble trolig anlagt samtidig, dvs for nesten 250 år siden.
Gartner Andreas Hansen
I 1818 kjøpte handelsgartner Andreas Hansen tomten, bygde flere nye hus og i 1820 flyttet han inn. Ett av husene står der den dag i dag nederst i parken og har nå adressen Urtegata 50. Et vakkert en-etasjes murhus. Han må ha vært velhavende for det var ikke vanlig å bygge i mur på den tiden. Dette var jo bare en forstad til Christiania. Ut fra diverse tidsskrifter og aviser fra 1800-tallet ser det ut til at handelsgartner Hansen har arbeidet tett med Botanisk hage og bl.a. utgitt «Norsk havebog» sammen med professor Lund på 1840-tallet.
Gartner Julius Siebke
Julius Siebke kjøpte eiendommen i 1845. Han var sønn av Johan Siebke, gartneren som anla Botanisk hage fra 1813 – noe han holdt på med i 40 år. Sønnen Julius, som da er 25 år, går umiddelbart i gang med arbeide som handelsgartner og han ser også ut til å ha forsynt Botanisk hage med stadig nye planter. I åpningsannonsen henviser han til tidligere gartner Hansens have som tydeligvis må ha verdt anerkjent og med et særlig godt rykte. Og Julius S. annonserer titt og ofte i årene fremover og området ble hetende Siebkes løkke.
Morgenbladet, tirsdag 14. januar 1845
Han gifter seg trolig på slutten av 1850-tallet med Marie Antoinette fra Holstein og de får 2 barn. Han dør i 1870 og i folketellingen for 1875 finner vi igjen enken og de 2 barna i Tøyengata 13.
Hovedetasjen i huset som står her i dag, hadde 6 større og mindre rom i tillegg til kjøkken. I et av rommene var det en pottemakerovn, antakelig til produksjon av blomsterpotter. Det var et rom på loftet og ellers en stor kjeller. Siebke bygde drivhus på eiendommen og man kunne komme inn til eiendommen enten fra Tøyengata eller Grønlandsleiret. Det finnes godt med detaljer om huset fra brannforsikringer og tegninger i forbindelse med eierskifter og når huset har fått nye bruksområder.
Fra boken Truls Aslaksby, Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie.
Kartet under viser Siebkes Have/Siebkes løkke. Det er den nordligste delen som i dag utgjør Gartnerløkka.
Næsers kart over Christiania 1860. Oslo byarkiv.
Julius Siebke markedsfører seg under tiden jevnlig i Christianias aviser og her et er eksempel fra Morgenbladet tirsdag 4. februar 1845 – det er tiden for å tenke på hva man skal så av ulike slag. Det er «have- og blomsterfrø til de billigste priser».:
Annonseringen fortsetter i mange år fremover, men Julius Siebke dør i 1870, ganske ung bare 50 år gammel. Det er «litt gammelt» etter den tids oppfatning. Her er dødsannonsen.:
Morgenbladet, lørdag 12. november 1870.
1900-tallet og Wilhelmsen Vogn- og Skosmie
Så er det en lang periode hvor vi ikke finner så mye om hvem som bodde i huset og hvilken adresse det hadde. Gateadressen Urtegata 50 finner vi først i Adressebøkene for Kristiania i 1898. Deretter ser det ut til at en kullhandler og en smedmester J. Andersen holder til der noen år, men leier ut både til en annen smedmester O. Chr. Smith og en kullhandler O. Eriksen.
Vi må hoppe noen år fremover og ser i Morgenbladet 30/3 1929 under «Tinglæste eiendomshandler» at – «Nr. 50 Urtegaten er av de selvskiftende Arvinger i smedmester Holm Wilhelmsen dødsbo ved fru Marthe Kjeldsen, i.h.t fuldmagt solgt til smedmester Øivind Wilhelmsen for 51.000,- kr.»
En av de ansatte hos Wilhelmsen er iflg. Adresseboka i 1929, smed O. Paulsen, Platous. 6Sb, 1 etg, det vil si rett ned i gaten for smia. Samme år står det også at Wilhelmsen eier Bekkegata 4, (nåværende Tøyenbekken).
Smedmester Carl Chr. Wilhelmsen finner vi i folketellingen for 1910. Han er født i Østre Aker i 1853 og bor i Norbygata 60 med kone og 4 barn hvorav den eldste, Øivind Wilhelmsen, er født i 1890 og allerede smedlærling. Carl Chr. drev sin forretning i 35 år til han døde.
Øivind Wilhelmsen giftet seg 22/9 1923 med Ruth Henriksen fra Fredrikstad.
Aftenposten 21/9 1923.
I 1935 er lokaler leiet ut til en kullforretning, motorverksted, smed og rørleggerforretning og de driver også selv verksted for «bilfjærer og bilbeslag».
I 1937 finner vi Øivind Wilhelmsen igjen omtalt som smedmester i oversikter over Norges håndverkere. Der står det at han har middelskolen, læretid 4 år hos sin far, oppholdt seg 9 år i USA, tatt svenneprøve og fikk håndverksbrev i 1923. Han opplyser at dette er Oslos eldste smedforretning, etablert i 1888 og at han i 1927 overtok firma Holm Wilhelmsen & Co. Han drev videre begge forretningene under firmanavnet Wilhelmsen Vogn- og Skosmie. Han er dessuten styremedlem i Oslo Grovsmedlaug. Han er gift og har 2 barn, 1 sønn og 1 datter.
Smedmester Wilhelmsen virksomhet feirer 50 års jubileum i 1938. I den anledning blir det bevart et artig NRK-intervju ved Sverre Halse inne i smia hvor vi får vite litt av hva som har foregått der. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01172P (Anbefales)!
Her er et lite sammendrag.: «Øivind J W WILHELMSEN er hovslagermester og arbeidet 23 år i bransjen. Arvet yrket etter sin far, som hadde 15 mann i arbeid og dessuten var vognmann. I dag er de 3 - 4 mann. De skor vel 100 hester pr. år og hver hest skos hver 3. uke. Det er 1600 hester i Oslo nå. Det er 4 års læretid for hovslagere. Jern får de fra Sverige. Det er dessuten forskjell på hesteføttene. Sinte hester skos i "tvangsboks" ute på gårdsplassen. Forskjellige typer hestesko finnes og "Broddesko" brukes om vinteren. Dessuten har de begynt å bruke bilgummi under hesteskoen i det siste og det virker bra. I gamle dager drev de også med vognarbeider. For eksempel sleder og 2 etasjes bryggerivogner. Utgåtte hestesko brukes til hester på landet. Helt utslitte sko går til omsmelting på Spigerverket, men det går også en del til "hesteskostålamper" av gamle sko».
Og Øivind annonserer regelmessig i ulike typer aviser. For eksempel i Akershusposten 6/11 1931.
Fra november 1946 har vi også et bilde fra Wilhelmsen vogn- og skosmie i Urtegata. Det er hesten Truls som får på seg vintersko som hovsmed Ole Halvorsen sørger for. Fotograf ukjent. Eier: Arbark. Avisklipp fra Arbeiderbladet 5/11 1946.
Samme år finner vi at Øivind også tar hånd om en av sine gode, gamle smeder og sørger for begravelsen og til og med sørger for en annonse 30/12 1946 i Arbeiderbladet.
Bedriften fyller senere også 60-års jubileum i 1948.
Norges Handels og Sjøfartstidende. 2/10 1948.
I 1949 begynner han som disponent i selskapet Oslo Grovsmedlaugs Fjærsmie AS.
Smedmesteren ser også ut til å ha kjøpt diverse eiendommer i løpet av karrieren. Trolig Dopsgate 10 fra frk. Edel Kristofersen m.fl. for kr. 10 200 og Tøyengata 19B fra Oslo Kommune for kr. 25 000. I 1929 kjøpte han Urtegata 50 for kr 51 000. I 1935 blir det tinglest en obligasjon i Urtegata 50 til legatet Carl og Mathilda Kroghs Barnehjem for kr. 20 000.
Jobben som disponent i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S skulle også by på skumle opplevelser. 13/6 1963 skriver Arbeiderbladet at kontoret ble smadret, men at pengeskapet holdt.
Øivind Wilhelmsen har trolig vært bilinteressert på et tidlig tidspunkt. I Bilboken for 1927, 1928 og 1930 står det at han er eier av en Chevrolet med Oslo-nummeret A 8746.
Bergens Arbeiderblad skriver 6/7 1965 bl.a.: «Øivind Wilhelmsen fyller 75 år 9/7 1965 og bor i Norbygata 60 (samme adresse som i 1910). Han drev begge forretningene inntil 1949 da han ble daglig leder og disponent i Grovsmedlaugets Fjærsmie A/S der han sluttet i 1963.» Men 2 år senere mister han sin kone Ruth og året etter dør også han selv.
Og til slutt fant vi det som trolig er dødsannonsen deres sønn og navn på familien. De kan sikker fortelle mye mer om disse generasjonene med smedmestere.:
Aftenposten, 21/12 2023
Kommunen tar over, 1973, 1985 og 2014
I 1973 avtalte de to private eierne av Urtegata 50, Tøyengata 19B og den tomten som i dag er park på kommunal grunn, til sammen et drøyt dekar, å selge til Avholdsfolkets Bilforsikringsselskap Varde for 300 000 kr. Varde planla å bruke husene til organisasjoner og institusjoner innen avholdsbevegelsen. Kommunen bestemte å bruke sin forkjøpsrett, og tomten med husene har siden vært eiet av kommunen. På tomten sto det ved salget 12 garasjer, to lagerlokaler og tre verkstedlokaler. Begge husene ble karakterisert som «saneringsmodne». I forbindelse med anlegg av parken i 1985 ble garasjene og de andre lokalene revet, og husene ble rehabilitert.
Parken har en trang atkomst mellom Urtegata 50 og Tøyengata 17B. Fra Enerhaugen i overkant ligger atkomsten der Sørligata kommer opp fra Tøyengata og svinger skarpt, og en gangsti fortsetter mot syd foran høyblokkene på Enerhaugen. Gartnerløkka er ca. 1,4 dekar stor, av dette eier kommunen 0,73 dekar og et borettslag på Enerhaugen 0,63 dekar. Grunnen er regulert til friområde, og parken forvaltes av Bydel Gamle Oslo. Trærne i parken, blant andre lind, asal, hestekastanje og kirsebær, er store og gir takvirkning. Parken ble anlagt i 1985, med akebakke, lekeplass, nye trapper, lysstolper og benker. Landskapsarkitektene Unni Dahl Grue og Tone Lindheim designet parken, på oppdrag av Oslo kommunes boligetat. Husbanken betalte 80 prosent av anleggskostnadene, Oslo kommune 20 prosent. Parken brukes mye som gangvei mellom Enerhaugen og Grønland og videre til sentrum, men er nokså lite brukt til opphold. I en brukerundersøkelse i 2015 svarer mange at de liker parkens karakter, trappen og huset med veggmaleri, størrelsen, det bratte terreng og akebakken, store trær, og at det arrangeres utekino og allsang her. Blant negative forhold nevnes trange og utydelig atkomst, utflytende randsoner, utrygghet og manglende renhold. Undersøkelsen var en del av Tøyen-løftet, og publikasjonen Parkløft Tøyen, som bygger på undersøkelsen og annen medvirkning, inneholder en rekke forslag til forbedringer av parken. En gruppe beboere i nabolaget organiserer renhold og stell av Gartnerløkka. I dag er parken rehabilitert på nytt for kr 5 mill. og ble åpnet 9/10 2024. I Urtegata 50 holder nå Røde kors til og Oslo Byes Vel har satt opp et Blått skilt i samarbeide med Enerhaugen, Grønland og Tøyen historlag.Kilder, bl.a.:
Wikipedia - https://no.wikipedia.org/wiki/Gartnerl%C3%B8kka_(Oslo)
Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie.
Diverse opplysninger fra Nasjonalbibliotekets nettsider.