Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.
DEL 1 av 3
Olga som konfirmant i 1898 "Sildesalaten" Jakob i det militæret i 1902
Sommer 1905 - starten
Dette var en spesiell sommer. Norges regjering hadde 7. juni erklært unionen med Sverige for oppløst. Svenskene var sinte, skuffet, og spenningen hadde bygd seg opp. Men spenning ble det også mellom Olga og Jakob. De hadde vært sammen en stund og Jakob hadde fridd to ganger, men fått klinkende klar beskjed, «Du melder deg inn i losjen og blir avholdsmann ellers blir det ikke noe giftermål». Til slutt bøyde han seg og da han fridde for tredje gang fikk han ja fra sin Olga.
Jakob var en godt utseende, sterk og høyreist kar og glad i fest og moro, men denne sommeren ble han som mange andre unge menn utkalt til grensevakt ved svenskegrensen. Til daglig var han ansatt som «kjørekarl» hos en kjøtthandler som hadde spesialisert seg på hestekjøtt. Olga var sortererske på en kaffefabrikk. En livlig, pen og aktiv jente som i fritiden var veldig engasjert i avholdssaken og medlem av losje «Redningsbaaden».
Bryllup 6. august 1905 i Grønland kirke.
6. august 1905 - bryllup
Ett eneste ektepar giftet seg i Grønland kirke søndag 6. august 1905. Det er Jakob Jakobsen 26 år og Olga Marie Hansen 21 år. Lysningen skjedde samme dag hvilket var uvanlig, men dette hastet tydeligvis – Olga var 7 måneder på vei. I kirkeboken står det at Jakob bor i 2. etg. i Grønland 24. Den to-etasjes bygningen står der den dag i dag rett overfor T-banestasjonen på Grønland og huser den populære restauranten Punjab Tandoori. Olga bor i Enerhaugata 27, en 3 etasjes murgård som lå der høyblokkene på Enerhaugen ligger i dag. Forlovere er Hans J Hansen, som er typograf og bror av Olga, og Johan Pedersen som er hennes svoger.
De nygifte flyttet inn i Tøyengt 28 og trolig i samme leilighet på 2 rom og kjøkken hvor forlover Johan Pedersen og familie bodde. Johan var gift med Olgas søster kalt tante Tilla. De fikk for øvrig 13 barn, men på daværende tidspunkt hadde de «bare 3» og den eldste var Rolf Georg.
Olga og Jakob må ha kjent hverandre en stund før de giftet seg for jeg fant at de begge bodde i Enerhauggata 27 i 1899 og 1900. Da var hun 15 og han 20 år. 5 år senere blir de de altså viet i Grønland kirke av kappelan Sigvald Blaker og ankommer standsmessig i pyntet og nyvasket vogn med 2 hester foran. Den 8 år gamle Rolf Georg fortalte alltid at han hadde vært med i bryllupet og fikk kjøre med dem. Det vil si han løp etter, kløv inn under vognen bak og klamret seg fast til de var fremme. En populær sport blant guttunger på den tiden. I gullbryllupstalen hevdet Jakob at det ikke var noen vill forelskelse, - til hevede øyenbryn og høy latter fra tilhørerne. Ikke desto mindre ankom første barn, Bjarne, allerede i oktober, og deretter skulle det bli ytterligere 9 gutter og jenter.
Hjørnet Bredgade/Breigata og Lakkegata som går nedover. Bredgade 6 til høyre med trapp.
Hvor kom de fra?
Olga var født i 1884 i Bredgade 6, som nå heter Breigata. Huset lå på det nordøstre hjørnet av krysset Bredgaden-Lakkegaden og må ha vært 15-20 år gammelt. I arkivene blir gården beskrevet som «en riktig stilig to-etasjes hjørnegård på 150 kvm bruttoflate, med glatt pussede fasader, uten bakbygning». Dette signaliserer ganske etter omstendighetene en ganske høy standard. Murtvangen gjaldt i området etter byutvidelsen i 1859 og etter at flere gårder og apotek Hjorten på Grønland brant i 1856. Olgas far hadde flyttet til Kristiania fra Nittedal på 1860-tallet og moren fra Sørum på 1870-tallet. Men faren døde allerede i 1895 og moren med to ugifte døtre flyttet til billigere forhold på Enerhaugen sammen med eldste sønn og hans familie.
Jakob var født i Asker i 1879 og slekten kom fra Asker, Bærum og Norderhov. Da han er 16 år flyttet hele hans familie til Kristiania i mai 1895 og bosatte seg i Tøyengata 30 før også de flyttet til Enerhauggata 27, samme adresse som Olga. Litt senere ble det Tøyengaten 15 og deretter Grønland 24 og Punjab Tandori.
Liksom de fleste familiene i dette området var de altså 1. og 2. generasjons innflyttere til Kristiania.
Tøyengata ved krysset Urtegata, tidlig 1900-tall, Wardenær, Nasjonalbiblioteket
Litt om Tøyengaden
Gaten fikk navnet allerede på 1700-tallet. Utparselleringen av tomter startet på tidlig 1800-tall Den nederste delen gikk klar av murtvangen så der ser man fremdeles rester av den gamle trebebyggelsen. Bygningsloven var under endring og i 1842 var den klar, men murtvangen kom ikke til å gjelde her før etter 1859. Da starter for alvor utbyggingen oppover Tøyengata. Tomter ble diskutert og på ett tidspunkt ville man at det langs skrenten til Enerhaugen skulle bygges gårder med plass til «gode forhager mot Tøyengaden». Dette ville gjøre hele strøket mer attraktivt, - les man ville få høyere pris på tomtene vest for Tøyengata. Det var ikke alltid at venn og kloakk, fortau og gatelegeme holdt tritt med boligutbyggingen, men i 1869 kom det i hvert fall nye kloakkrør i Tøyengata. Og året etter kom det fortau på vestsiden. Steinbrolegging på Grønland kom først i 1876 og i Tøyengata neppe før nærmere århundreskiftet.
Tøyengata 21
Familien vokser
I september 1907 flyttet de tilbake til Enerhauggata 27 og inn i leiligheten hvor mor og søster til Olga bor. To måneder senere nedkom Olga med guttebarn nr. 2, Odvar. Olgas mor var enke etter børstenbinder Jens og hun er avisbud mens søsteren Inga på 17 år er kaffesortererske. Barn nummer 3, Astrid, ble født i 1910, men bare et år senere døde Olgas mor i lungebetennelse. På dødsleie ba hun Jakob love å ta vare på Inga. Hun skal ha vært liten av vekst og fått plass i en skoeske som baby. Men bare noen måneder senere flyttet de fra Enerhaugen og til en 3-roms leilighet i Tøyengata 21 og Jakob holdt hva han hadde lovet så Inga fulgte med på lasset. De har jo «massevis» av plass så ett rom ble leid ut til en separert fabrikkarbeider og en mekaniker. Denne leiligheten må ha vært langt over middels i dette området og jeg har funnet at den lå i 2. etg til høyrei 1. oppgang. I gården var det 4 store 3-roms leiligheter, 10 2-roms og bare ett 1-roms. Og i den kommunale folketellingen står det at det var 2 forretninger i gården. (Slik kan man lese seg til i de kommunale folketellingene for Kristiania som man finner på Digitalarkivet og i Oslo Byarkiv).
Olga og Jakob, som nå kalte seg handlende, var unge og spreke, familiekjære og hadde en stor omgangskrets. Nå hadde også Jakob begynt å engasjere seg i avholdslosjen og jeg finner både han og Olga igjen som aktive i de offentlige arkivene om avholdsbevegelsen.
Nytorget/Youngstorget, kjøtthandlere ca 1900.
Selvstendig næringsdrivende og stemmerett!
Året 1912 ble min mor Mary født som nummer 4 i rekken og optimismen rådet både i landet og familien Jakobsen så Jakob vurderte å starte for seg selv. I de fleste murgårdene var det laget butikklokaler og det vokste frem alle typer butikker som bakere, melkebutikker, kjøtthandlere (det var kort vei til «Kutørjet» på Grønland og kolonialbutikker. Før århundreskiftet ble det bl.a. åpnet en avdeling, nr 9, av Kristiania samvirkelag i Tøyengata 25 (ligger ut mot Sørligata).
På slutten av året ba han sin arbeidsgiver fra basarene på Nytorget, det som i dag heter Youngstorget, om en attest. Slakter Ernst Johansen skriver med sirlig skrift at Jakob har vært «i forretningen i 14 år og vist seg som en bra, edruelig og pålitelig mann». Året etter åpnet Jakob egen kjøttforretning i første etasje i Tøyengata 21 og han kaller seg handlende og frihandler. Fra 1907 til 1980 hadde man en ordning med handelsbrev. Var du frihandler trengte du ikke handelsbrev og du kunne omsette visse varer fritt.
Frem til da var det ikke som hadde alminnelig stemmerett, men i 1913 vedtok et enstemmig storting at kvinner skulle ha stemmerett på linje med menn. Jeg har funnet både Jakob og Olga i manntallslistene for 1913. Ingen av navnene er markert med en stjerne. Det vil si de hadde begge stemmerett ved kommunevalget i motsetning til de som hadde «stjerne i margen». De hadde mistet sin stemmerett, de fleste fordi de hadde mottatt kommunal støtte. Det kunne være for eksempel fattigunderstøttelse generelt, bidrag til en enke for sko til ungene eller at du hadde vært lagt inn på offentlig sykehus (ref NAV i våre dager). Stemmerett for alle var først et faktum i 1919.
Olga på trappa utenfor butikken i Tøyengata 27 - "Syvogtyve"
Første verdenskrig
Jakobsens var altså blitt forretningsfolk og tok inn enda en losjerende. Olgas niese Dagny flyttet også inn og fikk «tittelen» barnepike i folketellingene. Det kunne nok være nødvendig for Olga ble gravid igjen og nedkom i mars 1915 med Ruth, barn nummer 5. De bodde nå på 2 rom og kjøkken, men hverken sentralvarme, varmt vann eller elektrisk lys og betaler kr 26,- pr måned i husleie som det står i folketellingen. Men – selskapeligheter er det tid og plass til, og Olga stortrivdes med å kunne stå i butikken hele dagen. Spesialiteten var hestekjøtt og det ble fortalt at Jakob kjøpte inn kjøtt hos sin gamle arbeidsgiver, «slang hesteskrotten over skulderen» og lempet den på kjerra.
Familien var lite påvirket av den store krigen som pågikk i Europa. Men så slo lynet ned. Olga var 4 måneder på vei da veslejenta Ruth døde vinteren 1916 av bronkitt, kikhoste og kramper bare 1 år gammel. Olga var i opprør over en udugelig lege og hevdet at «barnet kunne levd om legen hadde kommet når han skulle og stilt riktig diagnose». Hun snakket om dette så lenge hun levde. Men livet gikk videre og allerede tre uker senere flyttet hele familien og trolig også butikken til Tøyengt 27, hjørnegården opp langs Sørligata, og hvor de blir boende resten av livet. Samtidig giftet Olgas søster Inga seg med Trygve Pedersen. Også han flyttet inn og Inga nedkom med en gutt i mai. I begynnelsen av juli blir barn nr 6, Jens, født. Nå var de 5 voksne og 6 barn på 2 rom (riktignok ganske store), entre og kjøkken, hverken sentralvarme, varmt vann eller elektrisk lys og husleien er kr 35,- pr mnd. Men «Syvogtyve», som vi alltid sa, hadde do i gangen, riktignok ikke vannklosett og det var stort. To år senere, i 1918 bodde fremdeles Inga og Trygve der og i tillegg hadde de fått enda en liten gutt.
Og fortsettelsen kommer senere.
Oslo, 20/2 2022
Karin Arnesen, nestleder
