Vi var 26 personer som trosset regn, torden og lyn og fikk 2 inspirerende timer med botaniker Kristina Bjureke. Ved start strømmet regnet ned og vi ble derfor skysset innendørs i den ærverdige gråsteinsbygningen fra 1913, selve Botanisk museum. Bygningen er vanligvis lukket for allmenheten, men på grunn av været gjorde man et unntak. Vi benket oss i en liten undervisningssal for studenter og hun bemerket at så mange «studenter, hvorav mange i moden alder» var det sjelden hun hadde der. Det er ikke lenger så mange som søker seg til en rent botanikk-studie.
Botanisk hage med Botanisk museum (Lids hus) er en del av Naturhistorisk museum i Oslo og som i tillegg består av Geologisk museum (Brøggers hus) og Zoologisk museum (Colletts hus). Det hele er nå organisert etter mønster av Universitetet på Blindern og dermed har bygningene fått nye navn. Lids hus rommer sårbare botaniske samlinger av planter og frø som gjør at det ikke er åpent for publikum. Her holdes ikke vinduene åpne slik at «hvem som helst» kan fly ut og inn, som Bjureke fortalte. Johannes Lid (1886-1971) kjenner vi alle fra boken Norsk Flora som utkom første gang i 1944 og illustrert av hans kone Dagny Tande Lid. Mange husker nok også hennes tegninger fra kaffeserviset Fjellflora produsert av Porsgrunn Porselen.
På veggene i undervisningsrommet var mange kjente botanikere avbildet, bl.a. svenske Carl von Linné (1707-1778) som er kjent for den systematiseringen som er i bruk helt opp til vår tid av botanikk og biologi. I 2014, i anledning 200-års jubileet for Naturhistorisk museum, ble det laget flere benker som ble plassert rundt i Botanisk hage. En av dem ble oppkalt etter Linné. Han ble plutselig aktuell igjen for Botanisk hage da man i 2020 fikk en henvendelse om at benken burde fjernes fordi man mente Linné var rasistisk. Heldigvis tok man til fornuft, benken fikk stå og en forklarende plakat ble satt opp.
Mellom regnskyllene vandret vi først opp mot Oldemors hage og underveis fortalte Bjureke hvordan Botanisk hage er bygget opp med ulike tematiske hageanlegg i tillegg til den Systematiske hagen hvor plantene presenteres med arter, slekter, familier og ordener. Oldemors hage er tematisk og eksemplarene kommer i hovedsak fra gamle hager på Østlandet, gjerne fra før 1950. Det er et levende arkiv over den norske hagekulturarven. Den er også tilrettelagt som en sansehage og er mye besøkt av beboere fra aldershjem i byen. Det vekker minner og gir mennesker med demens gode opplevelser. Oldemors hage fikk i 2021 Demensprisen. Gangveien i hagen utgjør en sirkel og slik går man seg heller ikke bort! Vi fulgte gangveien forbi sensommer blomster som floks, kursbladet reinfann og kyss-meg-over-gjerdet. Den siste kommer i mange varianter og hadde fått litt ekstra «bøying» i anledning noen friske regnbyger.
Videre i lett duskregn gikk turen ned mot Fjellhagen som ligger i sørhellingen. Den er anlagt med bekker, et lite fossefall og en dam og viser et mangfold av fjellplanter fra hele verden. Du starter oppe i Nord-Amerika, gjennom Asia og ender opp nede i Europa. Vi stoppet opp på den Skandinaviske rygg på nordsiden ved Siebkes skiferbenk som er anlagt rundt et av hagens eldste trær, en tyrkisk hassel, trolig plantet i 1855. Treet var både forbundet og støttet opp slik gamle individer gjerne trenger. Men midt oppe på en av de tykke stammene hadde en flogrogn slått rot. Slike forekomster ble i gamle tider gjerne forbundet med trolldom og hekseri.
Siebkes benk er en av benkene som skulle markere jubileet i 2014. Den er tegnet av arkitekter og det er brukt stående heller av Oppdalsskifer stilt så tett sammen at den faktisk er god å sitte på!
Johan Siebke var «botanisk gartner» (overgartner) i Botanisk hage fra 1813. Vi har skrevet om han tidligere både Historiebrev nr 3/2021 og på Facebook.
Regnet strømmet ned på ny og vi søkte ly i Victoria-huset fra 1876 bygget for den berømte victoria-nøkkerosen, Victoria Regia, fra Amazonas. Bladene kan bli opptil 2 meter i diameter og kunne bære et menneske, men her er de litt mer beskjedne. Deltakerne husket godt å ha blitt fortalt at på disse bladene kunne man trygt legge små barn. Bjureke fortalte hun hadde forsøkt å plassere sin 9-10 år gamle sønn, som var særlig liten og spe, i lotusstilling på et av bladene og fotografert mens han, riktignok langsomt, sank nedi bassenget og boblene steg opp rundt han. Victoria Regia kunne imidlertid nå fremvise en lovende kjempeknopp, men knoppene er uforutsigbare og slett ikke til å stole på ifølge Bjureke. Det er bare å vente – kanskje, kanskje ikke.
Den 2 timer lange turen endte med en liten kikk inn i det gamle hovedhuset til Tøyen hovedgård. Deler av den gamle huset er trolig fra 1679 og sannsynligvis Oslo og Akershus eldste tømmerbygning. Vi så det ganske nyrestaurerte konferanserommet og noen av siderommene som i dag brukes til møter, konferanser og kan leies ut som selskapslokale f.eks. i forbindelse med doktordisputaser. Vi strømmet også her alle hastig ut i tide for ikke å utløse sikkerhetsalarmen. Tusen takk til Kristina Bjureke for en minnerik kveld i Botanisk hage.
Det er mye gammel historikk knyttet til Tøyen hovedgård og vi kommer tilbake til dette i et eget møte og foredrag på et senere tidspunkt. Det er selvfølgelig også mye mer å fortelle om Naturhistorisk museum så vi anbefaler alle å besøke deres hjemmeside https://www.nhm.uio.no/
Kilder: SNL, Naturihistorisk museums trykksaker og nettside.
Foto: Sigurd Johansen, styremedlem, og Karin Arnesen, nestleder.
