Referat fra medlemsmøte Jødisk Museum 22 nov 2022

Mats Tangestuen tok utgangspunkt i jødeparagrafen i den norske grunnloven fra 1814 der jøder ble nektet adgang til Norge. Denne paragrafen ble først opphevet i 1851, ikke minst takket være en iherdig kamp fra Henrik Wergeland. Dette skapte ingen masseinnvandring av jøder til Norge, et argument som hadde vært brukt av de som motsatte seg å fjerne jødeparagrafen. På slutten av 1870-tallet var det fremdeles ikke bosatt mer enn rundt 20 jøder i Norge.

Mats snakket også litt om den gamle synagogen i Calmeyers gate 15 der Jødisk Museum har holdt til siden 2005. Her holdt tidligere den Den israelittiske menighet til fra 1921 til 1942. Han viste også noen bilder av hvordan synagogen den gangen så ut innvendig og at det nå foreligger planer om å kunne få fram litt mer av detaljene fra den gangen.

Han fortalte om den norske «krystallnatten» og tilsviningen av jødiske forretninger i Oslo natten til 30. mars 1941 med anti-semittiske slagord. Det falt ikke i god jord i den norske befolkningen slik at NS på daværende tidspunkt grep inn for å stoppe det. Dette mm. bidro til at den jødiske befolkning følte seg tryggere i Norge enn hvordan de ville ha følt seg i Tyskland.

Så startet registreringen av alle norske jøder med en stor J på legitimasjonen fra jan. – feb. 1942. Forholdene og signalene ble mer foruroligende utover i 1942. Det var ikke bare å flykte til Sverige for man var redd for represalier mot nær familie og venner. Dette gjaldt spesielt etter arrestasjonen av alle norske jødiske menn over 15 år den 26. okt. 1942.

En stor del av foredraget dreide seg om deportasjonen av 529 jøder med DS Donau 26. november 1942. Alle kvinner og barn pluss eldre menn ble sendt rett i gasskammer.

Mats refererte også til en del andre interessante opplysninger. Bl.a. at andelen norske jøder i det norske forsvaret i 1940 var prosentvis større enn for øvrige nordmenn. En annen interessant opplysning fra Mats: Det var mange tyske industribedrifter som hadde etablert seg i Auschwitz for å bruke mannlige jødiske fanger som slavearbeidere. Utover i 1943 begynte de å klage over at fangene var i altfor dårlig form til å jobbe, noe som gjorde at de som overlevde den første tiden i leiren etter hvert fikk noe bedre forhold og dermed en noe større sannsynlighet for å overleve.

Erik Odgaard gikk i detaljer inn på hva som skjedde med jødene i historielagets område. I enkelt familier ble flere generasjoner fullstendig utryddet, for eksempel etterkommere etter Aron og Sara Gordon. Likedan for familien Leiser/Bodd. Det er overveldende mange tragiske skjebner. Også nordmenn med tilknytning til jøder ble arrestert og sendt til Tyskland. Erik kunne også fortelle hvordan det hadde gått med noen av disse menneskene etter krigen.

Antisemittismen florerte også før krigen på Oslos østkant. En pike startet på middelskolen på Vahl «men der var de ikke snille mot jøder, så hun sluttet». Det ble vist artikler fra Aftenposten hvor enkelte ble betegnet som Bolsjevikjøder, et begrep som oppsto i Tyskland i mellomkrigstiden.

Erik refererte til alle snublesteinene i vårt område, et prosjekt som nå er fullført. En av snublesteinene gjelder Moritz Nachstern. Han overlevde takket være at han var en flink gravør. Han fikk kallenavnet «Falskmynteren» da han lagde platene som tyske myndigheter brukte for trykking av utenlandsk valuta. Det skulle «regne» med sedler over England og andre land slik at slik at landets økonomiske system skulle rakne.

To av de kvinnelige jødene som klarte rømme til Sverige ble «hjulpet» av Henry Rinnan som under et dekknavn klarte å infiltrere motstandsbevegelsen ved denne operasjonen.

Den store majoriteten av jøder i EGT-området fra tampen av 1800-tallet århundreskiftet og fram til 2. verdenskrig var immigranter eller barn/barnebarn av immigranter fra områder fra Latvia, Litauen, Polen og Ukraina (østjøder fra tsarens Russland).

Snublesteinprosjektet for jødene fullført 1. september 2022. 757 steiner nedsatt i Norge hvorav 467 i Oslo. 71 snublesteiner i vårt område. Over 90% av ofrene hadde østjødisk bakgrunn. 63 av de 529 deporterte på DS Donau var fra Enerhaugen, Grønland, Tøyen, Vaterland og Fjerdingen.

PS: Erik har skrevet flere artikler om dette tema. Du finner dem under LOKALHISTORIE/ARTIKLER.

Referat: Erik Odgaard, styremedlem og Karin Arnesen, nestleder.

Oslo, 27/11 2022