I anledning av 8. mars ville vårt historielag noen dager i etterkant rette blikket mot kvinner som hadde bemerket seg i vårt område, noen landskjente, andre bare kjente i nabolaget. Det var tre av styremedlemmene i EGT-historielag - Marte Marie Ofstad, Olav Rune Bastrup og Karin Arnesen - som var kveldens foredragsholdere. Foredragene startet etter at årsmøtet for 2023 var avsluttet.
Første foredragsholder var Marte M. Ofstad. Hun konsentrerte seg om tre kvinner som også var kjent utover vårt område. Hun hadde lagt opp til en rebus der forsamlingen basert på opplysninger om hver av kvinnene skulle gjette hvem det var.
Våre medlemmer er både engasjerte og oppvakte så de brukte ikke lang tid til å identifisere de tre kvinnene. Første kvinnen var Helga Helgesen (1863-1936) som var født på Hønefoss. Hun tok middelskolen på Nissen pikeskole i Øvre Vollgate i Kristiania og tok senere lærerutdannelse. Hun jobbet først på Tøyen, deretter på Kampen. Hun var spesielt opptatt av ernæring hos arbeiderklassen og var den første som innførte skolekjøkken, på Kampen skole. Hun startet også Statens husstellskole på Stabekk. Hun avsluttet sitt yrkesliv med å bli skolekjøkkeninspektør i Kristiania, deretter statens skolekjøkkeninspektør i Norge. Hun har i dag fått en plass oppkalt etter seg i vår bydel, Helga Helgesens plass mellom Platous gate, Grønlandsleiret og Åkebergveien.
Neste kvinne ut var en norsk-pakistaner, Rubina Rana, som var vokst opp i storbyen Lahore i Pakistan og som kom til Norge som 22-åring i 1978. Hun er mest kjent som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo. Hun var medlem av byrådet i to perioder fra 1995 til 2003. Hun var i 1999 den første innvandrer som var leder av 17. maikomiteen i Oslo. Hun døde i 2003 bare 47 år gammel. Hun er den første ikke-vestlige kvinne som har fått en gate oppkalt etter seg i en del av det som tidligere var Mandalls gate fra Tøyenbekken til Platous gate.
Den tredje kvinnen Marte tok for seg var Fernanda Nissen (1862-1920). Hun var gift to ganger, den andre gangen med den 20 år eldre legen Oscar Egede Nissen. Hun var både politisk og sosialt engasjert. Hun meldte seg inn i Norsk Kvinnesaksforening da den ble stiftet i 1884. Politisk var hun først medlem av Venstre, senere gikk hun over til Arbeiderpartiet. Hun engasjerte seg sterkt i de kvinnelige fyrstikkarbeidernes streik i 1889. På 1910-tallet var hun med i redaksjonen av avisen Social-Demokraten. I 1916 grunnla hun Oslo kommunale husmorskole. I 1917 ble hun formann i parkutvalget i Kristiania som tok initiativet for å etablere Vigelandsparken, Sofienbergparken og Torshovparken. Hun var også pådriver for at Vahls plass skulle bli parkanlegg.
Neste foredragsholder var Olav Rune Bastrup som fortalte om den islandske kvinnen Olafia Johannisdottir som ble født på Island i 1863. Hun var den første islandske kvinnen som tok artium. Deretter utdannet hun seg til lærer. Etter noen år som lærer øssnket hun å starte folkehøyskole på Island og dro derfor til den grundvigianske folkehøysskolen i Askov i Danmark i 1892. Hun fulgte Grundtvigs motto «Menneske først, kristen så.» Etter oppholdet i Danmark ble hun «akterutseilt» i Kristiania. I denen perioden bodde hun i Hjem for unge kvinner i Keysers gate der bestyrinnen, Nanna Storjohann, var aktiv med i organisasjonen Det Hvite Bånd. Den var opprinnelig startet som en avholdsorganisasjon, men drev også med sosialt arbeid blant de vanskeligstilte. Olafia reiste snart tilbake til Island der hun stiftet en islandsk forening av Det Hvite Bånd. Her jobbet hun også for kvinnefrigjøring og for Islands selvstendighet.
Etter litt fram og tilbake mellom Norge og Island kom hun tilbake til Kristiania i 1903. Her søkte hun å hjelpe de nederste på den sosiale rangstigen, de prostituerte og alkoholiserte. Hun var opptatt av å gi de prostituerte et verdig liv med trygghet.
I Kristiania flyttet hun inn i en liten leilighet i Smalgangen 4 på Grønland. Her bodde hun i kummerlige forhold i ni år. Her var det kort vei til de hun ville hjelpe. Enkelte av gatepikene fikk også overnatte i leiligheten hennes. Etter hvert skjønte Olafia og to sykepleiere som var hennes nærmeste medhjelpere, at det var vanskelig å gi de prostituerte på Grønland den medisinske behandling og trygghet fra vold som de trengte i Smalgangen.
I 1912 fikk de tre kvinnen derfor kjøpt en bygård der de grunnla Nanna Storjohanns minne, et herberge for hjemløse unge kvinner drevet av Det Hvite Bånd. Olafia ble bestyrinne på herberget, men hennes svake helse gjorde at hun måtte trekke seg som leder i 1915. Året etter ga hun ut boka De ulykkeligste. Her skrev hun om de prostituerte med realisme uten å moralisere.
Da Olafia døde i 1924 ble hennes kiste fraktet til Island der hun ble gravlagt på statens bekostning.
Olaf Rune startet foredraget sitt med et sitat fra Olafia som mer enn noe annet viser hennes holdning til den store oppgaven hun hadde tatt på seg her i Kristiania: «Det kreves mer av takt og tone overfor en gatepike enn en dronning.»
I dag står det en byste av Olafia i Vaterlandsparken. Hun har også fått en gatestump – Olafiagangen – oppkalt etter seg på Grønland. I Trondheimsveien 2 har Oslo universitetssykehus en klinikk for testing og behandling av veneriske sykdommer – Olafiaklinikken.
Tredje foredragsholder var vår utrettelige og alltid superengasjerte nestleder i historielaget, Karin Arnesen. Hun ønsket å ta et feministisk perspektiv og tok utgangspunkt i boka «Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo» av Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby. Hvor er sporene i vår bydel etter våre formødre når det gjelder navn på gater, plasser og hvem som har kommet på sokkel?
I Oslo er det åtte ganger så mange menn enn kvinner som har fått gater oppkalt etter seg. I EGT-området er det 9 oppkallinger etter kvinner, herav 5 plasser, 3 ganger og 1 gate ifølge Karin. Her er listen hennes:
- Gunnhilds gate (oppkalt etter dronning Gunnhild, gift med Eirik Blodøks)
- Helga Helgesens plass
- Margit Hansens gate (representant for «vanlige folk», bodde hele sitt liv i Heimdalsgata 26, Rudolf Nilsens nr. 13). Gågate fra Grønlandsleiret til Rubina Ranas gate.
- Mosse Jørgensens plass (grunnlegger av Forsøksgymnaset 1967). Utenfor Lakkegata skole.
- Rubina Ranas gate
- Olafiagangen
- Anette Thommesens plass (grunnlegger av NOAS, Norsk Forening For Asylsøkere.) Ved Schweigaards gate litt i utkanten av vårt kjerneområde.
- Elisa Platous plass. Foran Tøyenbadet. (Gymnastikklærer. Foregangskvinne for jenter og kroppsøving. Gitt ut mange lærebøker.)
- Ruth Reeses plass. På nedsiden av Schous bryggeri og tilhører vel derfor egentlig det aller nederste av Grünerløkka. (1921-1998. Kjent norsk-afroamerikansk artist i Norge.)
Fra boka Kvinner på sokkel hadde Karin funnet to representanter i vårt område:
- Olafiabysten i Vaterlandsparken.
- Anne-May Nilsen. (Stiklestadkvartalet. Grunnlegger av Det åpne teater.)
Karin ønsket også å rette oppmerksomheten mot andre kjente og mer ukjente personer i vårt område som kunne hedres:
Kjente:
- Josephine Thrane. (Var gift med Marcus Thrane, utdannet lærer og Norges første kvinnelige redaktør. Bodde i Grønlandsleiret 30 (blått skilt) mens mannen sonet i fengsel for oppvigleri i begynnelsen av 1850-tallet).
- Werna Gerhardsen (gikk på Hersleb skole)
- Nora Brockstedt (gikk på Hersleb skole)
Representanter for «vanlige folk» som har gjort en viktig innsats for nabolaget:
- Ellen Brandvold, kolonial i Tøyengt 26 (28 feil). Bodde i etasjen over butikken sammen med 3 butikkjomfruer, tjenestejente og losjerende. 1. annonse Arbeiderbladet 1919. 2. annonse Norsk politiblad 1932.
- Aagot Aaneby i Urtegata 36. Ble enke i 1917 og startet butikk i Urtegt 36. Hun ble en del av nettverket av frihandlere og ble innvalgt i styreti Frihandlernes engrosforretning AS. Holdt det gående til ca. 1960 hvor andre drev i hennes navn. Bodde i gården til sin død i 1968.
- Anne Ohren, 1898-1963, tannlege. Tøyengt 19. Hjørnebygning. Jeg så rett inn i tannlegestolen. Hun bodde der.
- Helga Marie Syrrist, 1878-1974, jordmor – store barneflokker. Bodde i Wdm. Thranes gt. Virket i EGT.
- Ingrid Wiborg 1910-1964. Bestyrerinne i Hersleb barnehage. Kjempet for ungene sine.
- «Magnussa», Marie Magnussen. 1882-1972. Drev kortevareforretning i Heimdalsgata 26 fra 1927 til 1962. En opplevelse å komme inn i denne forretningen!
Tusen takk til foredragsholderne for inspirerende foredrag og nok et vellykket medlemsmøte med et engasjert publikum.
Nederst finner du power point presentasjoner fra noen av foredragene.
Oslo, 17. mars 2023/Erik Odgaard, styremedlem i EGT.
