Tirsdag 17. oktober kl. 17 åpnet vi vår nye utstilling Kvinner på Grønland! Den er laget i samarbeid med Oslo Museum og Grønland og Gamlebyen menighet, og skal stå utenfor Grønland kirke til et godt stykke ute på nyåret. Vi har valgt ut 7 driftige damer fra vårt område som presenteres med bilder og informasjon om hvem de var og hva de gjorde. De representerer ulike miljøer, ulike tidsepoker og favner også områdene litt utenom selve Grønland.
Marte M. Ofstad/EGT ønsket velkommen og nestleder Karin Arnesen/EGT fortalte om historielaget og hvordan kvinner livnærte seg her på 18-1900 tallet. Vi skal arbeide videre med dette tema og finne ut mer, bl.a. om jordmødrene i området. Kapellan Hanna Barth Hake fra Grønland og Gamlebyen menighet takket for initiativet, viste til at Majas plass endelig hadde fått skilt og erklærte utstillingen for åpnet. Oslo Internasjonale kvinnekor gledet og overrasket både forbipasserende og de fremmøtte med vakker sang.
Her er teksten til den lille talen som ble holdt av nestleder Karin Arnesen:
«Historielaget er bare 4 år gammelt inklusive 2 år med pandemi, men vi har fått mange medlemmer og har et svært aktivt styre og mange ivrige medlemmer.
Jeg er født i Tøyengata, gått på Hersleb skole, men flyttet som så mange andre ut i en drabantby da jeg var 11 år. Først nå i moden alder har jeg virkelig fått øynene opp hvor den utrolige historierikdommen som dette området representerer.
I Grønlands-området, liksom ellers i Oslo, er det mange kjente menn som trekkes frem. Men her i dette typiske arbeidermiljøområdet finner vi også mange andre som burde trekkes frem. Spesielt på kvinnesiden er det mange, svært mange, som har gått i glemmeboken. Vi har valgt å trekke frem noen fra svært ulike miljøer, ulike tidsepoker og vært litt romslige med Grønlands-begrepet.
Her var det allerede på 1800-tallet mange kvinner, særlig enker og enslige, som livnærte seg med egen virksomhet. På 1900-tallet var det enda flere kvinner som drev egne butikker for eksempel hattebutikker, kolonialbutikker og ikke minst alle melkemadammene.
Etter at vi hadde planlagt denne utstillingen fant vi dessuten ut at området hadde usedvanlig mange jordmødre. De fleste av dem sto i jobben hele livet ut. I et tidsskrift for jordmødre for 1927 fant jeg en av dem, Mathilde Christensen, som bodde i Åkebergveien, og som fikk kongens fortjenestemedalje i sølv, for 37 års arbeide. Hun hadde tatt imot 7 246 barn hjemme! Det vil si 195 pr. år og i tillegg var hun selv gift og hadde barn. Min bestemor fødte 10 barn hjemme i Tøyengata over en 20-års periode fra 1905, alle med hjelp av samme jordmor, Elisabeth Larsen. Det kaller jeg et tillitsforhold.
Så vi gleder oss til å trekke frem mange, mange flere kvinner og kanskje kunne fortelle deres historie.
Vi vil forsøke å bruke utstillingen i vårt formidlingsarbeid både mens utstillingen står her - og kanskje kan vi også får til et gjenbruk etter at den tas ned herfra».
