Styreleder Gunnar Flø Guttulsrød åpnet møtet. Det var meget god deltakelse med innpå 50 personer. Han fortalte om saker som historielaget i det siste har arbeidet med å la frem planene for medlemsmøter 1. halvår neste år. (Se kalenderen på hjemmesiden vår for mer info).
Deretter holdt leder for Idrettshistoriegruppa, Bernt Bølviken, et foredrag som tok for seg utviklingen av idretten i vårt historielagsområde og satte det inn i et tidsperspektiv fra tidlig 1900-tallet og frem til vår tid. Han tok utgangspunkt i frigjøringsdagen 8. mai 1945. Vålerenga og hadde avtalt en illegal fotballkamp på Jordal idrettsplass den dagen. Det var ca. 8-10 000 tilskuere til stede. Kampen endte 2-1 men hvem vant? Ikke så godt å si, og det var vel heller ikke så viktig. Kampen ble en fredsfeiring.
Totalt har vi funnet 42 klubber. I 1932 fantes 25 av dem. Fordelingen ser du på kartet over, og det var tett med klubber både i vårt eget område og nærliggende steder. Frem til 1930 vokste antall klubber raskt. Ofte var de til å begynne med rene gutteklubber som Sterling, Kvikk og Sørli. Mange av disse småklubbene slo seg sammen og dannet større idrettslag. Under krigentillot nazimyndighetene bare naziidretten. Klubbene la ned virksomheten, og vi vet at ASK og Kvikk ødela medlemslister og arkiver slik at nazimyndightene ikke kunne bruke dem. For alt vi vet kan det godt være flere klubber som gjorde det samme.
Den mest populære idretten var fotball og deretter kom friidrett, bandy og ski.
Bildet viser 1. mai 1932 og plakat med parolen «Alle fagorganiserte idrettsmenn er i Arbeidernes Idrettsforening»/AIF - og bak får en stor gruppe idrettskvinner! AIF ble dannet av kommunistene i 1924 og bakgrunnen var blant annet at det var vanskelig å bli medlem i Landsforbundet, og at det var store kulturforskjeller. AP tar over AIF i 1929. Sammenslåingen til Norges Idrettsforbund kom først i 1946. 71% av klubbene i vårt område hørte inn under AIF.
Rolf Hofmo var en ruvende figur i utviklingen av AIF. Han satte folkehelse og masseidretten foran toppidrett og konkurranseidrett. Østkantstafetten er et eksempel på masseidrett. Det var ikke bare snakk om folkehelse, men ble lagt vekt på det sosiale ansvaret for å aktivisere ungdom og arbeidsløse. AIF satset tidlig på kvinneidrett. Det ser likevel ut til at mennene i mange klubber så på idretten som en mannsgreie. Som eksempel nevnte Bernt at Wenche Kristiansen, som var Sørlis fremste friidrettsutøver med 5 gull i arbeidermesterskap, men i jubileumsskriftet til Sørli fra 1939 nevnes hun bare så vidt. Ca. halvparten av klubbene drev kvinneidrett eller hadde egne kvinnegrupper. Men hva var de? Idrettsforeningen Frøy sier kvinnegruppa deres var gode på basar, i Sterling sydde de drakter til gutta og andre nevner kvinnenes innsats på kjøkkenet. De var ofte bare en støttegruppe for mennene, men idretten deres ble anerkjent etter hver.
Stadig flere klubber satset på idrett for gutter og ungdom etter hvert også for jenter. . Og barn og ungdom ble viktigere i klubbene.
Hvor kom pengene fra? De fleste klubbene slet økonomisk. For eksempel var kontingenten i Sterling 1930 kr 12. Det tilsvarte 1 flaske karveakevitt. I dag er de store klubbene som store bedrifter å regne med store krav til drift og organisering. ASK har gått konkurs 2 ganger, begge gangene som følge av mangler nettopp med dette.
Bernt pekte på tre klubber som har lykkes, men på ulike måter, ASK, Kvikk og Sterling. I et intervju svarte «Kuppern» Johansen at nøkkelen til ASKs suksess var «God ledelse»! De sportslige resultatene ble satt i høysete. Gjennom store skøytestevner fikk klubben økonomi til å satse. Harry Haraldsen ble ansatt som den første treneren i klubben. Han var en legendarisk trener og en stor miljøskaper. ASK utviklet en vellykket og effektiv organisasjon, fikk sportslig suksess og tilstrømning av løpere utenfra. På 1960-tallet var de verdens beste skøyteklubb ifølge klubben selv.
Kvikk kan stå som et eksempel på vellykket kvinnesatsing, og kvinnegruppa ble konstituert i 1952. Mennene var skeptiske, og kvinnene måtte heller ingen kvinner i hovedstyret til tross for at ¾ av medlemmene var kvinner. Kvinnene viste seg å bli godt organisert, deltok på kurs og påtok seg verv i idrettskretsen. De drev med turn, ikke konkurranser, men oppvisning på stevner i inn- og utland. De sto for masseidrett og folkehelse i tråd med AIF’s tenkning. I 1952 hadde de 15 medlemmer og i 1976 125 kvinner og 82 barn. I 1976 fikk kvinnene i Kvikk æren av å arrangere kretsturnstevnet i Oslo. Der var det 2000 deltakere, et antall som vitner om at de var langt framme når det gjaldt organisering.
Sterling ble AIF-mestere i 1933 og et A-lag før krigen. Etter krigen datt de stadig lenger ned i divisjonene. Det var dårlig økonomi og frustrasjon. På 2000-tallet fikk klubben en renessanse. Da kom voksen innvandrerungdom til klubben og ville starte fotball for barn med innvandrerbakgrunn. De kombinerte idretten med leksehjelp og fritidstilbud. Det ble et eksempel på vellykket integreringsarbeid.
Frank og Alf Hansen Egil Stenshagen
Bernt trakk også frem internasjonale stjerner fra vårt område:
- Grete Waitz fra Keyserløkka. Medlem av Vidar og maratondronningen fremfor noen. Hun var også første verdensmester i friidrett i 1983.
- Brødrene Alf og Frank Hansen tok gull i dobbelt-sculler både i OL og VM.. De vokste opp i Borggata og gikk på Tøyen skole. Frank Hansen var til stede på møtet.
- Egil Stenshagen vokste opp i Helgesens gate og gikk også på Tøyen skole. Han har vært EM-mester i rallycross 2 ganger, og var også til stede på møtet. Både han og Frank Hansen fikk varm applaus fra salen.
- Terje Pedersen gikk på Hersleb skole, og i 1964 satte han verdensrekord i spydkast. Det var også verdens første 90-meters kast.
- Knut «Kupper’n» opp i Hertug Skules gate, og gikk på Kampen skole.. Han var 2 olympisk gull, 2 VM-gull og 2 EM-gull og 5 verdensrekorder.
- Leif «Baggis» Hansen hadde oppveksten på Sørli Plass og gikk på Tøyen skole. Han var bokser, tok flere NM-gull og en svært fargerik figur som arrangerte boksestevner, og fikk en proffkarriere i USA.
- Arne Johansen tok bronse på 500 m skøyter under OL i 1952.
- Maggi Kvestad var medlem i ASK og tok bronse sammenlagt på VM i skøyter i Drammen 1947.
- Edgar Bruun fra IL Frogg tok bronse i 50 km EM i kappgang i 1938 og hadde flere verdensrekorder.
- Gustav Hansen var sprinter og medlem i Sleipner og Rollo. Han vant flere gullmedaljer i Deltok på Arbeiderolympiader I 1931 var verdensrekorden på 100 meter 10,3. Det året løp han 100 meter i Berlin på 10,4. Han er eneste nordmann som har vært i verdenstoppen på 100-m og Bernts favoritt.
Knut "Kupper'n" Johannesen Terje Pedersen, Bislet 1965. Foto: P.A. Røstad, Norsk teknisk museum.
Takk til et stort arbeide som er utført av Bernt Bølviken og alle deltakerne i Idrettshistoriegruppa.
5. nov. 2023/Karin Arnesen, nestleder.
