Denne gangen startet vi nedenfor Grønland kirke i Grønlandsleiret ved plakatutstillingen om «Kvinner på Grønland». Det var kaldt og surt, men jammen dukket det opp en god del folk. Kapellan Hanna Barth Hake, som førøvrig nå også er vara i historielagets styre, ønsket velkommen. Karin Arnesen, nestleder, viste gjennom plakatene og fortalte litt om de respektive kvinnene. Vi hutret oss tilbake til Interkulturelt Museum og underveis gjorde vi et stopp utenfor Grønlandsleiret 30 hvor Marthe Marie Ofstad, sekretær, fortalte om Josephine Thrane, Norges første kvinnelige redaktør.
Denne gangen brukte vi kafeteriaen i museet og vi var til sammen i underkant av 30 personer. Marthe tok for seg en av damene fra utstillingen. Det var Dame de Tøyen, Marie Schøller, og hadde funnet frem utrolig mye ukjent stoff om denne viljesterke kvinnen fra 1700-tallet. Marie Schøller levde fra 1711 til 1776. Hun var eier av Tøyen hovedgård, som hun kjøpte av familien og bebodde til sin død. Vi har flere kilder til hennes liv, som forteller at hun kalte seg Dame de Tøyen, hadde råderett over egen økonomi og kranglet med naboene. Etter mye leting fra historielagets side, fant vi til slutt fram til et familiemedlem i Danmark som fortsatt eide et portrett av Marie. Det har vi fått lov til å bruke både i utstillingen Kvinner på Grønland og til foredrag. Vi fikk også tilsendt flere avfotograferte malerier av familien hennes. En spennende dame som stakk seg fram i et mannsdominert samfunn!
Karin fortalte om Tilla Valstad. Hun var fra 1898 til 1920 lærerinne på Vaterland skole. I 1925 kom boken «Et år på Vaterland» og beskriver begivenhetene i en gutteklasse på skolen i begynnelsen på 1900-tallet. Den er på knappe 180 sider og er en liten perle. Alle anbefales å låne den på Deichman. I løpet av ett skoleår 1917/18, den siste krigsvinteren av første verdenskrig, får vi følge livet til noen av disse guttene. Boken gir et kort, men levende, innblikk i de sosiale forholdene på den tiden.
Guttene, bl.a. Sjalis, Ansgar og Kal Johan, levendegjøres ved at samtalene foregår på deres eget østkantspråk. Det er livet langs Akerselva, langs bryggene, hvordan de bor og familieforhold. Men det er også eksotiske utflukter til Botanisk hage på Tøyen og ikke minst med tog helt ut til Asker.
Tilla Valstad 20 år. Tilla Valstad med klassen sin 1910. Vaterland skole 1913.
Vaterland skole ble etablert i 1806 som fattigskole/almueskole, men ble nedlagt i 1861 for deretter å oppstå som nybygg i 1873. Det kom med tiden flere skolebygg og skolen kom til å inneholde framhaldsskole og teknisk skole. Den ble revet i 1971.
Tilla het, Mathilde Georgine Valstad, født Christiansen, i Tønsberg i 1871 og datter av en skipsreder. 16 år gammel kysset hun læreren sin Otto, det anså hun var et troskapsløfte. Utdannet seg så som lærer i Oslo, giftet seg med Otto som var maler og flyttet til Kristiania i 1898. Hun arbeidet ved Vaterlands skole i 22 år og hun var den første kvinnelige læreren i Kristiania som fortsatte å arbeide etter at hun giftet seg. Hun bodde kun 1 år i Oslo før de flyttet til Asker og hun pendlet i bortimot 20 år Asker-Vaterland. Det var delvis under disse turene at hun skrev boken. I Asker bodde de nær Arne og Hulda Garborg i et miljø som var opptatt av kunst og den norske kulturarven.
Vaterland skole hadde rundt 1500 elever på hennes tid. Hun brant for at barna fra østkanten skulle få en bedre skole og bedre oppvekstsvilkår. Hun tok med seg klassene sine til Valstad i Asker hvor hun selv og mannen tok seg av ungene. Hun var en del av den såkalte friluftsskolebevegelsen på overgangen mellom 18-1900-tallet. Hun etablerte i 1920 en friluftsskole for barna fra Vaterland, Brusetkollen. Det varte bare i 2 år og så overtok Oslo Sanitetsforening. Stedet eksisterer den dag i dag. Senere var hun også involvert i Inga Bjørnsons «Ut-i-solen»-aktivitet. Dagsturer for slitne husmødre og pensjonister til Asker og hjemmet Valstad.
Friluftsskolen på Hvalstad ca 1920. Det settes frø og bades i fontenen. Ut-i-solen 1937.
Hun var journalist og medarbeider i Nationen og skrev om kunst og kultur i ulike tidsskrifter, bl.a. om Harriet Backer. Hun tok initiativ til å opprette en husmorskole i Asker, var interessert i botanikk og holdt utallige foredrag i bondekvinnelag og husflidslag.
Men hun var også forfatter og den første boken kom i 1918, den siste i 1954. Hun døde i 1957, 86 år gammel. Otto og Tilla hadde ikke barn og i 1949 testamenterte de alt de eide til Asker Museum på Hvalstad. Begge husene, Ottos malerisamling, hagen og skulpturene vel verdt et besøk, særlig om sommeren.
Navnekomiteen i Bydel Gamle Oslo har foreslått å oppkalle en gate etter Tilla Valstad, men det synes historielaget er en dårlig ide. Komiteens forslag er sendt ut på høring og historielaget vil følge opp dette. Vi mener at gaten er så «kummerlig» at den ikke bør oppkalles etter en person, hverken kvinne eller mann, men få et nøytralt navn. Den ligger langs sporområdet til Sentralbanestasjonen, delvis under påkjøringsrampe og rampe til gangbro over sporområdet.
Men under arbeidet med navnsettingen kom vi over et kart fra 1860 hvor det ved bordtomtene langs Grønland fremkommer et navn «Madame Jensens Tomt». Det er den eneste tomten vi har sett hvor det fremgår at eieren er kvinne. Med litt assistanse fra Lokalhistorisk Institutt fant vi at dette måtte være Andrea Jensen. Hvem hun var vil vi forske videre på.
Det er flere kvinner som står for langt mer enn det man forventer. Da kvinner fikk stemmerett i 1913 trodde man alt var ordnet, men nei slik var det ikke. Hadde du mottatt fattigstøtte, dvs tilskudd fra NAV, for eksempel fordi du hadde ligget på sykehus, trengte sko til ungene e.l. fikk du en stjerne i margen i manntallet og nektet stemmerett. Først i 1919 fikk «alle» stemmerett.
Det er skrevet en bok om dette hvor seks kvinner klaget på avgjørelsen, men fikk avslag. 2 av kvinnene var fra vårt område. En av dem bodde i Tøyengata 47/Rivertz hjørnet. Med litt graving i arkivene viste det seg at Karoline Emilie Larsen hadde vært med å stifte fagforeningen for vaskekoner i 1901. Mer om dette på medlemsmøtet i mars 2025. Johanne Bergkvist fra Oslo Byarkiv og Hilde Sandvik, spesialist på kvinnehistorie ved UiO har begge sagt ja til å komme.
