Nei – vi blåste ikke bort, men vindkast på 18-20 m/t var til tider utfordrende. Heldigvis ble det bedre mens vi beveget oss nordover på østsiden av Akerselva. Vi var ca. 35 deltakere og startet foran inngangen til Radisson Plaza hotell.
Omviser var denne gangen Per Østvold som er medlem i styret til Miljøforeningen Akerselvas Venner og som også har sittet i styret til Oslo Elveforum, nå i rådgivergruppa. Per er født i Rygge i Østfold i 1949 og har vært engasjert i organisasjonsarbeid og politikk hele sitt liv. - Og han brenner for Akerselva og de andre elvene i Oslo-området.
Per Østvold foran Olafia monumentet. Foto: Karin Arnesen
Han fortalte entusiastisk om nedre del av elva vår og startet ved Olafia-monumentet i Vaterlandsparken. Olafia Johannsdottir, født i 1863 på Island og døde i 1934. På Island arbeidet hun for Det Hvite Bånd, en kristen organisasjon som arbeidet for avholdssaken rettet mot kvinner og kvinners stemmerett. Hun kom til Norge i moden alder rundt århundreskiftet og engasjerte seg spesielt for kvinner som manglet bosted, var fattige, syke og spesielt prostituerte. Bl.a. leide hun rom i Smalgangen hvor hun og hennes hjelpere tok seg av de forkomne jentene. 1)
Det er mange planer for dette området bl.a. at Lilletorget 1 skal rives og at det i området skal bygges flere høyhus på mye over 100 meter. Hotel Plaza skal få flere etasjer og dersom Galleri Oslo blir revet er det planer om høyhus også der. Dette vil føre til at store deler av Brugata og Grønland vil bli liggende fullstendig i skyggen. Akerselva går gjennom en kulvert fra omtrent der vi sto, under jernbanelinjene og ender ut i Bjørvika. Bygging og rivning kan føre til at elva blir åpnet frem til jernbanelinjene. Nylandsveien med Nylandsbrua er det mange som vil fjerne, men diskusjonen går og det skjer svært lite.
Per Ø. foran tidligere lokalene til den brune kafeen Stargate. Han peker mot Nylandsveien og Nylands brua. Foto: Sigurd Johansen.
Lite stopp ve Vaterlands bru som ble anlagt i 1654 og historien om statholder Nils Trolle som brant ned hele forstadsområdet i 1658. Ved siden av T-bane nedgangen lå en brun kafe «Stargate». Det kom en bok for et par år siden, Stargate – en julefortelling, som i disse dager blir filmet. Stedet er stengt nå og bygningen eies av Oslo Sporveier.
Bautaen over Ole Gudmundsen i Norbygata 13. Utenfor barneasylet fra 1867 i Norbygata 1. Fotoer: Sigurd Johansen.
Så gikk turen opp til Norbygata og til bautaen i Norbygata 13 som er reist i takknemlighet til Ole Gudmundsen. Han var født i Solør helt på slutten av 1700-tallet, men ble snytt for odelen og valgte å reise til Christiania. Uten penger tigget han seg vei til byen, men fikk en god tjener jobb, klarte legge seg opp penger, kjøpte tomt i Norbygata som knapt var bebygget den gang og bygde seg et hus. Han ble syk og bestemte at familien ikke skulle arve noe. Han ville at huset skulle selges og pengene gå til brolegging av gaten og en vannpost. Han må ha opplevd koleraens herjinger på 1830-tallet. Han døde i 1840 og 2 år senere reiste huseierne i gaten en bauta i takknemlighet til han. Det er en av de aller eldste offentlige bautaene i byen. Omgivelsene ser begredelige ut, men historielaget arbeider med saken.
Vi gjorde også et lite stopp utenfor Norbygata 1. Det ble bygget i 1867 som barneasyl (asyl betyr et trygt sted å være) og tok over for barneasylet på Grønland som da ble sykehus. Det har siden huset ulike institusjoner for barn og i dag er det Grønland barnehage.
På vestsiden av Akerselva, mellom Vaterlands bru og Hausmanns bru, håper og tror Per Ø. at det i overskuelig fremtid kommer en gangvei.
Under Kongeeika på Elgsletta. Foto: Sigurd Johansen.
Deretter gikk turen over Elgsletta til Kongeeika. Den ble plantet i 1983 etter initiativ av en mann ved navn Harald Bardahl. Han ville hedre Kong Olav som året før hadde vært regent i 25 år. Kongen ble invitert og ville komme. 19. april satt Harald Bardahl her med stokken sin på en benk, men kongen ble syk og meldte avbud i siste liten. Ordfører Albert Nordengen fikk oppgaven, han hadde tilnavnet «Kongen av Oslo», og Lakkegata skoles musikkorps spilte mens Nordengen tok spadetakene og slik kom treet på plass. I dag står det der, 40 år gammelt, fint og frodig. Historielaget har bidratt til at kommunen har fått opp en plakat som forteller historien. I løpet av sommeren kan du finne den «endelige» historien om denne ganske anonyme mannen som viste seg å ha bidratt til et grønt og bedre miljø generelt – og ikke minst hadde bodd store deler av sitt liv i området.
På motsatt side av elva ligger en stor, rød mursteins bygning. Det er Christian Krohgs gate 30 som viser seg også å ha en spennende historie. På slutten av 1800-tallet ivret man for å gjøre elva farbar helt opp til Nedre Foss og i hvert fall til Nybrua i første omgang. Ved at man mudret opp elva kunne varer fraktes frem og tilbake på lektere og mindre båter. Samtidig var det blitt populært med såkalte frilagre, det vil si at man kunne ta inn varer fra utlandet og legge dem på lager uten samtidig å måtte betale toll. Sam Eyde (han med Norsk Hydro og Elkem og industrialiseringen av Norge) så mulighetene og fikk bygget et slikt frilager i denne bygningen i 1903. Men det ble lite mudring av Akerselva og bilen tok over mye av varetransporten så eiendommen ble solgt til Oslo Havnelager. Etter hvert ble det en industribygning som huset diverse virksomheter bl.a. Norske Eggsentraler i 1929. I 1937 etablerte også Jarlsberg Mineralvannfabrikk seg her. Jarlsberg fikk agenturet på Coca-Cola og startet produksjonen i Norge som det andre produksjonsstedet i Europa. Bygningen huset også et mekanisk verksted som dreide komponenter til tyskernes våpen under krigen. I november 1944 gjennomførte Pella-gruppa en vellykket sabotasje-aksjon som ødela alle maskinene.
Stedet for Eika-gjengen under det gamle bøketreet. Eika-benken i bakgrunn og kunstverket Midgardsormen i forkant. Foto: Sigurd Johansen.
Videre oppover Akerselva, med Fjerdingen på venstre side, stoppet vi ved treet som ga navnet til Eika-gjengen, en gruppe rusmisbrukere fra 1980- til 2000-tallet. Hvorfor de ble kalt for Eika-gjengen er uklart siden det imponerende store treet vitterlig er et bøketre. Ved siden av står en benk som er et kunstverk i serien Små Monumenter av Lars Sandås. Helt ned til gangveien står et annet kunstverk, Midgardsormen av Marit Justine Haugen. Det skal være 5 slike langs veien mellom Vaterlands bru og Nybrua og det er en hyldest til arbeidet med et av Norges største avløpsprosjekter. Folk tror det er en lite funksjonell søppelkasse og de er også utsatt for tagging.
Midgardsormen er et anlegg av avløpsledninger langs nedre del av Akerselva som var ferdig i 2014. Ledninger med diameter 1-2,4 meter er gravd ned og fører kloakk og avløpsvann utenom de vanlige ledningene og helt frem til Bekkelagets renseanlegg.
Per Østvold foran bautaen fra 1833, Christianias første offisielle monument, over juristen og politikeren Christian Krogh. Foto: Karin Arnesen.
Vi endte opp, etter å ha krysset Nybrua som ble anlagt i 1827, ved minnesmerket etter Christian Krohg. Han skrev navnet med h foran g, ganske enkelt fordi «Krogh» allerede var opptatt av en adelig slekt – skal vi tro Per Ø. Minnesmerket er til minne om mannen som var født i 1777 og møtte på Eidsvoll i 1814. Han var jurist og politiker og fikk i oppdrag å utarbeide en sivil- og kriminallov i henhold til Grunnloven. Han ble opptatt med mange andre oppgaver og det trakk i langdrag med loven. Til slutt ble det bestemt at en ny komite skulle dannes – uten han. Dette fant han svært ydmykende og valgte å ta sitt eget liv i 1828. Det var takket være han at Stortinget kunne forkaste unionskongen, Karl Johans, nye grunnlovsforslag i 1824. Krohg ble en helt for mange på grunn av dette og monumentet ble reist bl.a. etter påtrykk fra Henrik Wergeland. Det ble avduket 17. mai 1933 og her fortalte Per Ø. om begivenhetene rundt Wergelands populære tale denne dagen. Wergeland startet feiringen allerede dagen i forveien og det ble i overkant med brennevinet. Han havnet hjemme hos «noen» i dårlig forfatning og var ikke å finne neste morgen. Til slutt ble han funnet, vasket og stelt, påkledd et vademelsantrekk og i sjaber tilstand fraktet til minnesmerket. Der hadde 5000 tilskuere ventet i 1 time. Publikum trodde han hadde iført seg en slags nasjonaldrakt og hujet begeistret. Wergeland trakk pusten og holdt en lang og ildfull tale om både Krohg og nasjonen. Resten av dagen spredte tilskuerne seg over hele byen og ropte taktfast Hurra for Wergeland.
Det var ingen tilfeldighet at minnesmerket ble plassert her. Nybrua sto ferdig 4 år tidligere og ble den viktigste innfartsveien fra nord. Dersom Karl Johan skulle ta seg en Christiania-tur ville han måtte passere dette minnesmerke over den mannen som hadde hindret han i å få laget sin versjon av den norske Grunnloven.
- Artikkel om Olafia av E.O. Melvold fra Akerselvas venners hjemmside (pdf-fil) https://www.akerselvasvenner.no/wp-content/uploads/2016/09/1994-3-30-35.pdf
