Det var stor interesse for dagens tema om Gråbeingårdene og det møtte mange gjester fra disse kvartalene. Totalt var det 85 personer til stede og vi fikk flere nye medlemmer. Et mer detaljert referat finner du lenger ned.
Vi åpnet som vanlig med litt info om hvilke prosjekter historielaget for tiden er engasjert i og litt om planene for 2025. Det digitale vandrespillet langs «vår» del av Akerselva er ferdig, og det finnes 3 ulike måter å spille det på, utendørs og innendørs. Mer om dette finner du her. Nye prosjekter er fotoinnsamling og database-registrering, Grønland politistasjon, Migrasjon i anledning Utvandrer-jubileet (200 år i 2025), bearbeiding av videofiler fra OSLOOVE-prosjektet og nytt vandrespill.
Programmet for 1. halvår er delvis klart. Første arrangement blir i februar med årsmøte og foredrag av Jonas Bals om Arbeideropprør på østkanten. I mars blir det om kvinner og stemmeretten og i mai besøker vi en av skolene Vahl eller Lakkegata. I juni blir det byvandring. Følg med i kalenderen på hjemmesiden vår.
SLAM-POESI
Kveldens første overraskelse var Mine Nilay Yalcin som fremførte eget dikt i slam-form – en hyllest til Grønland. Og hun tok tilskuerne med storm og fikk gedigen applaus. Hun er freelance regissør og utdannet ved Nordic Black Theatres teaterskole. (De holder til i Hollendergata 8 og er for øvrig også medlem av historielaget). Hun hadde også ansvaret for «Sirkus Grønland», vandreteatret som ble oppført i sommer og fikk stor, positiv oppmerksomhet i presse og TV. Hun har også laget forestillingen «Ivars kro» som settes opp igjen i februar 2025 på Nordic Black Theatre.
GRÅBEINS OLDEBARN
Deretter kom kveldens andre overraskelse og introduksjon av oldebarnet etter Ole «Gråbein» Olsen og barnebarn etter hans sønn, Ole Anton Olsen. Han var også invitert til møtet, heter Lars Johannes Irgens og takket varmt etter møtet for det flotte foredraget til Anne-Kristine Kronborg. Hun holdt et gjennomarbeidet og svært godt forberedt foredrag som også fikk et personlig preg da det viste seg at hennes bestemor hadde bodd i Jens Bjelkes gate 16. Også hun fikk stor og vel fortjent applaus av et begeistret publikum.
Vi forsøker å arrangere en byvandring i juni neste år med besøk i Gråbeinkvartalene.
Referat om GRÅBEINGÅRDENE v/Anne-Kristine Schancke, styremedlem. (Andre kilder er også benyttet).
Dagens tema var Gråbeingårdene der arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg tok oss med på en spennende reise tilbake i tiden. Hun satte Gråbeingårdene inn i en byplanmessig, bolighistorisk og boligpolitisk sammenheng.
Fra ca.1840 kom industrialiseringen i Oslo, først langs Akerselva, senere gjorde bruk av gass, kull og elektrisitet det mulig å lokalisere industrien friere. De ringvirkninger det skapte, ga Oslo vekstimpulser og folketallet ble omtrent sjudoblet fra 1855 til 1900, fra 81 700 til 227 600 innbyggere.
Det var ingen etablert statlig eller kommunal boligpolitikk på 1880-, 1890-tallet, da Gråbeingårdene ble reist, det kom først på 1920-tallet.
Hvem var Ole «Gråbein» Olsen?
Ansvarlig for byggingen var Ole Olsen, født 1832 i Ullensaker. Han fikk økenavnet Gråbein, litt usikkert hvorfor. Han var entreprenør, men ikke ansett som en spekulant som utnyttet et presset boligmarked. Det sies om han at han var en kløpper i regning, tross minimal skolegang, og ellers en gemyttlig og real kar. Han var byggmester i Drammen før han kom til Kristiania og etablerte seg i Rådhusgata 4 i Oslo. I 1867 ble sønnen Ole Anton født, som ble hans kompanjong. Den første tiden i Oslo utførte Olsen diverse tømrer og murerarbeid, blant prosjektene er Uranienborg kirke og basarene i Ruseløkkbakken. Fra 1885 til 1894 gikk Olsen og sønnen sammen om å bygge en rekke store leiegårder på tomter de hadde kjøpt, spesielt i Tøyen-området. I 1894 avsluttet han sin byggmester-karriere. Olsen og sønnen unngikk krakket i 1899. Olsen døde i 1908 i Ullensaker, på den opprinnelige fogdegården der, som han hadde kjøpt. I Morgenpostens nekrolog skrives det: «Saavel i Kristiania som i Ullensaker utøvede den Afdøde stor Godgjørenhet.»
Hva menes med Gråbeingårdene?
Leiegårdene, som omtales som Gråbeingårdene, ligger i kvartalet Jens Bjelkes gate-Lakkegata-Siebkes gate-Sars gate, og brukes også om kvartalet Herslebs gate-Tøyengata-Jens Bjelkes gate samt en gård i Urtegata. I alt utgjorde dette ca. 700 leiligheter. Ved folketellingen i 1899 bodde det i alt 3 568 mennesker der, primært småkårsfolk - ingen funksjonærer eller handelsborgere; de bodde på vestkanten.
Ole Olsen samarbeidet med den tyske arkitekten Rudolf Haeselich. Han kom til Kristiania mot slutten av 1800-tallet, og ble sterkt involvert i veksten av nybygg som han preget med en slags pre-funksjonalistisk byggestil. På få år utviklet han nøkterne og realiserbare planer for i alt 140 bygårder og boliger både på øst- og vestkanten sammen med kollegaer. Han hadde bl.a. sans for upusset tegl og en industripreget byggestil, som man ser i Gråbeingårdene.
Opprinnelig var det i alt over 700 leiligheter i Gråbeingårdene, de fleste på ett rom og kjøkken. Det var ingen leiligheter på loftet eller i kjelleren, som det kunne være på østkanten. Byggene var enkle, men hadde ikke dårlig bygge standard, ifølge Kronborg. Leilighetene ble leid, gårdene var aksjeselskap.
Oslo Byfornyelse AS var et utbyggingsselskap som gjennomførte større oppgraderinger av eldre bebyggelse i Oslo på 1980-tallet, hovedsakelig på byens østkant. Boligene ble oppgradert, og mange mindre leiligheter slått sammen. Dette ga en bedre standard, men førte også til så høye bo-kostnader at mange måtte flytte fra sine hjem. Noen steder ble det også reist kritikk mot dårlig kvalitet av arbeidet som ble utført.I dag er Gråbeingårdene monumenter som bidrar til forståelse av den historiske utvikling Oslo har gjennomgått, og gårdene er attraktive bosteder. De illustrerer også hvordan enkeltmennesker fremtrer som pionerer for sin tid.
