Rolle Dickman 1912 - 1997
Av Truls Hauge, lege PhD. (Artikkelen har stått i St. Hallvard nr 3/2024, Oslo Byes Vels tidsskrifft.
Bilde over av Rolle Dickman i skredderstilling i verkstedet sitt. 73 år gammel. Foto fra Nordstrand Blad 11.12.1985
Rolle Dickman ble født i København, men han vokste opp i Kristiania som nest eldst i en søskenflokk på fire i en jødisk familie. Foreldrene Meyer Fischel (1881-1942) og Betty, født Mehlin, (1891-1939) flyttet til Kristiania i 1912 og bosatte seg i Grønlandsleiret 6. Barna var Herman David (1910-1942), Rolle (1912-1997), Sigurd (1915-1942) og Elsa (1918-2005).
Rolle utdannet seg til skredder. Han hadde læretid samtidig som han gikk på Kunst- og håndverksskolen, og bare 23 år gammel begynte han sitt eget skredderverksted i Kongens gate 29.
I 1940 giftet Rolle seg med Johanne Katrine Thommessen, kalt Nusse. Sammen med Rolles bror Sigurd, og hans kone Ellen, flyttet de i desember 1940 til Damstredet 2. Rolle og Nusse bodde i fjerde etasje, Sigurd og Ellen i andre.
Rolle og Nysse kledt til fest med klær laget av Rolle, 1948. Foto: Privat.
Den dramatiske høsten 1942
For familien Dickman ble tanken om å flykte til Sverige svært aktuell i 1942. Spesielt tok diskusjonen fart etter en episode på toget mellom Sarpsborg og Halden den 22. oktober. En politimann ble skutt av en grenselos som hadde med jødiske flyktninger på vei til Sverige. Losen og flyktningene hoppet av toget i fart, men ble tatt. Flyktningene ble sendt til Tyskland og grenselosen henrettet.
Men samtidig som diskusjonen pågikk i familien Dickman, ble Nusse innlagt på sykehus grunnet problemer i graviditeten. Hun var på den tiden gravid med sønnen Terje, som ble født i 1943. Rolle ville være hos Nusse da dette pågikk, og måtte derfor bli i Oslo. Resten av familien valgte også å bli værende i Oslo, for ikke å skape problemer for Rolle og Nusse. Men bare noen dager senere, den 26. oktober, ble far Meyer Fischel, og de tre sønnene Herman, Rolle og Sigurd arrestert og sendt til Berg fengsel utenfor Tønsberg. Deres mor, Betty, døde i 1939.
Natt til 26. november 1942 sov Elsa, den yngste i søskenflokken, over hos forloveden til sin bror Herman. Elsa hadde blitt varslet om de planlagte arrestasjonene samme dag. Tidlig på morgenen kledde hun raskt på seg og vandret gatelangs helt til hennes lege åpnet kontoret. Legen gikk til slutt med på å legge henne inn på sykehus siden hun trengte en operasjon.
Under sykehusoppholdet ble hun hjulpet av venner som organiserte flukten over til Sverige. Først dro hun til et dekksted ved grensen, der hun oppholdt seg som «Johan Johannesen», kledd som mann og skogsarbeider. Siden hun ikke hadde kommet seg helt etter sykehusoppholdet, ble hun regnet som ikke sterk nok til å være med den første gruppen over grensen. Etter et kort opphold hos foreldrene til en av dem som organiserte flukten, var det endelig hennes tur. Den 17. desember 1942 kom Elsa til Sverige.
Johanne Katrine (Nusse) ble værende igjen i leiligheten i Oslo inntil den ble inndratt av «Likvidasjonsstyret» og Nusse måtte flytte ned i ettromsleiligheten etter svogeren Sigurd. Allerede i desember 1942 ble alle bøkene solgt til frontkjemper Karl G. Blomfeldt for 280 kroner. Rolle hadde samlede verker av Oskar Braaten, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, i tillegg bøker av Dostojevski, Thackeray, Zola og Tolstoj (Synne Corell, Likvidasjonen). Nusse var såkalt arisk og ikke i fare for å bli arrestert, som jødene i Norge var. Rolles far og de to brødrene ble sendt med lastebåten Donau den 26. november 1942 til konsentrasjonsleiren Auschwitz i nåværende Polen. Rolle ble sittende igjen i Berg fengsel, men fikk reise til Sverige i januar 1944 på grunn av Nusse og tilknytningen til Sverige gjennom hennes mor. Kort tid etter kom hans kone og sønn Terje også over til Sverige. Da krigen var slutt kom Rolle tilbake til Oslo, og den lille familien kunne starte på nytt. Faren og de to brødrene ble drept i Auschwitz.
Jødisk Museum i Oslo har lagt snublesteiner for Rolles far og brødre som alle ble drept i Auschwitz. Steinen til minne om Meyer Fischel og David er i Grønlandsleiret 6, der de bodde. Sigurd sin stein er i Damstredet 2, der han bodde med sin kone Ellen, Rolle og Nusse.
Rolle og Elsa var de eneste i Dickman-familien som overlevde krigen. Elsa traff i Sverige skuespilleren Kristian Gippø-Nilsen og begynte i 1944 på sin selvbiografiske roman «Korsveien», om en ung student i Oslo høsten 1942. Boken ble utgitt i Norge i 1946, og i 2023 kom den i nytt opplag. I 1946 reiste Elsa fra Sverige til USA og bodde der resten av livet, til sin død i 2005.
Etter 1945
Rolle startet igjen som skredder og var i Kongens gate 29 fram til 1977 (da gården ble revet til fordel for et tilbygg til Steen og Strøm). Deretter og fram til 1979 hadde han verksted i Møllergata 10. Fra 1979-1996 leide han lokaler i Grønland 26 (eid av Harry Koritzinsky siden 1937). Denne gården ble solgt av Koritzinsky-familien til arkitektkontoret Tandberg mot slutten av 1990-tallet.
Rolle var svært dyktig og ble en populær skredder. Kong Olav skal ha vært en av hans kunder. Rolle sydde både herre- og dametøy, og han skal ha bidratt med[TH2] klær til de norske damene til vinter-OL i Oslo 1952.
I et intervju med Nordstands blad 11. desember 1985, fortalte Rolle om sin skreddervirksomhet. Men han sa ingenting om hva familien fikk gjennomgå under andre verdenskrig. Det er imidlertid grundig skildret i Synne Corells bok «Likvidasjonen. Historien om Holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom» (Gyldendal 2021).
I et senere intervju med Aftenposten, 12. januar 1996, ble Rolle spurt om hvorfor han ikke ville kreve å få noen av eiendelene tilbake. Til det svarte Rolle at han var så glad for at han unnslapp krigen levende, at han aldri tenkte på å få noe tilbake. Ifølge barnebarnet Yvonne reiste han fra hjemmet på Abildsø til verkstedet på Grønland daglig helt til den aller siste tiden før sin død. Han gikk hver uke i Synagogen og hadde alltid med sjokolade og søtsaker til barna når han kom derfra, fortalte barnebarnet. Stemningen i hjemmet til Yvonnes besteforeldre var så god at hun søkte om å få gå på Abildsø skole som var i nærheten. I storefri stakk hun over til mormor for litt mat og en runde kort.
Fra v.: Portrett av Rolle, 1977, foto privat. Grønland 26 i midten, der Rolles skredderverksted var fra 1979-1996, ca. 1990, foto ukjent/Oslo Museum. Også som pensjonist jobbet Rolle i verkstedet i Grønland 26 hver dag, foto Nordstrand Blad 11.12.1985.
Historien om skreddermester Rolle Dickman og familien er godt dokumentert. Den gir utfyllende og viktig informasjon om norske jøder under holocaust i Oslo, og om jødisk liv i byen etter 1945. Rolle var en av de siste store skreddermestere vi har hatt i Oslo. Bl.a. laget han klærne til de kvinnelige utøverne under Olympiaden i Norge i 1952.
Dette er også historien om hvordan det var mulig å miste alt, både far, brødre og eiendeler. Og om å reise seg igjen, gå videre og bygge opp skredderiet til å bli et av de aller beste. Til å bli en populær mann, leve et meningsfylt liv og spre glede i hverdagen, slik barnebarnet Yvonne har fortalt historier om.
Referanser
Synne Corell «Likvidasjonen» Aschehoug 2021
Elsa Dickman «Korsveien» 1946 og 2023
Portrettintervju i Nordstrands Blad 1985
Annonse for skredderiet i Aftenposten 1991
Intervju i Aftenposten 1996
Yvonne Roth Fisher, Rolles barnebarn, samtaler 2023-24
