Foto: Sigurd Johansen.
«Streik» med Jonas Bals som foredragsholder.
Maler, historiker, forfatter og samfunnsdebattant Jonas Bals ga i 2021 ut boka «Streik». Etter årsmøtet hadde vi invitert ham til å holde foredrag om dette temaet. Han er til daglig ansatt i Landsorganisasjonen (LO) som fagleder i sosial dumping og arbeidslivskriminalitet innenfor Forhandlings- og HMS-avdelingen.
Det var godt oppmøte på foredraget, nærmest det vi kan kalle stinn brakke med i alt 61 til stede i salen.
Joans Bals presiserte ved starten av foredraget at arbeiderhistorien i Norge ikke kunne ses isolert fra den politiske utviklingen i Norge. Forbedringen av arbeidsforholdene og rettighetene til arbeiderne var en del av demokratiseringen av samfunnet der det viktigste var innføringen av allmenn stemmerett.
Helt fra starten har det vært vanskelig å oppnå en enhetlig klassefølelse blant arbeiderne. Enighet, samhold og solidaritet var viktig for bevegelsen, men det var ikke alltid slik de var.
Jonas Balas tok utgangspunkt i maleriet Streik av Theodor Kittilsen der eiendomsbesitteren troner ved sitt bord mens en delegasjon av streikende arbeidere står med lua i handa. Bildet illustrerer forholdet mellom kapitaleierne og arbeiderne i årene fram til århundreskiftet 1900.
Maleri "Streik" av Theodor Kittelsen, 1879.
Hovedvekten av foredraget ble lagt på arbeidskonfliktene i annen halvdel av 1800-tallet. Mange av disse hadde tilknytning til Østkanten.
Februarrevolusjonen i 1848 som startet i Paris fikk etter hvert ringvirkninger over hele Europa inkludert Norge. På tampen av året startet Markus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Rekrutteringsgrunnlaget var hovedsakelig husmenn og innerster. På ettervinteren og våren 1850 var thranitterbevegelsen i sterk vekst, også i Christiania med sine forsteder. Den sentrale agitatoren i hovedstaden var murersvenn Bernhard Hansen. Formålet med Thranes arbeiderforeninger var i utgangspunktet å drive kulturell opplæring av arbeiderklassen, ikke klassekamp som sådan.
I pinsen 1950 hadde thranittene med Bernhard Hansen i spissen et møte på Enerhaugen. Formålet var å danne en egen arbeiderforening der. På møtet dukket også kapellan Honoratus Halling opp. Han var en sterk motstander av thranitterbevegelsen, spesielt fordi Thrane selv hadde publisert flere artikler i sine blader der han angrep kristendommen og presteskapet. Dagen etter dannet kapellan Halling det kristelige filantropiske Enerhaugens Samfund som en motvekt mot den nydannede arbeiderforeningen til Thrane og Hansen.
Fra v.: Marcus Thrane 1883, foto Fredrick Bonell tatt i USA/Nasjonalbiblioteket. Josephine Thrane, foto ukjent/Arbark, Bernhard Hansen, foto ukjent.
På sitt annet landsmøte i juni 1851 vedtok thranitterbevegelsen bruk av revolusjon som middel til å skape et nytt samfunn. Selv om Markus Thrane var mot og fikk omgjort vedtaket dagen etter, var frykten hos makthaverne sådd. De viktigste lederne ble arrestert inkludert Thrane selv og Bernhard Hansen. Arbeiderforeningene ble oppløst. Mange dro som politiske flyktninger til USA. Det gjorde også Markus Thrane da han ble løslatt etter sju år i fengsel.
Andre viktige begivenheter/fakta Bals var innom på 1800-tallet:
- Det første møtet til Den norske arbeiderforeningen i Rasmussalen på Grønland i 1873.
- De tre friluftsmøtene til sosialisten Marius Jansen på Tjuvholmen.
- Stiftelsen av landets eldste fortsatt eksisterende fagforening – Den Typografiske Forening i Christiania – i Oslo i 1872.
.jpg?width=400&autorotate=true)
Fra v.: Oluf Onsum 1860-70, Onsumslottet 1905, St. Hallvards gate 33, begge foto ukjent/Oslo Museum.
- Onsumslaget 13. til 17. april 1878. Oluf Onsum hadde startet og ledet Kværner Brug. Årsaken til slaget var at Onsum hadde satt ned arbeidernes lønninger med 10% hvilket satte de ansatte i kok. Arbeiderne samlet seg til protest utenfor Onsumvillaen – Onsumslottet - i St. Halvards gate 33 ved Galgeberg. Her er beskrivelsen av slaget i «Wikipedia»: «Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og 5–6 000 mennesker ble drevet opp mot Galgeberg. Der hadde kommunen et pukksteinslager. Stein haglet mot politiet, som måtte tilkalle militære styrker for å opprettholde ro og orden. Flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting. Dagen etter, 16. april, ble de militære utstyrt med ti skarpe skudd, og kampene fortsatte på Kampen. Mengden forskanset seg på knausene ved dagens park, mens andre gikk opp i husene og lot stein falle fra vinduene ned på politi og soldater. De siste forskanset seg på skrenten over Brinken. Soldatene gikk på med bajonetter og spredte de siste demonstrantene». Seks arbeidere ble dømt til fengsel, den lengste straffen opp mot 20 år.
Ensjø gård under streiken 1880.
- I 1880 var det opprør på teglverkene i Kristiania og Aker. Arbeiderne krevde høyere lønn. Alle eierne godtok arbeidernes krav, men ikke eieren av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye. Arbeiderne her dro da opp til huset der Schibbye bodde. Villaen ble stormet, mye ødelagt inventar. Politi og soldater ble etter hvert tilkalt, men da var de fleste av aksjonistene trukket seg tilbake.
- Viktig arbeiderkonflikt i Norge – Torvslaget på Bragernes torv i Drammen i juni1881. Arbeiderne på Hotvedt Dampsag la ned arbeidet og brukte det nye ordet streik. Det utviklet seg etter hvert til voldsomme demonstrasjoner foran politistasjonen på Bragernes Torv. Etter hvert ble det satt hardt mot hardt fra politiets side som fikk hjelp av 120 tilkalte soldater fra Kristiania. Seks skarpe skudd ble avfyrt. En 16 år gammel gutt ble drept, en annen arbeider døde av skadene han fikk. Denne konflikten ble senere tema i Per Sivles bok «Streik» fra 1891.
- Under streiken ved Aker mekaniske verk i 1884 ble det vist solidaritet fra arbeiderne ved Nyland mekaniske verksted. Det var første gangen ordet solidaritet ble brukt. Man skjønte at arbeiderne hadde felles interesser, ved å stå sammen kom alle bedre ut.
- Typografstreiken i 1889. Arbeiderne tapte til slutt pga. streikebryteri.
Fyrstikkarbeiderne 2889, foto ukjent/Arbark.
- Fyrstikkarbeiderkvinnenes streik høsten 1889. 370 kvinnelige fyrstikkarbeidere ved Bryn og Grønvold fyrstikkfabrikker gikk til streik høsten 1889. Det skyldtes flere forhold. De viktigste var reduksjon av lønna (på grunn av konkurranse fra Kina ifølge Bals!) og meget helsefarlige arbeidsforhold. Mannfolkene var ikke med på streiken. Tvert imot. De ville at kvinnene skulle gå tilbake til arbeidet. Streiken ble avsluttet uten nevneverdige resultater, men kvinnene fikk allerede fra nyttår 1890 høyere lønn. Dessuten fikk de lov til å danne en fagforening. Ifølge Bals dreide streiken seg om menneskeverd, retten til å bli betraktet som et helt menneske.
- 1/3 av industriarbeiderne i Christiania/Aker på slutten av 1800-tallet var kvinner.
- Den store utfordringen ifm. streiker var streikebryteri.
- Landsorganisasjonen (LO) dannet i 1899. Formålet var å samle alle fagforeninger i en overordnet samlet organisasjon. Dermed kunne man hindre at arbeidskjøperne kunne ta den ene fagforening etter den andre. Det åpnet opp for mye mer solidaritet i praksis på tvers av fagforeningene. Ole O. Lian LO-leder på begynnelsen av 1900-tallet.
- Allmenn stemmerett var viktig for arbeiderklassen, først til mennene, deretter til kvinnene i 1913. Men det var fremdeles ett unntak. De som hadde mottatt sosialhjelp, fikk ikke stemme i valget i 1916, for eks. Karoline i Tøyengata 47. Andelen suspenderte fra valget pga. mottagelse av sosialhjelp varierte kraftig fra område til område i byen. I Smedgata på Enerhaugen var den opp mot 25%, på Sagene var den 15% mens den på Uranienborg/Frogner var helt nede i 1.6%.
- I 1912/13 skjedde den største streik i Sverige noensinne. Arbeiderne tapte. Mange av de som tapte dro til Norge og bidro til radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse. Den hadde allerede begynt i 1911 gjennom dannelsen av Fagopposisjonen av 1911. De radikale for ikke å si de revolusjonære kreftene i arbeiderbevegelsen fikk ny næring og inspirasjon fra den russiske revolusjon i 1917/18.
- I 1919 var en viktig milepæl for arbeiderbevegelsen da 8 timersdagen ble innført, ett krav som hadde blitt fremmet allerede 30 år tidligere, på kongressen til den 2. internasjonale.
Tilhørerne følger intenst med i den tidligere gymsalen til den gamle Grønland politistasjon.
Her gjorde foredragsholderen etter hvert et stort hopp fram til 1975. På denne tiden var det kommet rundt 5 500 fremmedarbeidere til Norge fra bl.a. Pakistan, India, Marokko, Jugoslavia m. fl. Det ble innført innvandringsstopp.
På 1970-tallet var det flere streiker, mange omtalt i kategorien ML-streiker. Jøtulstreiken i 1976 var en slik. Det startet med at en jugoslavisk arbeider ble oppsagt etter en krangel med en formann. Oppførselen til disponenten på Jøtul var også medvirkende årsak. Streiken var tariffstridig og dermed ulovlig. Jern & Metall avdeling 1 i Oslo ville at de streikende skulle gå tilbake til arbeidet for å forhandle, men de streikende ville ikke.
I spissen stod folk fra AKP-ml. Det var mange innvandrere med i streikekomiteen, en rein innvandrerstreik for å benytte foredragsholderens ord. Den ulovlige streiken varte i fem uker. Det endte med at den forhatte disponenten sluttet. Jonas Bals omtalte streiken på Jøtul som «den edleste av alle 70-tallsstreikene».
På slutten av foredraget var Bals innom den dagsaktuelle situasjonen i USA og verden hvor demokratiet og dets institusjoner er under hardt press. Det gjelder også fagforeningenes rolle. I USA er deltagelsen i fagforeninger faretruende lav. Der hersker det han betegnet som «bossism, chefism». Responsen i salen tydet på at hans ord om det som skjer i USA og verden ellers akkurat nå bekymrer også våre medlemmer.
De siste ordene jeg noterte fra foredragsholderen:
Vi trenger en sterk fagbevegelse (underforstått: en forutsetning for vår frihet og et godt demokrati). Hver for oss tigger vi – sammen forhandler vi!
