Referat fra medlemsmøte 25/3 «Med stjerne i margen»
Det var godt over 60 fremmøtte denne tirsdags kvelden. Styreleder og nestleder gikk gjennom planene for møter resten av året og en status på mange pågående prosjekter. Deretter var det foredrag av historiker fra Byarkivet Johanne Bergkvist. Hun har forfattet en utallige artikler i Dagsavisen og her i mange år i tillegg vært redaktør for Byarkivets årlige publikasjon Tobias. Vi gjengir her hennes artikkel fra Dagsavisen.
Johanne tok oss med gjennom hele hendelsen på valgdagen 4/12 1916 og opplevelsen til en av kvinnene, Karoline Emilie Larsen, som bodde med sine barn i en ett-roms leilighet i Tøyengata 47. Det var en kommunal bolig bygget av arkitekt Rivertz og som forøvrig står der nyoppusset i dag. I valglokalet ble hun avvist. Hun hadde en stjerne i margen i valgmanntallet. Det betydde at hun hadde mottatt fattigstøtte. Men Karoline mente det var feil og tok kampen opp. Det førte til at saken kom opp på Stortingsnivå. Du kan lese hele historien på hjemmesiden vår.
* * * * * * * * * * *
Fram til 1919 ble de som mottok fattigstøtte fratatt stemmeretten. Vaskekona Karoline Emilie Larsen klaget i 1916 på at hun ble nektet å stemme fordi hun hadde en stjerne foran navnet i valgmanntallet.
Valgdagen 4. desember 1916 var preget av regn og sludd, og listebærerne fra de fire partiene Det norske arbeiderparti, Frisinnede venstre, Høyre og Venstre holdt opp partilistene som varmekilde. Valglokalene sto tomme fram til ettermiddagen, først da strømmet folk hjem fra arbeid og til valgurnene. Den 54 år gamle enka og vaskekona Karoline Emilie Larsen var en av dem som hadde stilt seg opp i den lange køa utenfor valglokalet på Kampen skole.
Kommunevalget i 1916 ble oppfattet som et skjebnevalg på både borgerlig og sosialistisk side, og valgkamen var preget av harde skyts mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Dyrtida under første verdenskrig gjorde tilværelsen vanskelig for mange, noe de daglige lange køene utenfor Provianteringsrådets matutsalg vitnet om. Arbeideravisa Social-Demokratens manet arbeiderklassens velgere til valgurnene: «Har du stemt i dag? Hvis ikke saa skynd deg til valglokalet! … Kom ikke for sent. Det gjælder dine livsinteresser. Frem for de smaa hjem. Frem for barnas og de gamles sak. Frem til kamp mot bolignøden og dyrtiden.»
Dyrtid, matvaremangel og bolignød gjorde at en stor del av arbeiderklassen måtte søke fattigvesenet om hjelp i vanskelige tider. Kø utenfor Provianteringsrådets utsalg på Grønland i 1919. (Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv)
I valglokalet ble Karoline Emilie Larsen avvist fordi hun var oppført med en stjerne i margen på manntallet. Hun var en av de mange i hovedstaden som hadde mottatt fattigstøtte og dermed ble nektet å stemme. Sommeren før hadde hun vært syk i fjorten dager like etter at mannen døde. Med seks barn i en ettroms kommunal leilihet på Tøyen strakk vaskekonalønna ikke til. Hun hadde fått brev hjem noen måneder før om at hun var suspendert, men Arbeiderpartiet hadde klaget til valgstyret på hennes vegne. Endringer i grunnlovsbestemmelsen våren 1916 gjorde at sykdom eller arbeidsløshet ikke lenger skulle føre til tap av stemmeretten. Fattigvesenet insisterte på at fattigstøtten ikke skyldtes sykdom, men på grunn av liten fortjeneste. Klagen ble derfor avvist.
Den uåpnete konvolutten med Karoline Emilie Larsens stemmeseddel fra kommunevalget i 1916 er påført merknaden «Er opført i mandtallet som susp; men paastaar at vil stemme, da dette skal være ordnet». (Peder Myste/Stortinget)
Da menn fikk allmenn stemmerett i 1898 skjedde det ikke uten kamp og kompromiss. Grunnloven fikk en ny paragraf, 52 d, som fratok de fattigunderstøttete stemmeretten, på lik linje med tiltalte for forbrytelser, umyndiggjorte eller de som hadde gått konkurs. Bestemmelsen befestet den fattiges mindreverdige stilling i samfunnet. På landsbasis var det i 1900 fem prosent som var fratatt stemmeretten på grunn av fattigstøtte. I Kristiania var andelen nærmere ti prosent. I all hovedsak rammet bestemmelsen arbeiderklassen på østkanten.
Da kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i 1913 var det unge demokratiet fortsatt ikke for alle. Resultatet av at kvinner fikk stemmerett, var en dramatisk økning i antall suspenderte fordi langt flere kvinner enn menn mottok fattigstøtte. Ved Stortingsvalget i 1915 var på landsbasis 30 000 av 47 000 suspenderte kvinner. Hver femte enslige kvinne, og hver tiende gifte kvinne, på østkanten i Kristiania var fratatt stemmeretten ved dette valget.
En viktig stemme i kampen for de fattiges stemmerett var seks kvinner som klaget ved kommunevalget i 1916 på at de var fratatt stemmeretten. Bildet viser kvinner og barn i arbeiderbevegelsen 1. mai 1915. (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)
Karolines stemme ble aldri telt opp ved valget i 1916. På konvolutten ble det notert «Er opført i mandtallet som susp; men paastaar at vil stemme, da dette skal være ordnet». Over hundre år senere er stemmeseddelen en påminnelse om engasjementet fra de som selv ble rammet av stemmerettstapet. Karolines klage sammen med fem andre kvinner skulle likevel føre til at saken ble løftet opp på Stortingsnivå. Klagen ble avvist i 1917, men saken ble tatt opp igjen i 1919. 17. juli 1919 vedtok et enstemmig Storting å fjerne paragrafen som fratok de fattige politisk medbestemmelse og som nå ble regnet som en «en unødig og saarende tilsidesættelse av en række medborgere som har kommet i den stilling, at de har været nødt til at søke økonomisk bistand hos samfundet for overhodet at kunne livnære sig og sine».
Fra Dagsavisen 28. aug. 2019, oppdatert 20. feb. 2021
Kilde: Bergkvist og Hovhaugen, Arbeiderhistorie 2019
