Oversikt over deporterte/drepte jøder fra områdene Enerhaugen, Grønland og Tøyen under annen verdenskrig.

Innledning

Forfatter: Erik Odgaard.

Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over alle jødene fra området Enerhaugen, Grønland og Tøyen (EGT) som ble deportert til tilintetgjørelsesleirer på kontinentet og drept under annen verdenskrig og hvor mange som klarte å unnslippe tyskerne.

For å svare på disse spørsmålene er benyttet nettstedet snublestein.no der alle snublesteiner i Norge er tatt med. På nettstedet er angitt adressen der snublesteiner er lagt ned. Denne stemmer som regel, men ikke alltid, overens med bostedsadressen den deporterte hadde høsten 1942. Det er også gitt en kort biografisk beskrivelse av de enkelte ofrene.

Hva som skjedde med nære familiemedlemmer – ektefeller, barn, søsken, foreldre mm. - til ofrene er også tatt med fordi det viser omfanget av hvordan de enkelte familier ble berørt. Det inkluderer også de som av ulike årsaker unnslapp å bli deportert til Auschwitz. Det er hovedsakelig to grunner til at ikke alle jøder ble deportert. Den ene er at de klarte å rømme eller gå i dekning; den andre er at jøder som hadde en ikke-jødisk ektefelle normalt ikke ble deportert, men i stedet ble internert i leir i Norge inntil frigjøringen.

Familiemedlemmer som ikke hadde bostedsadresse i EGT-området er imidlertid ikke tatt med i regnskapet for deporterte, drepte og unnslupne fra EGT-området.

Hvem som skal med i denne oversikten over Holocaustofre i vårt område og hvor mange det er, er selvsagt avhengig av hvor vi har satt grensen for EGT-området til naboområder som Kampen, Gamlebyen og Grünerløkka. Siden dette ikke var helt opplagt den gangen og heller ikke i dag, har vi valgt å definere kjerneområdet for historielaget som Basis EGT og et Utvidet EGT-område som EGT*.

Vaterland og Fjerdingen (sistnevnte er området begrenset av Akerselva, Brugata og Storgata) tilhører ikke kjerneområdet for vårt historielag, men de er inkludert som tilleggsområder i vårt historielag siden det ikke er andre historielag som ivaretar deres historie.  I denne artikkelen inngår Holocaustofre i Vaterland og Fjerdingen som del av EGT*, dvs. det utvidete EGT-området.

Mellom Grünerløkka og EGT-området er grensen satt ved Trondheimsveien nedenfor Lakkegata skole og ved Sarsgata ovenfor Lakkegata skole. Snublesteiner som ligger i øvre del av Sarsgata er inkludert i det utvidete EGT, dvs. EGT*.                                    

Grensen mellom Kampen og EGT-området er her satt midt i Kjølberggata. Det betyr at adressene i Kjølberggata som vender mot øst, dvs. mot Kampen ikke er med i det definerte EGT-området. De er derimot inkludert det utvidete EGT-området, EGT*. Adressene på vestsiden av Kjølberggata samt mellom Kjølberggata og Åkebergveien er inkludert i det rene EGT-området (selv om mange mener at dette området helt eller delvis tilhører Kampen).

Resultatet av kartleggingen er vist i tabell 1 under. Tallene i kolonnen «Antall deporterte» inkluder alle jøder som ble deportert og drept under krigen på en spesifikk adresse i EGT og EGT*. Med ett unntak som er forklart i teksten, er disse tallene like. Når det gjelder de som klarte å unnslippe/rømme, har vi kun tatt med de som hadde kjent boligadresse i EGT-området høsten 1942. Ellers bør vi presisere at antall unnslupne i vårt område er underestimert av grunner som er nevnt og drøftet etter tabellen.  

Det er to datoer høsten 1942 som er helt sentrale i gjennomføringen av Holocaust i Norge. Den første er 26. oktober 1942. Da ble alle mannlige jøder over 15 år arrestert og satt i fangeleir. Fra samme dag fikk også voksne kvinner daglig meldeplikt på angitt politistasjon. Natt til den 26. november slo nazistene til mot alle de jødene som fremdeles ikke var arrestert, dvs. kvinner og barn, samt menn som hadde vært for skrøpelige til å bli arrestert en måned tidligere. Formålet var å sende alle jødene med skip til Stettin i Tyskland for videre transport med tog til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz i dagens Polen.

Det var tre skip som var sentrale i Holocaust-deportasjonen av jøder fra Norge. Det var:

• M/S Monte Rosa. To transporter den 19. og 26. november 1942 med mannlige jøder som hadde vært internert i Grini fangeleir. På første turen var det 21 mannlige personer, på den andre 26 personer.
• D/S Donau. 26. november 1942. 529 personer.
• M/S Gotenland. 25. februar 1943. 158 personer.

Før oktober 1942 ble 17 jøder sendt fra Norge med forskjellige skip. D/S Lappland hadde 15. februar 1943 med 10 deporterte jøder om bord, men dette var heller ingen ren Holocaust-transport. Etter februar 1943 var der igjen bare enkeltpersoner som ble sendt med forskjellige skip. Totalt skal det ha vært 773 jøder som ble sendt til tilintetgjørelsesleire under krigen ifølge Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» utgitt i 2017.

Kvinner og barn samt eldre menn ble normalt sendt direkte i gasskammer og gasset i hjel ved ankomsten til tilintetgjørelsesleiren. Menn i arbeidsfør alder med akseptabel helse ble satt til tvangsarbeid – slavearbeid - for å utnytte deres arbeidsinnsats inntil de før eller siden etter planen skulle gå til grunne. Det skyldtes sult/underernæring, avstraffelse/mishandling, utmattelse og smittsomme sykdommer som tyfus, dysenteri og tuberkulose som herjet i de overfylte leirene der fangene levde så tett på hverandre. Allikevel klarte noen få av slavearbeiderne å overleve Holocaust takket være en etterspurt yrkesbakgrunn (som Moritz Nachtstern i Brugata 15), en robust helse og aller viktigst hadde flaksen/tilfeldighetene på sin side.

Moritz Nachtstern var født i Polen i 1902 og kom til Norge i 1915. Han var den eneste av de 75 deporterte fra EGT*-området til Auschwitz som overlevde Holocaust. Hovedårsaken var hans unike faglige kompetanse. Han var utdannet stereotypør/typograf og hadde solid jobberfaring innen feltet. 26. oktober 1942 ble han arrestert og bragt til Berg arbeidsleir. Han ble sendt med D/S Donau en måned senere og ble satt til tvangsarbeid ved ankomst Auschwitz. Etter hvert ble tyskerne klar over at han satt med en unik kompetanse som stereotypør/typograf som de kunne bruke i SS store hemmelige falskmyntnerprosjekt i Sachsenhausen. Han ble derfor overført fra Auschwitz til Sachsenhausen etter en ukjent tid. Der levde han sammen med de andre i prosjektet avskjermet fra alle de andre fangene i Sachsenhausen der det befant seg mange nordmenn. Fangene i falskmyntnerprosjektet fikk en mye bedre behandling enn de andre i Sachsenhausen inkludert et mye bedre kosthold. Dermed kom han seg gjennom fangeoppholdet med livet i behold. I 1949 gav han ut boka «Falskmyntner i blokk 19» som kom ut i ny utgave i 2006 med ny tittel «Falskmyntner i Sachsenhausen». Han hadde ingen nær voksen slekt i Norge, men hadde lett for å få venner som han hadde mange av.

Oversikt over alle deporterte og drepte jøder fra EGT-området under Holocaust

I tabellen under har vi listet opp alle gateadresser – med fete typer - der det i dag er lagt ut snublesteiner i vårt område. I tillegg er det lagt til et par adresser -uten fete typer – i vårt område der identifiserte familiemedlemmer av deporterte fra vårt område har bodd. Av grunner som er nevnt i diskusjonen etter tabellen har vi ikke gjort noe forsøk på å identifisere alle jøder som hadde adresse i vårt område høsten 1942 og som på en eller annen måte unnslapp deportasjonen. For «stamfedrene» (her inkludert både far og mor) som først kom til Norge, er tatt med landet/området de ble født i.

Tabell 1. Oversikt over antall jøder som ble deportert, drept eller klarte å unnslippe Holocaust i Basis EGT-område og Utvidet EGT-område (EGT*). Sistnevnte omfatter adressene i Basis EGT samt de adresser som er merket med *. Vi har summert tallene for Basis EGT og Utvidet EGT  hver for seg.

Over 90% av «stamfedrene» til de jødene som bodde i EGT-området høsten 1942 hadde sin opprinnelse fra det tidligere russiske tsarimperiet. Russland inkluderte før 1920 både det som i dag er Russland samt de baltiske statene, Ukraina, og store deler av dagens Polen. Av de immigrerte jødene til EGT-området fra det gamle russiske imperiet kom ca. 45% fra Litauen, 23% fra Latvia, 15% fra Ukraina, 12% fra Polen og 5% fra det øvrige Russland.

En viktig årsak til at så mange jøder emigrerte fra Russland på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet skyldtes de mange jødeforfølgelsene som fant sted i Russland, spesielt i årene etter at tsar Alexander 2 ble drept i et attentat i 1881 og i årene 1903-1906 da Russland var i krig med Japan og det hersket en revolusjonær tilstand i landet. Utgivelsen av en av de verste og mest betydningsfulle antisemittiske skrifter som noen gang er laget – Sions vises protokoller som opprinnelige kom ut i 1903 i Russland og i en internasjonale versjon i 1905 - bidro også på nytt til å slippe løs pogromene i Russland på begynnelsen av 1900-tallet.

En annen og trolig vel så viktig årsak til at så mange jøder forlot Russland rundt forrige århundreskifte skyldtes den skrikende fattigdom de fleste levde under på den tiden. I en russisk rapport fra 1897 fastslås at 9 av 10 jøder i Russland levde fra hånd til munn og under ekstremt dårlige hygieniske og materielle forhold.

En enkel vurdering av tallmaterialet for EGT sammenliknet med Oslo som helhet og med hele landet.

For å kunne sammenlikne tallene for EGT-området med landet og hovedstaden tar vi utgangspunkt i grunnleggende fakta om jødeutryddelsene i Norge.

Rett før krigen bodde det rundt 2100 jøder i Norge. 773 jøder av disse ble deportert til tilintetgjørelsesleirer på kontinentet, hovedsakelig til Auschwitz. Av disse overlevde 37 personer. Det var også en god del jøder som ble tatt av dage i Norge slik at det totale antall norske jøder som ble drept av nazistene under krigen ligger rundt 760.

Det betyr at 773 jøder av 2100 jøder (før krigen) ble deportert, dvs. en andel på 37%. Av disse 773 deporterte overlevde 37 personer, dvs. en andel på 4.8%.

Ifølge opplysninger fra Jødisk Museum var det i området 1400 – 1500 jøder som hadde oppholdssted I Oslo før krigen. Ved å summere opp tallene for deporterte i Oslo fra Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge», fås 476 deporterte totalt fra hovedstaden. Antall jøder fra Oslo som overlevde deportasjonene var 20 personer. I Oslo er det nedlagt 465 snublesteiner for deporterte jøder.

476 deporterte jøder fra Oslo utgjør en andel på 32 – 34 % av antall jøder bosatt i Oslo før krigen, dvs. omtrent 1 av 3, som er noe lavere enn for landet som helhet som lå på 37%.

Det er flere årsaker til at 2 ut av 3 jøder som hadde bosted i Oslo før krigen ikke ble deportert. En god del var rett og slett døde av naturlige årsaker før de store deportasjonene høsten 1942 og vinteren 1943, andre hadde kommet seg videre til andre land før arrestasjonen av de mannlige jødene i Norge i oktober 1942, mange klarte å rømme til Sverige eller gå i dekning da nazistenes hensikter åpenbarte seg mer og mer utover høsten 1942 mm. En viktig gruppe som ikke ble deportert var jødiske menn og kvinner som hadde ikke-jødiske ektefeller. I stedet ble mange av dem arrestert og internert i egne arbeidsleire i Norge inntil de ble sluppet fri ved frigjøringen.

I forbindelse med denne artikkelen har det ikke vært mulig på en enkel måte å finne ut hvor mange jøder som bodde i Basis EGT og Utvidet EGT (EGT*) før krigen. (Å finne et sikrere og bedre estimat over antall jøder i området vårt før krigen ville kreve en fullstendig gjennomgang av alle adresser gate for gate i vårt område for én folketelling rett før krigen. I folketellingene fra før krigen står både fødested og trossamfunn for hver enkelt innbygger.  Det er en altfor omfattende jobb for denne artikkelen). 

Derfor er det heller ikke mulig å beregne hvor stor andel av disse som ble deportert i forhold til det totale antall jøder før krigen. Dersom denne andelen antas å ha vært tilsvarende som for Oslo som helhet skulle den også ha vært rundt 1/3. Det betyr at tallet for antall jøder i Basis EGT og Utvidet EGT (EGT*) «skulle» ha vært hhv.  3 x 55 = 165 og 3 x 75 = 225. De faktiske tallene i tabellen viser at summen av deporterte og unnslupne var 55 + 9 = 64 og 75 + 20 = 95 i hhv. Basis EGT og Utvidet EGT. Det ligger langt under de forventede tallene hvis andelen hadde vært som i Oslo som helhet. Det ligger selvsagt en betydelig underestimering av antall unnslupne i EGT-områdene ved kun å ta utgangspunkt i informasjonen i snublesteinprosjektet, men gapet er såpass stort at det kan bety at andelen som av ulike grunner unnslapp deportasjonen kan være lavere her enn i Oslo som helhet.

Andelen deporterte fra Basis EGT og Utvidet EGT (EGT*) ift. hele Norge og Oslo-områdene er enkelt å beregne.

• Basis EGT/Norge = 55/773 = 7.1%
• Utvidet EGT/Norge = 75/773 = 9.7%
• Basis EGT/Oslo = 55/476 = 11.6%
• Utvidet EGT/Oslo = 75/476 = 15.8%

Antall deporterte fra Utvidet EGT i forhold til hele Norge ligger på drøyt 10% mot drøyt 15% sammenliknet med Oslo totalt.

Et annet viktig måltall er andelen av de deporterte som overlevde Holocaust. Er det forskjeller mellom våre områder og landet som helhet eller Oslo?

Av de 773 jøder som ble deportert fra hele landet overlevde 37 personer. Det tilsvarer at 1 av 21 deporterte overlevde. For Oslo overlevde 20 av de 476 deporterte jødene som tilsvarer at 1 av 24 overlevde.

Antall overlevende deporterte jøder fra Utvidet EGT-område (EGT*) var 1 (Moritz Nachtstern i Brugata 15) av 75 deporterte, dvs. kun 1 overlevende av 75 eller 1.3%. For Basis EGT var det 55 deporterte og ingen overlevende, dvs. en andel på 0%. Det betyr at andelen av overlevende av deporterte fra både Basis EGT og Utvidet EGT var signifikant lavere enn for Oslo og Norge som helhet. Er det en rimelig forklaring på disse forskjellene?

Det skal vise seg at det er en vesentlig detalj som ikke er tatt hensyn til og som visker ut forskjellen mellom vårt område og Oslo og landet som helhet.

Nøkkelen ligger i å inkludere bare de transportene av jøder som kun hadde et mål for øye, å ta livet av jødene ved å sende dem til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz, dvs. rene Holocaust-transporter. Det gjelder transportene med M/S Monte Rosa 19. november 1942 (21 jøder), M/S Monte Rosa 26. november 1942 (26 jøder), D/S Donau 26. november 1942 (529 jøder) og M/S Gotenland 25. februar 1943 (158 jøder).

Vi tar med andre ord ikke med de transportene som skjedde før oktober 1942, Lappland-transporten 15. februar 1943 og transportene etter februar 1943. Det skyldes at mange av jødene som ble sendt med disse transportene i utgangspunktet ikke hadde tilintetgjørelsesleirene som endestasjon. Det var også relativt få jøder med på disse transportene sammenliknet med de rene Holocaust-deportasjonene over – 10 jøder med D/S Lappland og 32 jøder fra andre transporter før og etter de rene Holocaust-transportene.

En viktig observasjon er at sannsynligheten for å overleve disse andre deportasjonene var vesentlig høyere enn for de rene Holocaust-transportene. 6 av 7 jøder fra Oslo overlevde med Lappland og 6 av 15 fra Oslo overlevde med andre transporter (Kilde: Appendiks 4 i boka til Bjarte Bruland). Bortsett fra en person – Helene Strand Johansen fra Sørligata som ble sendt i gasskammeret i Auschwitz i mai 1942 - ser det ikke ut til at noen av de andre jødene fra disse andre transportene hadde adresse i vårt område.    

Antall deporterte fra Oslo med de 4 rene Holocaust- transportene blir da til sammen 476 – (7 +15) = 454. Antall overlevende fra Oslo blir 20 – (6+6) = 8 fra de samme 4 rene Holocaust-transportene. Det innebærer en overlevelsesandel på 8 av 454 som tilsvarer ca. 1 av 57 eller 1.8%.

Med fratrekk på én deportert og drept for Basis EGT og Utvidet EGT fås en overlevelsesandel på hhv. 0% og 1 av 74 (1.4%) for de fire rene Holocaust-transportene. Vi ser med andre ord at forskjellene mellom Oslo og Basis EGT/Utvidet EGT er vesentlig visket ut når en bare inkluderer de rene Holocaust-transportene.

Kun 1 ekstra overlevende for deporterte fra Basis EGT og Utvidet EGT ville ha gitt hhv. 1 av 54 og 2 av 74 (=1 av 37 eller 2.7%) mot 9/454 overlevende fra hele Oslo som tilsvarer ca. 2% eller 1 av 50.  Det er derfor ikke mulig å konkludere at sannsynligheten for å overleve hvis enn kom fra EGT var signifikant lavere enn for Oslo som helhet.

Ellers er det interessant å gjøre en sammenlikning mellom alders- og kjønnsfordelingen for de drepte jødene under krigen i Norge og i Utvidet EGT.

I bind 2 av Oskar Mendelsohns «JØDENES HISTORIE I NORGE GJENNOM 300 år» fra 1986 har han laget en tabell som viser antall drepte jøder under krigen fordelt på fødeår og kjønn. Jeg har lagt inn disse tallene i tabellen under. For å kunne sammenlikne er det lagt inn tilsvarende data for Utvidet EGT (EGT*).

Tabell 2. Antall jødiske kvinner og menn fra Norge som ble drept under krigen basert på fødeår og kjønn. Tallene inkluderer også mellomeuropeiske flyktninger i Norge (tatt fra tabell IX i bind 2 av Oscar Mendelsohns «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år»). For sammenlikningens skyld har vi inkludert data fra tabell 1 for Utvidet EGT (EGT*).

Den prosentvise aldersfordelingen relativt godt samsvarende for hele landet og EGT*. Den største forskjellen synes å være mellom kvinner i aldersgruppen fra 1902 til 1921, dvs. fra 21 til 40 år i 1942. Denne aldersgruppen utgjør hele 53.4% av alle drepte kvinner for EGT* mot 33.9% for hele landet, en vesentlig forskjell.

Antallet av begge kjønn født mellom 1922 til 1942 utgjør 16.7% av alle drepte for hele landet mot 19.2% for EGT*. Det er interessant å sammenlikne dette tallet med de aller eldste i fordelingen, de som er mellom 61 til 81 år. De utgjør rundt 13% av fordelingen både for Norge totalt og for EGT*. Ut fra forventet fødselsstatistikk alene skulle en ha forventet en langt større andel personer mellom 0 og 20 år enn mellom 61 og 81 år. At det ikke reflekteres i drapsstatistikken kan kanskje forklares ved at de som var unge og hadde barn i større grad utnyttet de muligheter de kunne få for å rømme og komme seg i sikkerhet enn de aller eldste over 60 år som ikke var så lystne på å legge ut på en farefull og anstrengende rømning.

Tre eksempler til slutt.

Det lar seg ikke gjøre å vise bilder av alle de 75 deporterte fra Utvidet EGT. I tidligere artikler har jeg grundig behandlet jødene som bodde i Lakkegata med bilder av alle de drepte og en mer omfattende beskrivelse av deres historie. En verre skjebne enn det familien Bodd i Lakkegata 15 og etterkommerne etter Aron og Sara Gordon i Lakkegata 71 opplevde er vanskelig å tenke seg.

Her er valgt å avslutte med tre utvalgte representanter for ofrene til slutt. Vi starter med de to siste ofrene i tabell 1 – Salomon Pinkowitz og Moses Katz - som begge bodde i Karl XIIs gate 30 i hjertet av gamle Vaterland.

Det hele avsluttes med et bilde og en kort biografi over en av de fysisk sprekeste av alle de norske jødene som havnet i Auschwitz, bokseren Leo Løgård fra Brugata 19.

Men først et bilde av Karl XIIs gate 30 tatt i 1966 rett før den også ble sanert.

Karl XIIs gate går på tvers i bildet i forkant av de to bygningene rett fram som begge har adresse nr. 30, dvs. hjørnegården på fem etasjer mot Rødfyllgata til venstre og en fire etasjers bygning til høyre. Nr. 30 må trolig ha vært Vaterlands største leiegård i sin tid. Bygningen helt til høyre har adresse Karl XIIs gate 15. Til høyre for nr. 15, utenfor bildet, ligger Vaterland folkeskole. Bildet som ble tatt i 1966 er tatt fra Stenersgata som sammen med Nygata er de eneste gatene som fremdeles eksisterer i området i dag. Salomon Pinkowitz bodde i 2. etasje sammen med kone og datter i bygningen med 4 etasjer. Moses Katz bodde i 2. etasje i oppgang 2 i hjørnebygningen, dvs. i den delen av bygget som vendte mot Rødfyllgata. Den største delen – om ikke hele - av det som en gang var fotavtrykket av nr. 30 ville i dag ha befunnet seg inne i Oslo Spektrum.

Samuel Pinkowitz f. var født i 1896 i Polen og kom til Norge i 1913. Han var utdannet maler. Han giftet seg med Lina - f. Kirchner 1900 i Litauen – i 1935. Samme året fikk de en datter Erna. Den lille familien bodde i Karl XIIs gate 30.

Samuel ble arrestert på sykehuset den 25. november 1942 og sendt med D/S Donau dagen etter. I Auschwitz ble han satt til tvangsarbeid. Der gikk han til grunne den 15. februar 1943. Kona og datteren kom seg i sikkerhet over til Sverige den 28. november 1942.

Ekteparet Moses og Sara Katz, begge født i Litauen i hhv. 1873 og 1874, var gift da de kom til Norge i 1896. De skulle etter hvert få 7 barn. To sønner døde før krigen. Sara døde naturlig i mars 1942 så hun unnslapp Holocaust. Deres fem øvrige barn overlevde alle krigen. Kun faren Moses ble deportert til Auschwitz der han ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst, 68 år gammel. Dermed slapp familien som helhet heldigere fra Holocaust enn mange av de andre familiene i EGT*-området. Ekteparet bodde under krigen i hjørnebygningen i Karl XIIs gate nr. 30. Moses var handelsmann.

Leo Løgård f. Leventhal i 1912 var en av fem sønner til Isak og Flora Leventhal i Brugata 19. Familien kom til Norge fra Sverige i 1916. Han var aktiv bokser i Pugilist i klassen fjærvekt. I 1936 var han med i landslagstroppen mot Danmark og Sverige. Han var regnet som kandidat til olympiske leker i Berlin i 1936, men de politiske forholdene under Hitler gjorde det uforsvarlig for jøder å dra. Av yrke var han tanntekniker.  Leo ble som alle andre mannlige jøder over 15 år arrestert den 26. oktober 1942. Han satt på Berg arbeidsleir inntil han ble deportert med D/S Donau en måned senere. Om bord på skipet befant også foreldrene hans seg og broren Benjamin med sin kone og deres datter. I Auschwitz ble han satt til tvangsarbeid, men gikk til grunne allerede i begynnelsen av 1943, trolig som følge av sult, avstraffelse og utmattelse som de fleste andre fangene. En skulle i utgangspunktet tro at hans fysiske styrke som idrettsmann skulle ha vært en fordel for ham, men det kan også ha vært en hemsko for ham da det gjorde at han kanskje ble presset enda hardere av fangevokterne. De tre andre brødrene til Leo overlevde krigen.

Kilder og supplerende lesning.

Hovedkildene som er benyttet i denne artikkelen er:

• Informasjonen på snublestein.no der det er gitt informasjon om alle personer det er nedlagt snublesteiner for i Norge. Her er også gitt informasjon om hva som skjedde med deres nære familiemedlemmer.
• Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» Dreyer forlag 2017.
• Oskar Mendelsohn «JØDENES HISTORIE I NORGE GJENNOM 300 år». Bind 2 1940-1985. Universitetsforlaget 1987.

For supplerende og mer detaljerte beskrivelser av noen jødiske personer/familier i EGT- området vises til tidligere artikler på historielagets hjemmesider av Erik Odgaard:

• «Hanna Jaffe og Lilly Gedanken»
• «Holocaust i Lakkegata»
• «Postkortet fra Auschwitz»
• «Fire nye snublesteiner på Enerhaugen, Grønland og Tøyen»