Bokmarked
Juletreet var kommet på plass i den gamle gymsalen i det gamle politihuset i Tøyenbekken. Denne gangen skulle vi få høre fra et av våre medlemmer hvordan det var å vokse opp på Grønland og i Vaterland etter krigen. Men i forkant ble det boksalg og det gikk unna. Forhåpentlig blir det også mange fornøyde mottakere av disse fortellingene, hovedsakelig fra vårt område. Takk til alle de som kjøpte og derved bidro til ekstra penger i historielagets kasse.
Julesanger
Etter en rask gjennomgang fra styret om hva som er under arbeid og planlegging, stilte 3 av våre medlemmer opp og akkompagnerte forsamlingen i felles julesang. Arne J. Eriksen fortalte historien bak de 3 julesangene i forkant. Det var «Jeg synger julekvad», en middelalder salme som Landstad satte tekst til på midten av 1800-tallet. «Jeg er så glad hver julekveld» ble avsunget med 4 vers og tekst av Marie Wexelsen og melodien av Peder Knudsen fulgte få år etter. Julemøtet ble avsluttet med «Deilig er jorden» hvor teksten er ved danske Ingemann og melodien fra en tysk folkesang, alt fra midten av 1800-tallet. Arne satte seg til pianoet og ble akkompagnert av Anders Volan på fiolin og Gunnar Flø Guttulsrød på klarinett. Riktig sving ble det på det da også Arne Danielsen tro til som forsanger. Tenk at vi kunne stille et lite husorkester med egne medlemmer på noen dagers varsel. Takk også for deres innsats.
Grønland og Vaterland – en barndom
Medlem Terje Andersen har laget en liten bok om sine opplevelser fra oppveksten. Han fikk god hjelp av Trond Mathisen som hadde laget bilde presentasjonen og bisto Terje støtt under kåseriet.
Det startet som en familie på Grønland, mor, far, en søster og Terje. Faren døde tidlig og det ble trange kår og mor måtte ut i arbeid. Men bestemor flyttet inn og det gikk ikke så verst.
Terje fortalte om det han kalte «ælvespråket» og det var ikke lett å få med seg for den som kom utenfra. Men han fikk en god kammerat i samme gården, Grønland 2, og sammen utforsket de omgivelsene langs Akerselva. Av tante Solveig fikk han 1 krone i ukelønn og den skulle omsettes i Månekiosken hvor det vanket pølse og lompe. Pengene strakk i ikke til, men den snille pølsemannen ga han pølse og lompe gratis og slik fikk han også penger til å gå på kino, Eldorado, hvor det vanket cowboy- og Tarzanfilmer.
Guttene fisket «ballonger» i Akerselva og fanget ål på kranbrygga. Gikk på «småviltjakt» i gården og fanget rotter til en av kjærringene i gården skrek fra vindu at det måtte de se å slutte med. Det ble hytte for familien i Ytre Enebakk av en stor transport trekasse som tidligere hadde huset en Moskvitch. Disse bilene kom til Oslo hvan i store trekasser.
Ungene gikk på søndagsskole i Vaterlands kjerke og om sommeren hadde de også feriekoloni. Det var et paradis. Terje sa «fatti var vi, men sulta gjorde vi’kke» og fortalte om skolefrokosten som sørget for daglig, sunn kost. I bakgården var det gatemusikanter og mødrene pakket inn noen ører i papir og kastet dem ned fra vinduet mens de hørte på.
Til Vaterland
Men moren traff etter en stund en kar som skulle bli hans stefar og han hadde en ett-roms leilighet i Vaterland. De flyttet uten bestemor og det var kummerlige forhold med kaldt vann inne og do i bakgården. Etter hvert ble de 7 personer i den lille leiligheten i Elvegangen 1. Stefaren var gjerrig, men Frelsesarmeen bidro med klær og skotøy til familien. Om noen spurte hvor han bodde sa han gjerne at det var der hvor Basse Hveem hadde butikk. Det tok seg bedre ut enn Elvegangen.
Stefaren var dessuten voldelig, og Terje måtte ofte stikke ut. Da tydde han til doen i bakgården som riktignok var kald og skummel, men der fikk han være i fred. Doen ble nesten som en venn og han funderte mye over doen og skrev til og med et dikt om den.
Det var mye liv i gatene i Vaterland, særlig om kvelden. Det ble ren underholdning å henge i vindu og se på alt fra slåsskamper til hvordan «Lakkegatas Rose» sjarmerte fulle tilreisende, lurte dem inn i portrom hvor de ble loppet for det de hadde av verdier på seg. Det var mye alkoholisme, men dette førte også til at det var mye tomflasker. Så han og en kamerat samlet det de kunne finne og solgte til skraphandleren. På brygga lærte de også hvordan en blanding av politur og salt kunne bli til fattigmanns sprit. Det var mange løsarbeidere, mange alkoholikere og tidligere krigsseilere som «bodde» i området. Hadde du ikke fast adresse kunne du bli arrestert etter løsgjengerloven og ende på tvangsarbeidsleiren Gjedder’n på Jæren i årevis.
Det ble et både underholdene og rørende kåseri med innblikk i en barndom som dessverre en del unger opplevde i tiden etter krigen.
-------------------------------
Tusen takk til Terje for innsatsen og ikke minst takk for at han donerte 50 stk. av boken sin til historielaget som vi kan selge til inntekt for laget.
Styreleder takket for fremmøte og ønsket alle de 55 fremmøtte en god jul. Vi sees igjen i 2026.
Oslo, 12/12 2025/Karin Arnesen
Foto: Roger Evans og Rita Lock Nilsen
