«Werna Gerhardsen – Jenta fra Løkka»
Foto over: Familien Gerhardsen 1945, Werna, Torgunn og Einar Gerhardsen spiser middag hjemme. Foto: Henriksen & Steen. Eier: Nasjonalbiblioteket.
Fra politiets gymsal i den gamle Grønland politistasjon. Før foredraget, men med bok- og loddsalg.
Det ble enda et godt besøkt møte med ca. 70 deltakere. Det ble generell info, boksalg og ikke minst loddsalg til et fint bilde.
Foredragsholder var Sigrun Slapgard og mange kjente til henne fra tidligere. Hun har skrevet en rekke kritikerroste biografier og dokumentarbøker. Hun vant Nynorsk litteraturpris for romanen Englestien (2013) og var nominert til Brageprisen og vant Melsomprisen for biografien om den kvinnelige krigsreporteren Lise Lindbæk med Krigens penn (2002). Slapgard ble igjen nominert til Brageprisen for dokumentarboka Eit hemmelig liv: spesialagent og spaniafrivillig Wilhelm Holst (2020). Hun har også vært opptatt av Sigrid Undsets liv og forfatterskap og har skrevet både biografien Dikterdronningen (2008) og romanen Maleren (2015). Sigrun Slapgard har lang fartstid som NRK-journalist og utenriksreporter bl.a. i Urix.
Sigrun Slapgard, med boken om Werna Gerhardsen
Men denne kvelden gjaldt det en bok som har fått flott omtale, biografien om Werna Gerhardsen.
Hvem var hun egentlig, vår førstedame Werna Gerhardsen? Og hvorfor ble hun skrevet ut av historien? Det ble en eventyrlig historie om fattigjenta som ble fru statsminister og ville skape et bedre samfunn for alle. Hun ble beundret og baksnakket, ryktene gikk om et forhold til en russisk spion. Slapgard fant flere ukjente historier om Wernas store og uegennyttige innsats, men også om rå maktkamp.
Stortingsvalget 1953, Werna og Einar Gerhardsen utenfor stemmelokalene på Hersleb skole. Foto/Eier: Arbeiderbladet, Arbark. Werna Gerhardsen ved arbeidsbordet, trolig hjemme ca. 1955-60. Foto: Sturlason. Eier: Arbark
Vi fikk et interessant innsyn i arbeidet som pågikk over 5 år. Tilgangen hun hadde fått til ukjente dokumenter og ikke minst det tette samarbeidet med Wernas eldste datter, Torgunn. Werna døde i 1970, bare 58 år gammel. I ettertid kom mistanken om et påstått kjærlighetsforhold og mulig spionasje til å prege meningene om henne. Det var ingen som kunne bevise noe, men det ble likevel hengende ved henne. Det ble vist til et foto fra Georgia-besøk i 1954. Slapgard klarte finne frem til eieren av resten av fotosamlingen. Hun fikk tilgang til det øvrige fotomaterialet, men som hun sa – det var ikke mye «opphissende» å spore der.
Slapgard mente det var lagt alt for lite vekt på hennes aktive arbeide for særlig barn og ungdom i samfunnet, både i politikken og utenfor. Likeså hennes omfattende og risikofylte arbeide for motstandsbevegelsen under krigen. Hun arbeidet også iherdig for at husmor rollen skulle ansees som et arbeide og fag.
Slapgard karakteriserte Werna som «skarp i kantene», nøye, utrettelig og uredd, nesten til det fryktløse. Hun brøt barrierer og lot seg ikke begrense av den tidens mannsdominerte politiske virksomhet.Vi anbefaler boken som kritikerne sier er «lettlest – fordi den er godt skrevet».
Foto: Rita Lock Nilsen
Oslo, 22. mars 2026/Karin Arnesen
