By- og elve-vandring 16. juni 2020 – Kunst og kultur langs Akerselva
Denne dagen var det også en av våre egne medlemmer som skulle guide oss og været var varmt og deilig. Det var Martin Blindheim som denne gangen også representerte Akerselvas venner. Vi var 30 personer som startet fra det som ofte kalles Eventyrbrua, dvs. Ankerbrua. I 1937 ble det utlyst en konkurranse om utsmykking av brua og Dyre Vaa vant konkurransen med sine 4 bronsestatuer og eventyrmotiver.
De 4 skulpturene var, 3 fra eventyrene Kari Trestakk, Veslefrikk, Kvitebjørn og 1 fra litteraturen, Peer Gynt. Kari Trestakk kalles i andre varianter for Askepott. Veslefrikk gir en tigger penger til han ikke selv har noe igjen. Tiggeren viser seg å være en trollkar som gir Veslefrikk 3 ønsker hvorav det 3. var at ingen kunne nekte han det han ba om. Han blir arrestert for trolldom, skal henges, men spiller til slutt slik at alle måtte danse og ingen kunne ta han. Også denne finnes det mange versjoner av. Kvitebjørn-eventyret forteller om en kongsdatter som inngår en avtale med isbjørnen som viser seg å være en forhekset prins. Hun redder prinsen og så lever de lykkelig alle sine dager.
Martin Blindheim og Dyre Vaa's Peer Gynt på Ankerbrua. Venninnegjeng under Ankerbrua. Foto: Rita Lock Nilsen
Den solide Ankerbrua ble bygget i 1926 som erstatning for flere tidligere bruer, som raste ut på grunn av vanskelige grunnforhold med leire. En av gatene på nedre Grünerløkka heter for øvrig Leirfallsgata. Den er bygget av bl.a. Drammensgranitt fra Røyken. Vi ruslet videre nedover langs Akerselva i strålende vær om kom til Nybrua, vandret over brua og bort til monumentet for Chr. Krohg som ligger ved siden av det tidligere sykehuset og legevakten, Krohgsstøtten.
Chr. Krohg var utdannet jurist og ble en nasjonal helt da han som leder av konstitusjonskomiteen på Stortinget skrev innstilligen som avviste Karl Johans grunnlovsforslag om å styrke kongens makt. Man ville ikke godta forandringer i grunnloven. Han ble motarbeidet og overarbeidet og endte med å ta sitt eget liv i 1828. Det ble samlet inn penger til en minnestøtte og denne ble avduket 17. mai 1833. Det ble den første offentlige æres monument i det moderne Norge. Henrik Wergeland holdt en glitrende tale i den anledning etter at arrangørene hadde funnet han på en kneipe, fått han edru og ikledd han nye klær før flere tusen mennesker samlet gikk i tog mot byen – hvilket egentlig var forbudt.
Krohgsstøtten i 1933, foto: Anders Beer Wilse og i 2011 foto av Helge Høifødt. Til høyre liten mann under Nybrua.
Tilbake under Nybrua fant vi Martin også en liten mannsskulptur plassert høyt oppe. Videre til en benk hvor rusmiljøet kalt Eika-gjengen holdt til på 1980-tallet under det som ble kalt «Eika», men som faktisk er en bøk. Benken er del av et kunstprosjekt kalt «Små monumenter» av Lars Sandås.
Benken til minne om Eika-gjengen av Lars Sandås. Fra Elgsletta med Kongeeika. Innrammet plantingen 1983.
Videre til Elgsletta med Skule Vaksviks elg og hund i bronse. En virkelig kongelig eik finnes også ved Elgsletta. En helt alminnelig mann, Harald Bardahl, fikk plantet en eik i anledning kong Olavs regjering i 25 år. Det ble også referert til en av Oslos eldste bautaer, som står i Norbygata, over Ole Gudmundsen. Han ga hele sin formue i 1840 til brolegging av gaten og anlegning av en vannpost.
Hausmanns bru og liten mann under den laget av Isaac Cordal. Foto: Karin Arnesen
Under Hausmanns bru, som også kalles blondebrua og kniplingbrua, var enda en liten mannsfigur av Isaac Cordal plassert under og høyt opp mo taket. Det ble avslutning i Vaterlandsparken ved det for tiden bortgjemte monumentet over Olafia Johannsdottir. Hun var fra Island, en kvinnesakspioner og sosialarbeider som virket på Grønland og bodde en periode bl.a. i Smalgangen 4. Helt ned der Akerselva forsvinner inn i kulverten finner man skulpturen «Dykker installasjon», ofte kalt Stuperne. Det er 6 personer som er spent fast i vaiere så de «stuper» mot vannspeilet i Akerselva. Utført av billedhuggeren Ola Enstad i 1990.
Olafia Johannsdottir ble også berømt i sitt eget hjemland. Her er islandsk frimerke.
Til slutt ble det avsunget 2 vers av «Akerselva du gamle du grå» - en gammel og en ny versjon. Og så fikk vi oppklart hva H.A.H. i teksten betyr. Det er ref. til Køla-Pålsen, Hans Arnt Hartvig Paulsen, som hadde sin store opplagstomt nederst i Akerselva.
Takk til Martin Blindheim og alle som vandret med oss – og et ønske om en god sommer til alle.
Tekst: Karin Arnesen
