Foto: Mona Ringvej og forsiden av boken "Marcus Thrane - forbrytelse og straff".
Første innendørs møte over ferien og riktig godt besøk med over 60 deltakere. Som vanlig gjennomgang av hva som har skjedd hittil etter sommerferien og diverse planer fremover for resten av året. Deretter ble det foredrag som var ment også å være en oppfølging av medlemsmøtet i april.
Mona Ringvej utga i 2025 en bok om Marcus Thrane som hun kalte «Forbrytelse og straff». Den fikk hun svært god omtale for og boken er nå utsolgt fra forlaget. (Se mer info helt til slutt). Hun tok utgangspunkt i hvordan de nasjonale og sosiale forholdene var på midten av 1800-tallet i Norge. Thrane og arbeiderbevegelsen forbindes ofte først og fremst med arbeidere i byområdene, men det var på landet det startet, og hvor spesielt husmennene hadde svært dårlig, om noen, rettigheter.
Marcus Thrane ble født i 1817 i Christiania og døde i USA i 1890, 73 år gammel. Han kom fra en velstående familie. Imidlertid gjorde hans far, David Thrane, underslag i Rigsbanken hvor han var direktør. Faren slapp fengselsstraff siden familien betalte gjelden. Som barn og ung hadde Marcus Thrane alltid familien å falle tilbake på og levde ganske så ubekymret. Han reiste rundt i Europa, kom tilbake til Norge, giftet seg med Josephine og startet en privatskole på Lillehammer. Trolig var det her han fikk den første innsikten i husmennenes livsvilkår. Det var urolig tider i Europa og han begynte å engasjere seg i politikk. Etter et års tid som privatlærer på Blåfarveværket fikk han i 1848 stillingen som redaktør i avisen Drammens Adresse. Dette var tiden for stor urolighet og flere revolusjoner i Europa, og hans engasjement rundt «krigen» for ytringsfrihet, allmenn stemmerett og urettferdighet i samfunnet økte.
De første arbeiderforeningene ble stiftet i Drammen i desember 1848. Deretter kom det en forening i Christiania og på Blaafarveværket året etter. Marcus Thrane og hans mannskap reiste Norge rundt og i løpte av mindre enn 2 år hadde man mer enn 30 000 medlemmer og 400 lokalforeninger. Det var like mange som den gang hadde stemmerett og innbyggertallet i Norge var ca. 1,4 mill. De samlet også bønder, håndverkere og arbeidere i byene.
Første pinsedag i 1850 inviterte thranitterne til folkemøte og etableringen av en arbeiderforening på Enerhaugen. Presten Honoratus Halling kuppet møtet og dannet dagen etter en kristelig og upolitisk arbeiderforening på Enerhaugen. (Ref. historielagets avduking av blått skilt og medlemsmøte i april om Enerhaugens Samfund).
Illustrasjoner fra Arbeider-Foreningernes Blad og senere sangboken. 1. Folket jager kongene som annet vilt: "Hurra for hvert Jageri/ som fra Udyr oss befri!". 2. Samfunnspyramiden - et populært motiv - tegnet i Arbeider-Foreningernes Blad 4. mai 1850 av Thrane. Teksten forteller at denne fireetasjers bygningen forestiller "nutidens Statsbygning". Arbeiderne står underst, de bærer borgerskapet og pengeveldet, som igjen bærer embetsmennene. På toppen troner kongen. "Arbeidere!... betænk hvilket Taarn at tærende Mennesker du har paa dine Skuldre!". 3. Marcus Thrane og Halling (Efter Krydseren). Produsent: Severin Worm-Pettersen (fotografert 1895-1910). Eier: Norsk Teknisk Museum
Thrane var hele tiden nøye med at deres arbeide og aksjoner skulle underordne seg Grunnloven som inneholdt ytringsfrihet for alle. Forandring måtte skje, mente han, gjennom et lovmessig arbeide fra foreningenes side og aldri proklamere revolusjon som et alternativ for å nå sine mål. I 1851 ble en petisjon utarbeidet og sendt til kong Oscar 1. i Stockholm. Den besto av 10 punkter med rimelige «krav» og man forventet at i hvert fall noen av kravene ville bli imøtekommet. Men kongen sa tvert nei til alt.
Foreningsmedlemmer samlet seg til et landsmøte, som ble kalt Lilletinget, i Christiania juni 1851. De henvendte seg til Stortinget hvorav halvparten der mente dette var en revolusjonær organisasjon. Det ble nedsatt en undersøkelseskommisjon som fikk dømmende myndighet. 133 personer ble arrestert hvorav Thrane og lederne som i Høyesterett alle fikk strenge straffer i 1855. Thrane fikk 4 års fengsel etter å ha sittet nesten 4 år i varetekt. Den gang ble ikke varetektstiden trukket fra. De klarte aldri dømme han for å ville starte en revolusjon, men han ble dømt for «hans Virksomhed i det Hele». I ettertid ansees saken som et justismord.
Mens Thrane var på Botsfengslet bodde hans kone Josephine Thrane i et trehus som den gang hadde adresse Grønlandsleret 30. Herfra tok hun hånd om deres 5 barn, besøkte jevnlig Thrane og fortsatte utgivelsen av organisasjonens avis, «Arbeider- Foreningernes Blad». Hun blir regnet som Norges første kvinnelige redaktør.
Marcus Thrane ble løslatt i juli 1958. Hans kone Josephine dør fullstendig utslitt i 1962 av tuberkulose. Thrane drar med familien til Chicago hvor han livnærte seg som skribent og ga ut flere aviser mens han forsøkte skape en tilsvarende massebevegelse som i Norge, men mislykkes. Han besøkte Norge, men fikk heller ikke her noen varm velkomst. Folk var engstelige for konsekvensene ved å bli assosiert med ham. Han reiste tilbake til USA og døde der i 1890 hvor han også ble begravet. Hans levninger ble i 1949 hentet til Norge og begravet i Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Thranitter bevegelsen ble Norges første politiske folkebevegelsen og arbeiderbevegelse. De hadde krevd stemmerett for menn for å få talsmenn på Stortinget. Bedre kår for husmenn, lik skole for alle og et bedre rettsvesen blant annet. De harde dommene gjorde videre arbeid vanskelig og bevegelsen kollapset.
Les gjerne mer om Marcus Thrane og hans arbeide i SNL/Store norske leksikon, på wikipedia og på hjemmesiden til Blaafarveværket.
En signert bok kan skaffes via Mona Ringvej, monaringvej@gmail.com og vil koste ca. kr. 270 + frakt. Det finnes pocket utgave i bokhandlerne, ca. kr 229.
Tekst: Karin Arnese, 18/9 2026. Foto: Rita L. Nilsen
