BÅTTUR PÅ AKERSELVA
Det er trolig 75 år siden jeg «seilte» på Akerselva. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle gjøre igjen! Men Akerselva Trebåtforening skulle altså virkeliggjøre dette.
Vi var 15 personer som møttes på østbredden ved Vaterlands bru torsdag 18/6. Der møtte vi Ilker i fullt båtpusse-utstyr som fortalte om foreningen som be stiftet for ca 10 år siden. De er en gjeng entusiaster og skjønt enige om at dette er ikke noe kommersielt foretak. Vi sto på stedet for det gamle fiskemottaket så her må det ha vært et yrende liv om morgenen. Her lå de gamle bordtomtene og vi har Christiania-kart tilbake til 1700-tallet som viser det. Samtidig som industrien utviklet seg lenger opp i elva vokste det også frem en stor mengde småindustri lenger ned og varer ble fraktet opp og ned på denne strekningen. Samtidig levde folk sitt dagligliv med klesvask og ungelek langs elva. Det var til og med en del som gjorde elva og båten til sine hjem hvor det ble både fest og fyll. Tenk bare på Rudolf Nilsens «Om bord i en husbåt i elva ….». Og forresten. Har du lest den gamle boken «Asylet» av Elias Kræmmer (Anthon B. Nilsen)? Der vi sto lå også smørkjelleren, hvor Anniken, datter til kjøpmann Mehre, bodde. Det var henne hovedpersonen fra boken, Vesletias, var så inderlig forelsket i.
I mellomkrigstiden ble begge breddene fylt av fritidsbåter. Der hvor Operaen ligger i dag lå den gang skipsverftet Nylands Mek. Verksted. «Alle» der hadde båt i elva. Min egen far var den stolte innehaver av «Den store snekka», men den ble rekvirert av tyskerne under krigen. Etter krigen ble «Den lille snekka» anskaffet, men det ble aldri det samme ifølge han!
Ilke fortalte om gamle jernringer som fremdeles ble brukt til fortøyning og nisjer hvor man kunne sette lykter. Et fiffig fortøyeningstriks var et tau som ble festet både til land og til enden av båten som lå lengst fra land. Med det kunne du få båten til å ligge i riktig retning etter som strømmen i Akerselva stadig endret seg. Det var hengt opp plakater som viste type båt, navn, eier og mer info. Og så lærte vi at båt er ikke bare båt! Grovt forenklet deles de ifølge Ilker i 3 kategorier: 1. Båten! 2. Pram og nederst på rangstigen 3. Lørje. Båten er spiss foran og bak. En pram har et flatt «speil», som er større eller mindre, både foran og bak. En lørje er en slags flatbundet pram. Uttrykket «ei gammal lørje» brukes vel den dag i dag.
Vi ble så fordelt i 2 båter og 1 lørje. Ilker rodde lørja og Jarle og Zinnia styrte båtene. Siden flere av oss ikke akkurat er ungdommer lenger kom vi oss med god hjelp, rop og latter på et vis om bord. Underholdningsfaktoren var betydelig for tilskuerne.
Ilker med lørja fikk med seg 8 personer som satte seg godt til rette og han staket seg ut i elva som bare er ca 1 meter dyp her ved vanlig vannstand. Han sto oppreist bakerst i båten med bare 1 åre og vrikket lørja fremover. Litt som gondolførere i Venezia! Han kunne også kunngjøre at dette faktisk var jomfruturen for tur med passasjerer for den nye lørja. Vi andre fulgte etter og alle dukket raskt inn i kulverten. Det ble mørkere og mørkere, ja faktisk bekmørkt, og over oss hørte vi togene som kjørte til og fra Sentralbanestasjonen. Ellers hørte vi bare litt rislende vann og åretak. Da vi nærmet oss den andre enden av kulverten dukket det opp veggdekorasjoner. Taggere tar seg frem til de utroligste steder og det samme hadde duene gjort.
Vi dukket ut i Bjørvika langs Nylandsveien, midt mellom operaen og det nye Munch-museet. Det ble vinket til overraskede folk som vinket og smilte tilbake. Ilke vrikket lørja fremover og spanderte på oss noen strofer av O sole mio. Vi gled forbi Sukkerbiten og tok til babord (venstre) forbi et lite «Hus på vannet», RS «Anna II», og inn i Bispevika. Himmelen over oss var dramatisk med store tegninger i grått (det var meldt mye regn og torden til kvelden).
Innerst ble vi trygt satt i land, godt hjulpet av glade badende unge damer. Noen dro hjem, andre ruslet litt på kryss og tvers i det flotte området. Noen mener at Bjørvika er en del av «vårt» område, men det får vi vurdere senere.
Selv ruslet jeg med venner til Operaen og tok et glass vin som vi kjempet oss til via en QR-kode. Videre til Sentralbanestasjonen og selv den bød på overraskelser den kvelden. På sydsiden er det ofte presentert ulike kunstverk. Denne gangen en stor hund i mose på utsiden og en bulldog med tatoveringer på innsiden. Ja – Oslo har jammen mye å kunne by på.
Tusen takk til Ilke, Zinnia og Jarle og hele Akerselva Trebåtforening for en fantastisk båttur og kveld.
Oslo, 20. juni 2021
Karin E. Arnesen, nestleder
