Brev til jul fra Vahls plass 1893

Brev til jul fra Vahls plass 1893

Publisert av Erik Odgaard den 11.11.20. Oppdatert 15.11.20.

Skøytebane på «Rudolf Nilsens plass» allerede i 1893.

Tekst: Erik Odgaard, styremedlem i historielaget

Rett før jul i 1893 sitter Olga Nancy på 10 ½ år i Motzfeldts gate 26 (foto under til høyre) og skriver et brev til sin mormor Olea Amundsdatter i Follebu i Ø. Gausdal. Hun er den eldste i en søskenflokk på fire etter at en eldre søster døde av diaré bare 5 mnd. gammel i Fjerdingen i Kristiania året før Olga Nancy ble født og en yngre bror døde av skarlagensfeber i Fredrikshald (Halden) i 1885 rundt ett år gammel.

Hennes foreldre, som er mine oldeforeldre, var Johan Ruud født 1855 i Fiskum i Øvre Eiker og Pauline Nilsdatter Fonstad født 1856 i Østre Gausdal. I ca. 10 år fra 1892 til 1902 bodde de i Motzfeldts gate 26.

Den lille piken legger stor vekt på å skrive pent. Innholdet har et litt veslevoksent preg. For å bevare ektheten har jeg beholdt min grandtantes ortografi. Avsnittene har jeg lagt inn.

«Kjære Bestemor.

Jeg vet at du længe har ventet at høre fra os, men nu skal det ske. Nu er det straks Julen.

Men her er det ingen vinter endnu for det er bare regn og søle. Vi havde en stor Skøitebane udenfor vindu men nu har det tinet op, men jeg haaber at det bliver koldt saa vi kan faa banen igjen til Julen. Men saa snart det bliver koldt saa er der mange som arbeider paa den. Og i formidag Sner det, men jeg er siker paa at i eftermidag regner det men der oppe hos dere er det vel baade Sne og kulde.

Jeg skal hilse dig fra Tante, at hun syr Ulveskindspelser og Tullupfoer.

Og vi skal ikke noget Juletræ have og ike noget nyt heller, og Bestemor er frisk og hun handler nu som før, Bestefar er lige tyk og bred som før. Og jeg skal fortælle at om Mandag var Brylupet til Bjørn Bjørnsond i Vorfrelseskirke. Og nu har jeg ikke mere at fortele. Nu faar du leve vel (?) og Glædelige Jul ønskes fra os allesammen. Og nu har jeg ikke mere at fortele».

Adresse er Ruud, Motzfeltgade 26."

Det er interessant at det allerede den gangen fantes en skøytebane på Vahls plass, i nyere tid oppkalt etter dikteren Rudolf Nilsen som i noen år av sin barndom bodde i Heimdalsgata 26 (gården er kjent fra hans dikt «Nr. 13»). Denne tomta ble kjøpt av kommunen i 1891 for å anlegge en lekeplass. Vahl skole ble ikke grunnlagt før i 1897. Heller ikke Heimdalsgata 26 var bygget da brevet ble skrevet. Det bygget ble først prosjektert og bygget i perioden 1895-1898. Dermed kunne tiåringen se utover den store skøytebanen fra familiens vindu i Motzfeldtsgata 26. Barna i området hadde tydeligvis stor glede av skøytebanen allerede da. Kanskje var vinteren 1893/94 det første året som det ble lagt skøyteis der eller hadde det skjedd allerede i den første vintersesongen 1891/92 etter at lekeplassen ble laget?

Olga Nancy har bare en tante, Paulines storesøster Helene. Bortsett fra et ett år eller to hos sin søster Pauline tilbragte hun hele sitt liv i Østre Gausdal og Fåberg. Hun forble ugift og livnærte seg som tjenestepike som ung og senere i livet som flatbrødbaker og sommerbudeie (på seter). Under sitt opphold i Kristiania hjalp hun tydeligvis sin svoger som var buntmaker, med å sy ulveskinnspelser og fôr til tulluper. En tullup var en tykk, sid og vid kappe, pels for menn, særlig av skinn, ofte brukt på kjøretur (kjørefrakk).

Bestemor og bestefar som hun nevner i brevet, er moren Maren og stefaren Hans Michaelsen til Olga Nancys far Johan Ruud. At bestefar er like tykk og bred som før framgår av bildet under fra slutten av 1890-tallet. Han oppgav i disse årene delikatessehandler som yrke så han hadde vel god tilgang på fristelser i deres forretning i Hagegata 21 der de også bodde.

Det var ikke rart at Olga Nancy og hennes familie var opptatt av bryllupet til Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn Bjørnson. Både hennes mor og tante var vokst opp i Follebu i Østre Gausdal der hennes mormor, brevets adressat, fremdeles bodde. Det var jo også i Follebu Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad lå. Bjørn Bjørnson var både skuespiller, teatersjef og dramatiker. Som det nye Nationaltheatrets første sjef da det startet i 1899, la han grunnlaget for teatrets gullalder i norsk teaterhistorie. Bjørn Bjørnson giftet seg med operasangerinnen Ingeborg Mathilde Laura Aas med artistnavnet Gina Oselio i 1893, hans 2. ekteskap. Han ble skilt fra henne i 1909 og giftet seg samme året for 3. gang.

Bilde over: Fotografiet fra 1888 viser min grandtante Olga Nancy og min morfar Hans Martin Ruud.

Oslo, mai 2020