Deilig sol, passe varmt og en innholdsrik og interessant byvandring med Oslos entusiastiske og kunnskapsrike byantikvar, Janne Wilberg. Etter velkommen fra styreleder Gunnar Flø Guttulsrød og en introduksjon til området av Janne Willberg, ruslet gruppen bort til Grønland kirke hvor vi var så heldige å få komme inn. Styremedlem Olav Rune Bastrup og Janne W. fortalte vekselvis om kirkens historie og dens arkitektur.
Vi gikk deretter litt tilbake, gjennom Kaffebrenneriet og inn i gården til brannstasjonen hvor kafeen har uteservering og hvor Oslos Brannmuseum i dag holder hus. (Historielaget har for øvrig lagt et medlemsmøte hit til høsten). Janne W. pekte på at den opprinnelig kombinerte politi- og brannstasjonen skulle bygningsmessig harmonere med Botsfengselet.
Deretter gikk vi opp i skolegården til gamle Grønland skole. Bygningen huser i dag Fafo (Fagbevegelses senter for forskning, utredning og dokumentasjon), men har knapt noe av det opprinnelige igjen innendørs. Imidlertid fikk vi komme inn i bygget og sto oppover steintrappen i oppgangen da sikkerhetsalarmen gikk. Alle kom seg ut og ble samlet i skolegården som i dag også har en liten hage, en grønn og rolig liten plett midt i det store komplekset.
Omvisningen ble avsluttet i det som opprinnelig var et lite mursteinshus og ble brukt som gymnastikksal, men senere påbygd og på 1920-tallet flyttet Deichman Grønland inn der. Hit søkte alle ungene i strøket, fikk vennlig veiledning og slepte små ransler fulle av bøker mellom hjem og bibliotek.
Under følger et sammendrag av noe av alt som ble fortalt.
Etter byutvidelsen i 1859 ble Grønland en del av Christiania. Området manglet det meste av offentlige bygninger. De sosiale forholdene var kummerlige for både kropp og sjel - for barn som for voksne. Området hadde vært en hodepine i mange år for Aker kommune. Nå bestemte Christiania at her måtte et «løft» til og utlyste en arkitektkonkurranse i 1864. Det skulle bygges skole og kirke, brann- og politistasjon – et virkelig områdeløft som vi ville kalt det i dag!
I konkurransen deltok tidens beste arkitekter bl.a Georg Andreas Bull, Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno. Von Hanno’s utkast vant konkurransen, men han satt også selv i den komiteen som skulle velge utkast og da han utpekte seg selv som vinner var skandalen et faktum. Han vant dette prestisjeprosjektet, men ble uvenner med sin kompanjong Schirmer og gjorde seg så upopulær at han senere fikk bare få offentlige oppdrag og ingen fra Christiania kommune.
Men dyktig var han. Komplekset ble reist i nyromansk stil og teglstein av beste sort. Samlet sett er dette et helt spesielt anlegg som vi ikke finner maken til andre steder i Norge. Med dette definerte man egentlig en helt ny bydel i Christiania, fortalte Janne W. Anlegget er formelt ikke fredet, men fredningsverdig.
«Grønland Brand- og Politivagt» var klar i 1866 og huser i dag en kafe, men ikke minst her finner du dessuten Oslos Brannmuseum. (Hit skal historielaget på besøk til høsten). Opprinnelig var det kun 2 etasjer, men ettersom stedet også skulle fungere som tjenestebolig for brann- og politifolk ble det snart bygget på en etasje. Inne i gården er bygningene omtrent som det var på slutten av 1800-tallet.
Grønlands kirke ble kalt «østkantens katedral». I kirketårnet står det 1868, men forsinkelser var det også den gang så innvielsen skjedde først 3. mars 1869 og kirken feiret dermed 150 års jubileum for tre år siden. Von Hanno var tegner og billedhugger i tillegg til arkitekt. Innvendig har kirken høye søyler med vakre kapiteler hugget i granitt, trolig av Schirmer eller på hans atelier. Tomten var utfordrende og grunnen hvor kirken skulle reises viste seg å være usikker. Derfor ble kirken trukket tilbake og ble liggende mye nærmere skolebygningen enn planlagt.
Skolesituasjonen var vanskelig, men med Sunnhetsloven og flere skolelover på 1860-tallet førte det til sist også til at kommunen tok tak i situasjonen i de tidligere forstedene til Christiania. Offentlige skoler ble den første ordentlige prøvesteinen for en mer allmenn velferdsstat slik vi kjenner den i dag. Grønland skole ble bygget etter samme mønster som Møllergata og Sagene skole og forble faktisk den eneste i området frem til 1881. Man la vekt på at barna skulle undervises i sunne og hygieniske omgivelser med mest mulig luft og lys (det var ennå ikke elektrisitet, men gasslys). Gutter og jenter oppholdt seg i ulike deler av bygningen og hadde også hver sin inngang til skolegården. Gymnastikk ble viktig og man anla først en gymsal i kjelleren, men det viste seg lite vellykket. Derfor ble det oppført et separat lite bygg mot Borggata med en gymsal og senere bygget på en etasje for et sløydrom. Skolen var barneskole til slutten av 1920-tallet og deretter flytta Fernanda Nissen inn med sin husmorskole og sener også barnekrybbe.
Vel plassert i konferansesalen fortalte Janne W. mer skolehistorie. Ikke rart hun er engasjert og har store kunnskaper om emnet for hennes oldemor var Anna Sethne som var banebrytende for nyere padagogiske metoder i folkeskolen. Ellers kom det også frem at hun har nerdete interesser og skriver bøker og foredrag om disse. Vi nevner oversikt over tyskerbrakker i Norge og foredraget «En bunker kommer aldri alene». Undertegnede anbefaler varmt det siste. https://www.facebook.com/watch/live/?ref=watch_permalink&v=271863144279705 (kjør frem til 2 min for start).
Det var takket være Alf Tore Bergsli, kommunikasjonskonsulent i Fafo, at vi kom inn i trappeoppgangen til gamle Grønland skole og de tidligere lokalene til Deichman på Grønland, nå Fafo’s konferansesenter. Han har også bistått historielaget i arbeidet med våre hjemmesider. I tilknytning til at Fafo feiret 150 års jubileum for bygningen har han i samarbeide med Janne W. laget en fantastisk spennende og innholdsrik nettside «Et bygg for sosiale kår runder 150 år». Vi har kjørt den som «føljetong» på vår Facebook-side tidligere. Den anbefales og her er linken hvor du kan boltre deg i historiske detaljer. https://www.fafo.no/om-fafo/et-bygg-for-sosiale-kar-runder-150-ar
Historielaget takker begge for en flott byvandring.
Oslo, 20. juni 2022/Karin Arnesen, nestleder Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag.