Del 2 – Klassereisen som endte katastrofalt.
Caroline Juterud, historiker og foto-/filmansvarlig ved Oslo Byarkiv
Caroline fattet interesse fra et foto i et nesten 200 år gammelt fangealbum. Det er ikke ofte man finner så mye materiale om forbrytere, det vil si deres egen fortelling og vurdering, av hva som skjedde med dem under retterganger og fengselsopphold. Men med diverse dypdykk i arkivene har hun klart å rekonstruere det meste av livet til Jens Christian Syvertsen som ble født i 1825. Man trekker naturlig nok sammenlikninger med hva som skjer i vår tid, hvordan nød fører til forbrytelser før man selv er seg det bevisst er man inne i en ond sirkel.
Under finner du et dokument i pdf-format som hun viste under foredraget og hvor du finner mange detaljer, men her er et forsøk på et sammendrag av historien.:
Fangeportrett Jens Christian Sivertsen. 1864-1879. Justismuseet - Waisenhuset, Kongensgate 1, 1966. Foto: Harriet Flaaten, Oslo Museum.
Jens Christian blir født i Kongsberg og er sønn av en gruvearbeider. Faren dør da gutten er 1 år og moren blir eneforsørger, men 6 år gammel blir han sendt til en onkel som er lærer på Waisenhuset i Christiania. Det ble også kalt Opfostringshus og holdt til i Kongensgate 1, en bygning som står den dag i dag. Det skulle gi skole- og utdannelsesmuligheter til barn av borgerskapet som ikke kunne få økonomisk hjelp fra familie eller venner. I starten (1778) skulle det være like mange barn av hvert kjønn, men etter 50 år ble det kun for gutter. For å skaffe inntekter var guttene forpliktet til å synge ved begravelser og det var en egen sanglærer ved skolen. De drev også et boktrykkeri og utga i mange år Norske Intelligenz-Seddeler.
Gutten hadde vært heldig, han var begavet og blir etter universitetsstudier til sist jurist i 1946, 21 år gammel. Han skaffer seg jobb som avisredaktør i Fredrikshald (nåværende Halden), men lever nok over evne og kommer i pengenød. Han vil be om pengehjelp fra en stortingsmann. Han venter i dennes stue, men stortingsmannen kommer ikke og Jens Christian lar seg friste til å naske saker som han går til pantelåneren med. Tyveriet blir meldt til politiet og de finner lett frem til Jens Christian som ender i fengsel i 1851. Det er første gang han blir straffet og det ble 10 dager på vann og brød.
Det er urolige tider. Det har vært revolusjoner i Europa og usikkerheten råder i Norge. Da han blir løslatt, får han problemer med å skaffe seg arbeide. Han satser på det militæret, reiser til Stockholm (vi er i svensketiden) og han binder seg for 6 år som gardist, men søker avskjed etter bare 1 år. Veien tilbake går via Christiania og noen måneder hos en fogd i Solør. Men storbylivet frister og han blir venn med en medisinstudent, Joachim Friele, fra Bergen. Det blir diverse turer på byen, men penger har de ikke så det hele utvikler seg til at de spesialiserer seg på «Dine and dash», spiser og drikker, men stikker fra regningen. De blir stadig dristigere, stjeler også en skje og det hele ender med enda en dom om 6 måneder på Botsfengselet. Med andre ord han var av de første som satt der isolert i det flunkende nye og moderne fengselet i Grønlandsleiret. Han er jo en høyt utdannet mann, oppfører seg eksemplarisk og blir løslatt etter 4 måneder. Også den gang fantes det en form for kriminalomsorg og «Foreningen for Løsladte» skaffer Jens Christian et «simpelt, men anstendig» losji.
Men hvordan har Caroline klart å finne alle disse detaljene? Jo - Jens Christian er jo velutdannet og skrivefør. I alle rettsakene fører han sin egen sak og siden han er jurist argumenterer han både godt og voluminøst. Alt er notert, og alt kan man finne i arkivene.
Jens Christian er altså en fri mann igjen, men penger har han ikke. Den gang var det helt vanlig at man henvendte seg til familie, venner eller rike personer for å få økonomisk hjelp. Han mener det fornuftigste er å forlate Christiania og reise langt vekk – til Fredrikshald. Han søker økonomisk støtte og han får penger. Men myndighetene mener han tigger, og det er straffbart. Derved blir han dømt til tvangsarbeid på Mangelsgården hvor han er på tvangsarbeid i 2 måneder. Mangelsgården kjenner vi i dag som Prinds Augusts Minde eller Prinsen.
Jens Christian drar etter løslatelsen til Drammen, men igjen blir han arrestert for tigging og havner nok en gang i Mangelsgården. I referatene fra rettsmøtene beskriver og argumenterer han for det meningsløse ved oppholdet på anstalten – se pdf-filen. Men han løslates igjen.
Han har ingen penger og stjeler klær. Dette er 3. gangs tyveri og straffen blir 4 års fengsel. Straffen blir forkortet, men forstanderen på Botsfengslet har ingen tro på at Jens Christian vil bli et bedre menneske. Har han tenkt å ta skjeen i en annen hånd? Nå ja. Han skaffer seg i hvert fall nye venner, nemlig Jonas Torstensen, men det ender i enda et tyveri av klær og etter et 4. tyveri er dommen 8 års straffearbeid ved Slaveriet på Akershus festning.
"Vennen" Jonas Fredrik Torstensen. Fangeportrett 1864-1870. Justismuseet.
Jens Christian blir benådet av kongen etter 6 år mot at han utvandrer til Amerika. Han forsøker å skaffe seg penger, men han er fattig og arbeidsløs og da er veien kort tilbake til tvangsarbeidshuset Mangelsgården. I løpet av disse årene har han blitt alkoholisert, har psykiske problemer, men blir vurdert som arbeidsfør av fattigvesenet. I 1866 blir han arrestert for sitt 5. tyveri og det fra Stortingsmenn! Han blir dømt til 10 års straffearbeid på Slaveriet. Jens Christian Syvertsen dør på Akershus festning 20. mai 1871 – 46 år gammel.
Oslo, 8. desember 2023
Referent Karin Arnesen, nestleder
