Referat ved styremedlem Erik Odgaard.
Historielagets medlemsmøtet på Interkulturelt Museum den 26. september 2023 var viet den kommunistiske motstandsbevegelsen under den tyske okkupasjonen av Norge. Vi hadde vært så heldig å få et tidsvitne, vårt historielags-medlem Ivar Nygaard på 89 år, til å fortelle om sine foreldres og egen krigshistorie gjennom filmen «Veien til Eskilstuna» laget av hans svigerdatter Kathrine Geard.
Styreleder Gunnar Flø Guttulsrød ønsket velkommen til de over 60 fremmøtte til det første møtet denne høsten. Han gikk raskt gjennom de planlagte arrangementene for resten av året og hvilke aktiviteter historielaget har gjennomført ellers i høst for å verve flere medlemmer. Vi teller nå 206 medlemmer og han takket for innsatsen til alle de som har bidratt. Det er fremdrift i de fleste prosjektene og det er søkt om tilskudd fra bydelen.
Ivar Nygaard Tormod Nygaard
Styreleder presenterte dagens foredragsholder og før selve filmen fortalte Ivar litt om seg selv, sin familiebakgrunn og sin tilknytning til vårt område. Ivar ble født i Tønsberg i 1934 og var dermed 6 år ved krigens start i 1940. Foreldrene Tormod og Elna Nygaard var begge aktive kommunister før krigen. Moren hadde med seg sitt engasjement fra sine foreldre. Elnas mor hadde blant annet vært delegat på stiftelsesmøtet til NKP i november 1923 (dvs. 100 års jubileum i år!) på Østkantens arbeidersamfunn i Grønlandsleiret 26 (ved siden av dagens «Plakathus» der Åkebergveien treffer Grønlandsleiret).
I 1937 flyttet familien på tre fra Tønsberg til Oslo. Faren som av yrke var gullsmed, hadde i lenger tid vært arbeidsledig, men hadde nå fått jobb hos David Andersen, senere skiftet han til gullsmed Tostrup. I hovedstaden fikk han nå stadig viktigere posisjoner i Norges kommunistiske parti (NKP). Foreldrene ble tidlig med i den kommunistiske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Faren engasjerte seg i arbeidet med trykking og distribusjon av illegale aviser (bl.a. Radio-Nytt og Friheten), i etableringen av flyktningtransport samt oppbyggingen av militære kommunistiske motstandsgrupper i tilknytning til Milorg. Han hadde også kontakt med Asbjørn Sunde og hans Osvald-gruppe som drev sabotasjevirksomhet. I 1942 ble Tormod Nygaard partiets organisasjonsleder i Oslo og Akershus og var dermed NKPs viktigste motstandsleder i hovedstadsområdet fram til han ble arrestert av tyskerne 10. januar 1943.
Etter arrestasjonen ble Tormod Nygaard umiddelbart brakt til Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse der han ble utsatt for den mest grusomme tortur. Et par dager senere ble han overført til Grini fangeleir. Her var han fange fram til oktober 1944 bortsett fra en periode på tre måneder på Møllergata 19 fra desember 1943 til mars 1944. Tidlig om morgenen den 30. oktober 1944 ble han og 21 andre fanger brakt med lastebil til Trandumskogen der de ble skutt og kastet i massegrav. Det var siste gangen at noen ble henrettet på Trandumskogen.
Heldigvis unngikk Ivar og moren å bli tatt av tyskerne. De hadde søkt dekning hos danseren Dagmar Kristensen og hennes 20-årige datter Aud Schønemann på Grefsen. Her kunne de være inntil det bød seg en mulighet til å komme seg over til Sverige. Her havnet de til slutt i Eskilstuna der de bodde i over to år fram til frigjøringen. Her gikk Ivar på svensk barneskole.
Filmen følger motstandskampen til faren og moren fram til faren ble arrestert og senere henrettet. I filmen oppsøker Ivar som da var 80 år, de steder og personer (som ennå var i live) som var viktige i den omflakkende tilværelsen som de førte i form av stadig skifte av oppholdssteder. Den dramatiske fluktruten over Finnskogen til Sverige for moren Elna og hennes syke sønn på 9 år blir også «rekonstruert» i filmen. Det var spesielt rørende å se Ivars møte med den gamle grenselosen i Fall som førte Ivar og moren over til Sverige. Ivars besøk på minnestedet på Trandumskogen der faren endte sitt liv, gjorde et sterkt inntrykk. Her ble 194 menn henrettet av tyskerne hvorav 173 norske statsborgere, 15 russere og 6 briter.
I filmen blir vi også med Ivar på gamle trakter i Eskilstuna. De to siste årene av krigen må ha vært gode for Ivar sammenliknet med de tre første krigsårene hjemme i Norge. Et eksempel på det er møtet med gamle svenske klassekamerater fra barneskolen i Eskilstuna.
Alle som tuslet ut i høstmørket fra den gamle politistasjonen på Grønland denne kvelden må ha følt at de hadde vært med på noe unikt. Med den sterkt personlige beretningen til Ivar hadde vi fått krigen i Norge og kampen mot nazistene inn under huden på oss på en måte som våre vanlige heltefilmer fra krigen aldri kan gi. En stor takk til Ivar for at du delte din gripende historie med oss. Det er det første medlemsmøtet i vårt historielag der hovedpersonen fikk stående applaus etter foredrag/film. Vel fortjent!!
Referat ved styremedlem Erik Odgaard.
