Referat fra medlemsmøte 23. mai 2023

Referat fra medlemsmøte 23. mai 2023

Publisert av Karin E. Arnesen den 28.05.23.

«Syndens bule» og «frelsens sal» på Grønland - eller var det omvendt?

Denne gangen var vi over 40 deltakere med både medlemmer og inviterte i den store salen på Interkulturelt museum. Styreleder, Gunnar Flø Guttulsrød og nestleder, Karin Arnesen, gikk gjennom aktivitetene for resten av første halvår og planene for andre halvår. Likedan ble det en oppdatering av pågående prosjekter. Styreleder oppfordret medlemmene til å tipse om eiendommer i vårt område som det er interessant å følge litt ekstra med på.

Deretter var det tid for historie, anekdoter og sanger med medlem Inge Torstenson og hans musikkvenn Arne.

Grønlands Torg ble etablert på 1860-tallet og skulle fungere som kvegtorg. Hit kom bønder fra opplandet til Kristiania for å selge eller kjøpe dyr. Det ble kalt Kutørjet og kutørjsgutta ble et kjent fenomen. De skulle fungere som hjelpere, men førte nok også ofte til at bøndene ble såkalt bondefanget, det vil si de havnet på galeien og kunne miste både klokke, pengebok og våkne i noen annens seng.

 

Frysjuhall. Foto Anders B. Wilse. Mennene lener seg på radene hvor man bandt krøtterne.

Av kutørjsgutta var sikkert en del harmløse, mens andre simpelthen var ute etter å lure noen eller simpelthen å sloss. Etter underholdningen i Frysjuhall fortsatte gjerne «festen» ute på torget. De mest berømte slåsskjempene var trolig de såkalte Tjukk-maria-guttene hvis oppnavn de hadde fått etter mor sin. Mellom fengselsoppholdene besøkte de bl.a. Frysjuhall – for å sloss. En av Norges største «slagere», fra før grammofonens tid - «Tjukkmarjagutten» - handlet om en dans med påfølgende slag - nettopp her. Inge Torstenson spilte og sang, og melodien var kjent. Den var den samme som Alf Prøysen senere brukte i «Du og jeg og dompappen».

Tjukkmariagutta. Fra venstre Karl Johan Kristiansen f. 1866, Einar Martinius Kristiansen f. 1875 og Hens Petter Kristiansen f. 1869. Bildene er fra Oslo Politikammer. Kriminalavdelingen. Diverse forbryteralbum. Digitaltmuseum.no.

Dansehallen «Frysjuhall» i Grønland 7, og Frelsesarmeens første hovedkvarter i Norge, i Grønland 9, lå «skulder mot skulder» ved Grønlands torg. Kampen om sjelene - og om brennevinet, og dansen - var intens.

Enkefrue Nilsen hadde sin klare oppfatning om at Frysjuhall var en syndens bule. Hun var mor til Anthon B. Nilsen (1855-1936) og bestyrte i mange år Asylet, Grønland 28, som lå litt lenger borte i gaten. Sønnen svingte seg opp til en mektig forretningsmann og selskapet eksisterer den dag i dag. En kort periode satt han også på Stortinget. Men han var også en ivrig forfatter og skrev populære bøker under pseudonymet Elias Kræmmer, bl.a. en bok som het «Asylet».

I mange år hadde enkefrue Nilsen hjelp i huset av en kvinne noen ganger i uken. Men hvor hun ellers tjente nok til livets opphold var vanskelig å finne ut av. Det viste seg til slutt at hun arbeidet i Frysjuhall hvorpå fru Nilsen resolutt sjekket ut referansen – og hushjelpen fikk derfra det beste skussmål.

 

Fra venstre: Hanna Ouchterlony, minneplaten i Smalgangen og Evangelina Booth.

Frelsesarmeen var svært virksomme på Grønland på slutten av 1800-tallet. I dag finner du en minneplate nedfelt i asfalten midt i handlegaten Smalgangen. Det var til minne om Hanna Ouchterlony som i januar 1888 holdt Frelsesarmeens første møter i Norge. Platen ble avduket i 1938 av Evangelina Booth, datter av grunnleggeren William Booth.

Inge Torstenson sang også en gammel frelsesarmesang delvis akkompagnert av et gammelt, engelsk, sekskantet og lite trekkspill, concertina. Det var gjerne slike Frelsesarmeen brukte på slutten av 1800-tallet og langt inn i det neste. Og man skal vel ikke se bort ifra at Tjukkmariaguttas og Frelsesarmeens veier krysset hverandre på et eller annet tidspunkt.

 

Trekkspill, concertina. Påtegnet "Blod og ild", Frelsesarmeens valgspråk. 1850-1900. Foto-Erland Johaug Anno Musea i Nord-Østerdal

Men Frysjuhall var også skueplass for mye mer enn underholdning og slåssing. Frelsesarmeen hadde noen møter der og ikke minst var der her det første sosialistiske møtet ble holdt av noen av arbeiderbevegelsens pionerer. Vi kan love deg mer om det på et senere tidspunkt.

Her er mer i Dagsavisen om Tjukkmariagutta.

Synden bule og Frelsens sal - Foredrag EGT historielag 23mai2023 Inge Torstenson.pptx