Det ble fullt hus på Brannmuseet, et flott foredrag og deilig kaffe/te og eplekake. I full uniform ble vi møtt i porten av Ivar Eriksen og styreleder Roy Larsen. Kjøkkentjenesten var det Trond Flaarud som sto for.
Roy tok oss med gjennom flere hundre år med brannhistorie i Oslo og ikke minst Christiania. Han startet før den kjente brannen i 1624 som endte med at byen ble flyttet fra det som i dag er Gamlebyen til Kvadraturen. Det hadde vært mange branner før den tid og Christian 4. ville nå flytte byen inn under Akershus. Så brant det altså igjen i 1624. Det måtte være trolldom og de skyldige måtte finnes. 3 kvinner ble funnet skyldig i hekseri og ble halshugget. Etter brannen kom murtvangen, men fremdeles ble det bygget bakgårder og uthus i tre. Over tid ble det flere storbranner som la store deler av byen i aske. Han fortalte om slukningsarbeidet, hvilket utstyr som ble brukt gjennom tidende og ikke minst forholdene til brannmannskapet og hvordan brannvesenet var organisert. På 1800-tallet var rollen som branndirektør en bigesjeft og tilfalt da en i samfunnet med høy status og mye penger.
Brannen i 1858 var katastrofal. Den startet i Dronningens gate og bredte seg over hele kvartalet helt opp til Kongens gate. Det borgerlige brannkorpset fikk sterk kritikk og det var i mange år alt annet enn morsomt å være tilknyttet brannvesenet. Året etter ble Grønland innlemmet i Christiania og en stor brann på Grønland i apoteket Hjorten brøt ut. 18 mennesker, de fleste brannmenn, mistet livet.
Etter hvert ble det etablert et faste brannkorps og beredskapen ble bedre og faste stasjoner ble opprettet. Men arbeidsforholdene var dårlige og rekrutteringen var mager. Betalingen var skrall og reglementet svært strengt. Roy fortalte om hestene, tårnvakter, «fremskutte enheter» på sykkel og mange pussige episoder.
Han kom også inn på den store brannen i Guldlistefabrikken i 1896 som lå i Urtegata og hvor store deler av nabobygningene gikk med. Stedet var en plass for redsler som vårt land sjelden hjemsøkes av skrev avisene.
Så kom brannbilene inn i bildet. Først en elektrisk som ikke var noen stor suksess, men senere bensindrevne. Etter brannen på trelasttomtene på Grønland i 1919 kom forslaget om «automobilisering» og i 1921 ble de første automobilene innkjøpt.
Nederst på siden finner du en pdf-fil hvor du kan se hele presentasjonen. Det er mye morsom historie og mange flotte gamle bilder som er samlet her. Vi anbefaler deg å ta en titt.
Museet drives på frivillig basis som et historielag med noe støtte fra Brann og beredskapsetaten. Våre medlemmer ble inviterte til gratis foredrag og kaffe/kaker. Historielaget la derfor et bidrag i deres «bidragskasse», et gammelt brannslukningsapparat. Dersom flere vil bidra er Vipps-nummeret 134841.
Styreleder Gunnar Flø Guttulsrød takket med roser i en ildfull rødfarge. Deretter ble vi vist rundt i de tilstøtende bygningene.
Brannmenn Vidar og Roy bak. Gunnar, Marte og Karin fra styret foran.
Oslo, oktober 2022
Karin Arnesen, nestleder
