Vi var 45 deltakere på kveldens møte i politiets gamle gymsal i Interkulturelt museum/Oslo Museum på Grønland. Det ble servert kaffe/te og kaker. I tillegg hadde historielagets sekretær Marte laget suppe, slik Frelsesarmeen er kjent for, og alle fikk smake.
Fra venstre: Alle fikk smake suppe. Fra ca 1918, modell av Hersleb skole (arbeidsnavnet var Vahls skole). Filmen om Grønland vises.
Det ble vist en dokumentarfilm om Grønland, et elev-arbeide som er laget av 3 elever ved Høyskolen i Kristiania. 2 av våre medlemmer var blitt intervjuet. Filmen fikk stor applaus. Vi ville gjerne legge en link fra vår Facebook-side, men de hadde ikke lyst til det av personlige grunner, hvilket vi respekterer.
Modellen av Hersleb skole som ble laget i forbindelse med byggingen for mer enn 100 år siden, er nå blitt fotografert og kan sees på Nasjonalmuseeets egen hjemmeside. Et av detaljbildene viste at skolen på et tidspunkt skulle ha navnet Vahl skole. https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/NAMM.hh098 . Mer om også dette på Facebook.
Og helt til slutt ble det en liten utlodning siden alle hadde fått utdelt et lodd. Gevinstene var div såpe, godlukt og bøker om Oslo som Terje Knutsen, redaktør av Historiebrev, har gitt til historielaget.
Kveldens foredragsholder, Tor Gervin, har bakgrunn som journalist og har vært leder for informasjon og samfunnskontakt i industri og offentlig virksomhet. Han holdt et svært interessant og engasjerende foredrag som han kalte
«Frelseshærens angrep på Norge. Jeanna Corneliussen sto i front og ble skadet for livet».
Det startet i England hvor London i løpet av 1800-tallet ble forvandlet til verdens største by som følge av industrialiseringen og innflyttingen fra landsbygda, Irland og koloniene. Innbyggertallet økte fra 1 mill. til 6,2 mill. og spesielt øst i London var det stor sosial nød, prostitusjon, fyll og slagsmål.
I 1865 startet ekteparet William og Cathrine Booth sitt sosiale og religiøse engasjement basert på at alle mennesker var like mye verdt og hadde samme rett til mulighetene i forandring, utvikling og vekst. De var engasjert i ulike kristne organisasjoner, men i 1878 ble endelig Frelsesarmeen, The Salvation Army, etablert. Kristiania opplevde de samme voksesmertene og på slutten av 1800-tallet var nesten en tredjedel av byens innbyggere regnet som fattige og bodde i områdene Pipervika, Hammersborg, Vaterland, Fjerdingen, Grønland, Enerhaugen og Kampen.
Fra venstre: Maleriet "Albertine" av Chr. Krogh. Kommandør Hanna Ouchterlony foran Grønland 9, 22. januar 1888 og minneplaten som i dag finnes i nye Smalgangen på Grønland. Se link til filmklipp nederst på siden.
Prostitusjon var utbredt og i perioden 1840 til 1884 hadde byen offentlige bordeller. Utukt ble forbudt fra 1842, men bare kvinner ble straffet. Det var 6-700 registrerte prostituerte og et ukjent antall uregistrerte.
Det første «slaget» var på Grønland i Kristiania 22. januar 1888 og det var godt forberedt. Kommandør Hanna Ouchterlony kom fra Sverige og ledet felttoget. Samme kveld kom også en forsinket delegasjon fra England. 4. februar var det et oppslag i War Cry (Krigsropet) som beskrev invasjonen av Norge. Her dukker også navnet til Mrs. Cornelinson (Jeanna Corneliussen) opp. Hun taler om frelse, folk gråter og innen kvelden er omme har 43 personer meldt seg. Det er i anledning dette åpningsmøtet at minneplaten i dagens Smalgangen legges ned.
Jeanne Corneliussen var født i Tønsberg.
Det er flere fra nordmenn som tilsluttet seg The Salvation Army i England og Jeanna Corneliussen var en av dem. Han var født i 1855 i Tønsberg og mistet tidlig sine foreldre. Hun flyttet til Gøteborg i 1874, giftet seg med Olaus Korneliusson, fikk en sønn og flyttet til England i 1877. Hun sto i vinduet og hørte opptoget nedenfor på gaten som spilte og sang «We’re bound for the land og the pure and the holy, will you og? Will you? – «Yes, I will!» ropte Jeanna fra vinduet sitt og sluttet seg til Hedge End Corps i 1883. Hun forteller om trakassering og ville tilstander med blødende neser og klærne halvt avrevet, men «Vi jublet, vi græd og bad og trodde, og Herren frelste syndere i skarevis, halleluja». Mens hun misjonerte i Southampton, besøkte hun også skandinaviske skip. Hun ble en forgrunnsfigur og hun ba general Booth om at Frelsesarmeen også måtte komme til Norge. Og i 1887 kom han til Kristiania og talte til 800 mennesker i «Bethlehem».
Jeanna Corneliussen og hennes medarbeidere holdt en rekke møter rundt i Rogalandsområdet og takket være hennes dagbøker er det mulig å følge begivenhetene. Etter åpningen på Grønland i 1888 reiste de på videre rekognosering, samlet folk på møter og fikk «- en rik innhøsting av sjele».
I Kristiania ble de prostituerte invitert til egne møter. Usedeligheten florerte spesielt i området rundt Jernbanetorget, Vaterland, Fjerdingen og Grønland. Oppslutningen var så stor at et 2. korps ble etablert allerede 4. april 1888 og Jeanna Corneliussen var stadig i front. Frelsesarmeen i Norge ble møtt med harselas, frykt og motstand. Soldater og offiserer ble bombardert med råtne egg, søle, stein og døde rotter. Musikantene ble slått ned så tenner løsnet og blodet fløt. Det kunne gå på livet løs og i Kristiania Arbeidesamfund tok noen karer tak i bonettbåndene hennes og hun ble nesten kvalt. Hun ble båret ut, men fikk et spart i underlivet som hun aldri kom over. Hun ble senere beordret til Danmark som den første norske offiser til utenlandstjeneste.
Fra venstre: Frelsesarmeen samler inn penger. Herberget i Urtegata 16 og foredragsholder Tor Gervin
Siste halvdel av 1800-tallet var en brytningstid i norsk kristenliv. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og dissenterloven kom i 1845 og mange nye menigheter kom til. Frelsesarmeen utfordret Den norske kirke med glade og likeframme formidling av budskapet. I avisartikler, og trolig fra prekestolene, advarte de mot Frelsesarmeen og frarådet folk å gå på møtene deres. Men deres budskap spredte seg over landet og i løpet av bare 5 år ble det dannet 66 korps over hele Norge, hovedkvarter og krigsskole i Kristiania og slumstasjoner i flere av byene.
Tor Gervin driver også med slektsforskning og det viser seg at hans farfar, Karl Martinius Hansen, var tilknyttet Frelsesarmeen i mange år. Han har klart å følge farfarens karriere fra krigsskolen i 1897 og frem til han sluttet som offiser i 1909.
Frelsesarmeens tilholdssted i Kristiania, Grønland 9, ble bygget høsten 1887 av garverieier P. Th. Halvorsen. Kristiania 1. korps flyttet til Pilestredet 22, men Kristiania 2. korps holdt til på Grønland fra 1889 til 1937.
Jeanna Corneliussen måtte slutte som offiser, men fortsatte sitt virke i troens tjeneste. Det myldrende religiøse livet i Grenland ga henne rom som omreisende evangelist. Hun døde 23. januar 1940, 83 år gammel, og er begravet i Eidanger kirke.
Siste bilde i Tor Gervins presentasjon siterte General William Booth: - Some of my best men are women!
Oslo, 25. januar 2024, Karin Arnesen, nestleder
Evangelina Booth nedlegger minneplate på Grønlands torg 1930 - Se filmklipp uten lyd
