Referat medlemsmøte 8. mars 2022, på kvinnedagen

Referat medlemsmøte 8. mars 2022, på kvinnedagen

Publisert av Karin E. Arnesen den 14.03.22.

Om medlemsmøtet generelt

Det ble mye mennesker på dette møtet i IKM/Interkulturelt museum. Det måtte stadig finnes frem flere stoler og til slutt var vi 41 personer. Godt over forventningene. Det ble servert kaker og Marte (sekretær) bød på eplekake etter bestemor-oppskrift. Mens folket fant seg til rette kjørte vi fra YouTube «Vaterlands bru» av Trond Ingebretsen.

Før foredraget ble det ønsket velkommen og leder, Olav Rune Bastrup, fortalte om det planlagte arrangementet på Grønland 19/6 i anledning av at det er 50 år siden straffelovens §213 ble opphevet, en lov som gjorde sex mellom likekjønnede ulovlig i Norge.

Leder i valgkomiteen, Gunnar Flø Guttulsrød, fortalte om status og arbeidet i komiteen frem mot årsmøtet 26/4. Han oppfordret medlemmene til å sende inn forslag til kandidater i styret. Vi trenger ny styreleder, kasserer og varamedlemmer.

Arne Kristiansen, medlem, fortalte litt om idrettsprosjektet og spesielt om gjenstandene fra Brage Sportsklubb, startet i 1923.  Det var avtalt møte med Arbark/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og giver Karin Høglund Solgaard dagen etter. Det kommer eget referat fra dette møtet.

Foredraget om Margit

Foredragsholder, Tore Pryser, ble introdusert. Han er professor emeritus ved Høgskolen i Lillehammer og har arbeidet med sosialhistorie, lokalhistorie og arbeiderbevegelsens historie. Oppvokst i Kolstadgata på Tøyen og gått på Tøyen skole, men det var hans bestemor det skulle handle om – Margit i Nr. 13 – gården i Heimdalsgata 26 som Rudolf Nilsen gjorde legendarisk gjennom sitt dikt.

Tore P startet med å lese noen vers fra diktet og fortalte om Rudolf Nilsen som bodde her i noen år som gutt. Han mener at dette er noe av det beste som i dikts form skildrer sosiale kår i arbeiderklassen på Oslos østkant rundt 1920.

 

Historien om «Nr. 13» starter i 1890-årene da en grosserer, en sakfører og en murmester får skjøte på den ubebodde eiendommen. Byggingen startet i 1896 og i 1897 sto den imponerende bygningen klar med 10 oppganger, 100 ett-roms leiligheter med kjøkken og «klaskedo i trappa» (i oppgangen). Ved århundreskiftet bodde det 400 personer her. De var i alt vesentlig innflyttere fra landsbygda. De færreste ekteparene kom fra samme sted så det tyder på de var enslige ungdommer som hadde funnet hverandre i byen.  Fra de kommunale folketellingene fant Tore P ut hvordan sammensetningen av leieboere utviklet seg tiår for tiår. De store barnefamiliene fra starten av og hvordan det utviklet seg til å bli mindre familier, høyere alder og flere enslige.

Margit Viktoria Hansen ble født på Vålerenga i 1898. Begge hennes foreldrene kom fra beskjedne kår, husmannsplasser på bygda og arbeiderstrøket på Grünerløkka og Kampen. De var bare 16 og 19 år gamle da deres første barn melder sin ankomst og de flyttet til byen hvor Margit ble født. Margit pleide si at foreldrene hadde ikke stort, men barna fikk i hvert fall kongelige navn. Tore P intervjuet henne på 1970-tallet og brukte alle hennes opplysninger fra et langt liv i denne oppgaven. Hun fortalte om oppvekst i en leilighet på 28 kvm hvor en familie på 10 personer levde og barn vokste opp. Et kjøkken med kun kaldt vann og lite utstyr. En stue som hun beskriver i detalj med soveplasser og møbler. Kostholdet var sparsomt og moren spikret igjen spiskammeret så ikke ungene skulle forsyne seg selv.

Margit gikk på Grønland skole som ligger bak Grønland kirke (Fafobygningen i dag). Hun gjorde det bra på skolen, men biblene som var satt opp som premier til de flinkeste mente hun gikk ufortjent til kjæledeggene i klassen. Hun måtte ut i arbeidslivet allerede på folkeskolen og var tjenestejente. Derfra ble det et kort opphold på en korsettfabrikk før hun begynte på en eskefabrikk i Vahlsgate hvor hun trivdes godt og avanserte. Hun sier at barnearbeid forekom ikke, men det er nok et definisjonsspørsmål. Hun kan fortelle i detaljer om arbeids- og lønnsforhold. Men Margit «kom i uløkka» bare 17 år gammel og giftet seg i 1915 med elektriker Rolf Pryser. Det var et spennende og nymotens yrke på den tiden og kan sammenliknes med hva datafolk representerte i vår tid. Rolf var sønn av en murmester og fabrikkjenta Margit ville de ikke akseptere. Men med årene ble hun både akseptert og ikke minst respektert av familien Pryser. På eldre dager var hun limet i familien og den alle gikk til. Hun var både glad i og flink til å fortelle.  Og Tore husket svært godt og var takknemlig for alt hun formidlet til han. Margit og hennes mann Rolf ble boende i 78 år i denne gården.

Tilfeldighetene ville dessuten at hun fikk sitt eget minnesmerke i bydelen i 2006. 2 gater og en plass skulle gis navn. En av de tre foreslåtte navnene var Margit Hansen fra Platous gate. Da Tore først hørte navnet slo ikke tanken han at dette kunne være hans bestemor, Margit Pryser, men det var det altså – hennes pikenavn var Hansen. Han ble både beveget og takknemlig.  Til stede på medlemsmøtet var også Olaf Svorstøl som hadde vært lokalpolitiker på den tiden og deltatt i prosessen. Først nå fikk han vite bakgrunnen til denne bemerkelsesverdige damen. Margit Hansens gate er en gågate som går fra Grønlandsleiret til Rubina Ranas gate.

Det ble et langt, svært interessant og engasjerende foredrag som vi takker Tore Pryser for. Lysbildepresentasjonen finner du som eget vedlegg nederst på siden.

Karin Arnesen, nestleder

PS. Referatet blir jo bare en liten smakebit. Noen vil kanskje gjerne lese mer. Tore Pryser skrev om dette forskningsprosjektet i anledning av et festskrift til Edvard Bull på 70-års dagen i 1984. Du finner hele historien i boken «Historie nedenfra» på Nasjonalbiblioteket. Her er noen linker:

Nasjonalbiblioteket, «Historien nedenfra»: https://www.nb.no/items/959599c80df70a7326dcd87667257d51?page=0&searchText=%22Historie%20nedenfra%22 

Statistisk sentralbyrå, nettutstilling: https://www.ssb.no/a/fob2001/utstilling/familier/1900/margit.html 

Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Margit_Viktoria_Pryser