Snublesteiner - Familiene Jaffe og Gedanken

Snublesteiner - Familiene Jaffe og Gedanken

Publisert av Erik Odgaard den 11.11.20. Oppdatert 13.11.20.

Hanna Jaffe og Lilly Gedanken

Tekst: Erik Odgaard, styremedlem i historielaget

                     

Mor fortalte på slutten av livet om to jødepiker, Lilly Gedanken og Hanna Jaffe, som gikk i samme klasse på Hersleb skole som mors eldre søster Grete. Lilly og Hanna bodde i Gråbeingården på hjørnet av Lakkegata og Jens Bjelkes gate. De ble arrestert av okkupasjonsmakten i november 1942 og sendt med D/S Donau til Tyskland og videre med tog til Auschwitz der de ble drept.

Jeg ble nysgjerrig på å vite mer om bakgrunnen og historien til disse to pikene og deres familie. Informasjon har jeg hovedsakelig funnet på «Snublesteinprosjektet» til Det jødiske muséet samt i adresselistene for Kristiania/Oslo.

Det viser seg at Hanna Jaffe ble født 18/7- 1914 mens Lilly Gedanken var født 22/1-1916 så det virker umiddelbart ikke riktig at de to pikene kan ha gått i samme klasse. Men min mor pleide å huske riktig på slike detaljer. Min moster var født i 1915 og begynte på den flunkende nye Hersleb skole i 1922. En mulig forklaring kan være at Hanna Jaffe av en eller annen grunn ikke kunne begynne på skolen før året etter sitt kull, dvs. sammen med 1915-kullet. Da åpnet det seg samtidig en mulighet for at Lilly og Hanna kunne få gå i samme klasse, noe som begge familiene Jaffe og Gedanken må ha følt betryggende. Lilly Gedanken var jo født i januar 1916. Dermed ville det nok ha vært lett for henne å få tillatelse til å begynne ett år tidligere på skolen så sant hun var skolemoden. Men uansett er det ikke vesentlig for denne fortellingen om det var én eller begge som gikk i tantes klasse.

                       

Det viser seg at Hanna og Lilly var kusiner da deres mødre var søstre. Hannas mor het opprinnelig Esther Gordon og var født i Skuodas i Litauen i 1888 som den eldste av 4 barn. Hennes familie kom til Norge i 1903. Hun giftet seg med Isak Jaffe i 1909, også han født i Litauen, i Vilnius i 1882. Lillys mor, Lina Gordon, var født i 1894, også hun i Skuodas i Litauen. Hun giftet seg i 1915 med Josef Gedanken født i Lodz i Polen i 1893. Josef Gedanken kom til Norge via Belgia i 1914.

Ekteparet Jaffe fikk to døtre i tillegg til Hanna, Cecilie f. 1911 og Ida f. 1912. Isak Jaffe hadde selv kommet til Norge som 4-åring sammen med sine foreldre og 4 brødre. Faren til Isak fikk jobb som tobakksarbeider hos Conrad Langaard, et yrke som Isak også hadde da han giftet seg i 1909 og fram til rundt 1930. De siste ca. 10 årene fram til 1942 jobbet Isak som frukthandler. Hannas mor Esther jobbet også i mange år som ekspeditrise i en frukt- og grønnsakforretning i Oslo.

Ekteparet Gedanken fikk to sønner i tillegg til datteren Lilly, Heiman David f. 1922 og Bjørn Johnny f. i 1925. Josef Gedanken var opprinnelig vever fra Lodz som var kjent for sin tekstilindustri, og figurerte i adresselistene som handelsmann og agent. Kona Lina var hjemmeværende.

                     

Hanna og Lilly forble ugifte hele deres korte liv. Det samme gjaldt deres søsken. Hanna jobbet først som påleggerske og senere som trykker. En påleggerske matet sylinderpressene på et trykkeri med papir, ark for ark. Det var et krevende og ikke ufarlig arbeid. (To av mine grandtanter og min mor, alle bosatt i Motzfeldts gate, jobbet som påleggersker i mange år.) Hanna Jaffe var fagorganisert i Den Typografiske Forening i Oslo. Hennes kusine Lilly jobbet som ekspeditrise.

Familien Jaffe bodde i Lakkegata 71 i hvert fall fra 1916 og fram til de ble arrestert i 1942. Familien Gedanken flyttet antagelig noe senere inn i Lakkegata 71 da de ikke finnes i adressebøkene under 1. verdenskrig. Det kan imidlertid skyldes at de i de første årene ikke leide egen leilighet i gården, men bodde i leiligheten som familien Jaffe leide. Bildet viser Lakkegt 71 til venstre og Jens Bjelkesgt 14 til høyre.

Hvordan var det for jøder å bo og vokse opp på Grønland/Tøyen før krigen. Følte de seg velkomne og integrerte? I en E-mail jeg nylig har fått fra samlingsforvalter Dag Kopperud på Jødisk Museum, sier han: «Det finnes en del intervjuer av norske jøder, både gjennomført av museets ansatte og Shoa Foundation i USA, som kan gi en pekepinn på hvordan det var for jøder å vokse opp i Oslo i mellomkrigstiden. Mitt inntrykk er at man i det store og hele følte seg godt integrert. Mange hadde flere ikke-jødiske enn jødiske venner, og forteller om en barne- og ungdomstid preget av samhold og solidaritet. Noe utslag av antisemittisme var det nok, men i de intervjuene jeg har hørt tones dette ned. Det var betydelig verre å vokse opp som jøde utenfor storbyene. Et eksempel på dette er Bild-familien på Ås, som opplevde massiv antisemittisme og mobbing på skolen.»

Så det kan jo være at familiene Jaffe og Gedanken fant seg til rette i gråbeingården i Lakkegata 71 og kom godt overens med sitt norske naboskap på Grønland/Tøyen. En annen pekepinn på dette er jo at familien Jaffe bodde på denne adressen i over 25 år og familien Gedanken kanskje like lenge. Det hadde de nok ikke gjort hvis de ikke følte at de var rimelig bra integrert og med et brukbart forhold til de «etnisk» norske for å bruke en moderne terminologi.

Men denne tilværelsen tok slutt da tyskerne okkuperte Norge den 9. april 1940. Snart begynte antisemittismen å bli mer og mer synlig.

I første del av krigen gikk vel livet sånn noenlunde som før for familiene Jaffe og Gedanken i Lakkegata 71 selv om trakasseringen av jødene var stadig tiltagende.  I begynnelsen av 1942 ble alle jøder i Norge beordret å ha en stor J på sitt legitimasjonskort og å fylle ut et spørreskjema fra Statspolitiet i Norge. Dermed satt Statspolitiet og tyskerne med den nødvendige informasjonen for å slå til mot jødene ½ halvt år senere. Den 26. oktober 1942 kom loven om arrestasjon av mannlige jøder og inndragning av jøders formue. I et telegram fra Statspolitisjefen het det bl.a.: «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover. ------------ Arrestasjonen skal skje mandag den 26. oktober kl. 06.00. ---------- Formuen beslaglegges. Oppmerksomheten henledes på verdipapirer, smykker og kontanter, -------- Alle voksne jødinner pålegges daglig meldeplikt ved ordenspolitiets kriminalavdeling.»

Morgenen den 26. oktober ble derfor Isak Jaffe og Josef Gedanken sammen med sine to sønner Heiman David og Bjørn Johnny arrestert hjemme i Lakkegata 71. Isak Jaffe ble sendt direkte til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Josef Gedanken og hans to sønner ble først innsatt i Bredtvet fengsel i Oslo før de etter et par dager også ble overført til Berg fangeleir. Fra samme dag måtte de 6 gjenværende kvinnene i Lakkegata 71 daglig melde seg for ordenspolitiet, trolig på Grønland politistasjon.

Den 6. november ble Heiman David og Bjørn Johnny overført til en celle på Fylkessykehuset i Tønsberg av distriktslegen på Sem. Den 25. november ble de sendt tilbake til Berg fangeleir. Dagen etter ble Isak Jaffe sammen med Heiman David og Bjørn Johny Gedanken transportert til Oslo og D/S Donau. 

Natten til 26. november 1942 ble Esther Jaffe og hennes tre døtre arrestert av det norske statspolitiet hjemme hos seg selv i Lakkegata 71. Samtidig ble også hennes søster Lina Gedanken og dennes datter Lilly arrestert av statspolitiet. De ble alle kjørt ned til Akershuskaia og ført om bord på D/S Donau. Fikk de anledning til å treffe igjen de tre mannlige familiemedlemmene fra Berg fangeleir eller ble de holdt strengt adskilt?  

Kl. 15.00 la D/S Donau fra kai med 529 jødiske fanger om bord med kurs for den tyske havnebyen Stettin. Derfra ble de sendt videre i overfylte kuvogner til tilintetgjørelsesleiren i Auschwitz. Alle de 9 medlemmene av familiene Jaffe og Gedanken fra Lakkegata 71 ble sendt direkte til gasskammeret og drept.

Det 10. familiemedlemmet fra Lakkegata 71, Josef Gedanken, ble sittende i Berg fangeleir mens de andre ble sendt av sted med D/S Donau. Etter ordre fra SS-Hauptsturmführer Wilhelm Wagner ble han overført til fangeleiren Grini i Bærum den 2. desember samme året. Den 25. februar i 1943 ble han deportert med troppeskipet Gotenland til Tyskland og videre til Auschwitz. Ved ankomsten hit den 3. mars led han umiddelbart samme skjebne som sine 9 nære familiemedlemmer 3 måneder før.     

I dag er det nedfelt 10 snublesteiner på fortauet på hjørnet av Lakkegata 71 og Jens Bjelkes gate, 5 for familien Jaffe og 5 for familien Gedanken. Ingen i de to kjernefamiliene unnslapp det norske Statspolitiet og tyskernes «Endlösung» i Auschwitz.

Men det var mange flere i Jaffe-familien som ble drept av tyskerne under krigene. På minnesmerket over 620 norske jøder som ble drept av tyskerne under krigen på Østre Gravlund i Oslo, er det hele 17 personer i familien Jaffe.   

Det er viktig å gi ofrene et ansikt så de ikke bare drukner i den store statistikken. De er en del av en grusom historie som aldri må forties eller forvrenges, men som må fortelles til stadig nye generasjoner.

Oslo, juni 2020