VALENTINS DAG

VALENTINS DAG

Publisert av Karin E. Arnesen den 14.02.22.

Hvorfor gå over bekken etter vann for å skaffe seg kjæreste og ektefelle!

Les Erik Odgaards familiefortelling.

Mine oldeforeldre, Johan og Pauline Ruud, fikk i alt 10 barn hvorav 7 stykker nådde voksen alder. Alle 10 ble født i Kristiania, de seks eldste i Fjerdingen (nåværende Christian Krohgs gate) og de fire yngste i Motzfeldts gate 26. De 7 som overlevde barndommen var:

  • Olga Nancy (bare kalt Nancy) f. 1883
  • Hans Martin (min morfar) f. 1887
  • Sigrid Helene (bare kalt Sigrid) f. 1889
  • Asta Pauline (bare kalt Asta) f. 1891
  • Johanne Margrete (bare kalt Jonis) f. 1894
  • Paul Johan (bare kalt Pål) f. 1897
  • Oscar Karsten (bare kalt Oscar) f. 1900

Da de var i alderen for å tenke på kjærester og noen å dele livet med, bodde de i Motzfeldts gate 18. Her er historien om hvor langt ut i verden de måtte dra for å finne sin livsledsager. Vi starter med de mest kortreiste og vil komme tilbake til den eldste og yngste i søskenflokken til slutt.

Min morfar var den første av søsknene som ble sammen med sin tilkomne, min mormor Hildur Jenny Debes Johansen fra Moss rundt 1910/11. Det kan ikke ha vært tilfeldig.

Da min morfar var 6 år, flyttet familien til Motzfeldtsgate 26. Et par år senere flyttet en familie fra Moss inn i den nylig oppførte leiegården Herslebs gate 30, vis-à-vis Motzfeldtsgate 26. Familien hadde én gutt, Anders, som var akkurat så gammel som min morfar. De ble bestevenner og kanskje også klassekamerater på Tøyen skole. Faren til Anders var snekker og hadde antagelig flyttet til hovedstaden på grunn av bygge-boomen i Kristiania på 1890-tallet. Anders hadde også en lillesøster, min mormor Hildur Jenny, som var fire år yngre enn min morfar. Så min morfar må ha truffet min mormor på den tiden, men hun var jo 4 år yngre og bare en liten jentunge på 9 år i 1900 så hun gjorde sikkert ikke noe inntrykk på min morfar den gangen.

 

Herslebs gate sett i retning mot Vahl skole. Motzfeldts gate 26 til venstre der min morfar vokste opp fra 1893 til starten av 1900-tallet. Herslebs gate 30 er gård nr. 2 til høyre fra Motzfeldts gate i retning Vahl skole. Her bodde min mormor i samme tidsrommet – lillesøsteren til morfars gode venn – min grandonkel Anders. Porten inn til hver av de to gårdene ligger tvers ovenfor hverandre i Herslebs gate. Foto Erik Odgaard 2020.

Ikke lenge etter det store Kristiania-krakket i boligmarkedet i juni 1899 var det plutselig bråstopp i boligbyggingen. Min mormors familie flyttet snart tilbake til Moss så kontakten mellom min morfar og min mormors familie opphørte. Rundt 1910 var min mormor tilbake i Kristiania, nå som tjenestepike i Munkedamsveien. Det at de snart endte opp som kjærester og ektefeller var nok ikke tilfeldig, men hadde nok sammenheng med at hennes bror og min morfar var bestevenner på 1890-tallet. Da min morfar og mormor giftet seg i 1914, flyttet de inn i Motzfeldts gate 14. Her ble min tante Grete født året etter og min mor i 1918. Høsten 1919 - da min mor var 1 ½ år gammel – døde hennes mor av tuberkulose bare 28 år gammel.  

Hjemme hos min mormor og morfar (til venstre) i Motzfeldtsgate 14 rundt 1915 noen år før tragedien rammet den lille familien. Til høyre for dem et vennepar, herr og fru Lockert.

Nå over til de nære båndene mellom Motzfeldts gate 18 og 12. Min grandtante Sigrid i nr.18 fant seg en kjæreste Martin Johannesen i nr. 12 da hun var rundt 20 år. I folketellingen i 1910 står han oppført som kabelmontør. De ble forlovet. Men dette forholdet endte tragisk. Ifølge min mor ble Martin drept i en arbeidsulykke – kanskje ifm. med bygging av Hydros anlegg på Rjukan? Dette resulterte i at min grandtante Sigrid emigrerte til Chicago sommeren 1911 der hennes storesøster Nancy allerede befant seg. Sigrid ble aldri forlovet eller gift senere, men fikk seg en venn, Olaf, på 40- og 50-tallet etter at hun hadde flyttet tilbake til Norge og Motzfeldts gate 18 rundt slutten av 1930-tallet. Jeg var mye hos tante Sigrid og onkel Olaf på hytta deres på Nordre Spro på Nesodden i barndommen, med og uten mine foreldre fra jeg var 3-4 år.

Den 12. februar 1912 skrev min oldemor Pauline i et langt brev til sin datter Sigrid i Chicago bl.a.: «Ovidia gaar nu paa danseskole og har megen moro. Johanne derimot har ingen moro, heller ikke Asta. Dem har vist ikke været ute og danset nogen av dem siden du reiste og kommer vist ikke til heller tror jeg». Ovidia er antagelig Ovidia Fjelstad som bodde i Lakkegata 34 sammen med sin mor. Min oldemor var tydeligvis oppgitt over at hennes døtre Asta og Johanne ikke var mer frampå og var ute og hadde det gøy. Hun så heller ikke lyset i tunnelen på deres vegne.

      

Til venstre: Mine grandtanter Asta (stående) og Johanne et par år før de fikk smaken på livet med kjærester sommeren 1912. Til høyre Johannes ektemann Valdemar Johannesen slik jeg husker ham mange år senere. Johanne og Valdemar bodde mesteparten av i livet i Sverdrups gate 13, ikke langt unna Motzfeldts gate.

Men der tok min oldemor feil. Den 9. juli samme året skrev hun igjen brev til sin datter Sigrid og berettet her om hva hennes to døtre hadde gjort på St. Hans aften: «Asta og Johanne var paa Hyttetur med Valdemar, Thor og Sven og Karsten. Reiste Lørdagsaften hal 12 og kom hjem mandag morgen 7. Dem var ved Grorud paa Svens hytte og havde hatt det rigtig morsomt, havde pyntet Laaven med busker runt veggene og bænker runt og mit på gulvet var det bor med duk og toddy. Men saa kom Karsten fram med trækspillet og da begynte dansen. En familie bor ved siden av dem. Dem var der hele Natten og manden selv, ja natturlig vær sin dame fra Byen ogsaa saa dansen gikk villig paa laaven”.

Johanne var nå sammen med Valdemar Johannesen som hun som senere ble gift med. Valdemar bodde i Motzfeldts gate 12 og var en yngre bror til Martin, Sigrids avdøde forlovede.

Grandtante Asta på 21 år hadde også fått seg en venn, Karsten Andersen på 17 år. Han bodde også i Motzfeldts gate 12. De forlovet seg senere, men giftet seg aldri. De forblev forlovet i over 50 år helt til Asta døde i 1967, men bodde alltid i hver sin leilighet, hun i Motzfeldtsgate 18, han i nr. 12. Men hele sommerhalvåret var de sammen på hytta deres i Hallangspollen ved Drøbak. Jeg har mange gode minner om tante Asta og onkel Karsten, både i Motzfeldts gate og i Hallangspollen. Deres spesielle forhold fortjener en egen fortelling, noe jeg kommer tilbake til en annen gang.

Grandtante Asta sammen med sin Karsten. De var forlovet i over 50 år inntil hun døde i 1967. Han døde allerede året etter – trolig var savnet og sorgen etter hans kjære Asta medvirkende. De hadde hver sin adresse livet ut – han i Motzfeldts gate 12, hun i nr. 18.  

Min grandonkel Paul måtte gå litt lenger fra hjemmet i Motzfeldtsgata for å finne sin tilkomne, Gudrun (kalt Guri) Johnsen. Han fant henne i Gråbeingården i Jens Bjelkes gate 39, der hun bodde sammen med sine foreldre og en skokk med søsken. I hele min oppvekst bodde de i 4. etasje på hjørnet av Urtegata og Tøyengata med adresse Urtegata 45.

Min grandonkel Paul med sin kone Gudrun (Guri) og hennes lillebror Kallemann. I min oppvekst bodde de i Urtegata 45 på hjørnet til Tøyengata. Min grandtante ble kalt Guri i vår familie – sikkert for ikke å forveksles med min mor som også hadde samme navn Gudrun Ruud. Tante Guri var den siste gjenlevende av mine grandtanter og -onkler.

Så en kan trygt si at disse 5 mellomste søsknene virkelig ikke dro langt for å finne sine forloveder og ektefeller. Men ingen regel uten unntak. For den eldste og den yngste var situasjonen helt annerledes. De fant sine ektefeller på den andre siden av Blåmyra (Atlanterhavet), Nancy i Chicago og Oscar i New York.

Foto fra 1912 av de to eldste søstrene Nancy (til høyre) og Sigrid sendt fra Chicago dit de hadde emigrert i hhv. 1909 og 1911. Min grandtante Nancy døde etter en tragisk fødsel et par år senere mens grandtante Sigrid kom tilbake til Norge og Motzfeldts gate 18 på slutten av 1930-tallet.

Nancy giftet seg med en mann fra Kløfta, Jan (John) Holt som hun traff i Chicago, i november 1912. Det endte tragisk. Hun fikk tvillinger som døde ifm. fødselen. Hun selv døde under barsel eller kort tid etterpå.

Oscar ble rundt 1930 gift med May Fogerthy. Etternavnet gjenspeiler irske aner. Han fikk heller ikke et langt liv. Oscar døde barnløs i 1937, bare 37 år gammel.

Min yngste grandonkel Oscar og hans hustru May Fogerthy sammen med hunden Topsy. De bodde i forstaden Mount Vernon rett nord for New York.

Så det ble en kortvarig lykke for de to som søkte seg over til Amerika, men livet var ikke bare fryd og gammen for alle som ble igjen i Oslo Øst heller. Men slik er livet! Det skal ikke alltid være enkelt. 

Motzfeldts gate sett fra hjørnet til Urtegata – en viktig gate i min mors familie og i denne historien. Det røde bygget er nr. 12, videre nr. 14, 16 og øverst nr. 18 på hjørnet til Heimdals gate. Foto Erik Odgaard 2020.

Erik Odgaard, styremedlem i historielaget. Februar 2022

Foto: Hjerte 2002 fra Norges Postmuseum. Øvrige foto private.