Løypemelding 2022-01, 17. mai:
17. mai-hopprenn på Ola Narr
50 000 så Paul Sætrang, Skeid, vinne et stjernespekket hopprenn på nasjonaldagen i 1948. Bikkja i bakken hadde også møtt fram
Bernt Bølviken, idrettsgruppa i Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag
Under mottoet «Nasjonal-idrett på nasjonal-dagen» arrangerte Sørli Idrettsforening hopprenn i Steinhoppet på Ola Narr 17. mai 1948. Arrangementet føyer seg inn i rekka av særegne markeringer av nasjonaldagen, og i rekka av overraskende hopprenn. Hvordan idéen oppstod, vet vi ikke. Uansett var det spenstig tenkt.
Statsbanen fraktet snøen i kjølevogner fra Finse. Det gikk med et sted mellom 75 000 og 90 000 liter snø. Snøen ble kjørt gjennom byen og opp til Ola Narr på lastebiler. På lasteplanet sto Sørli-gutter og kastet snøballer på folk gatelangs. Hensikten var ikke å irritere ofrene, men å få dem til å komme på hopprennet. Pågående markedsføring med andre ord. Og markedsføringen virket, det komme 50 000 ifølge Sørlis egne anslag. Som de sa i Filmavisen, bare Holmenkollen har flere tilskuere! Vel framme i bakken ble snøen lempet opp i bakken, store snøklumper gikk fra person til person oppover. Noen var kledd i tradisjonelt arbeidstøy, andre i treningstøy og noen også i hvit skjorte og slips. Sletta nedenfor unnarennet ble fylt opp med halm. Da folkene i Sørli var ferdig med å sjaue kvelden før dagen, la de presenning over.
Så opprant den store dagen. Ikke mange nasjonaldager har hatt like flott vær i Oslo, sol fra en klar himmel og 25 grader i skyggen. Under rennet målte de 40 varmegrader i bakken. Risikoen for at snøen skulle forsvinne, var åpenbar. Mottiltaket var å sprute frostvæske på snøen, og snøen holdt gjennom to omganger med over 60 hoppere.
Vinner i seniorklassen ble Paul Sætrang fra Skeid. Han var mest kjent som fotballspiller med landskamper både før og etter krigen. I tillegg var han en god syklist, og altså en solid skihopper. På andreplass kom Asbjørn Ruud, Kongsberg. Han var en av de sagnomsuste Ruud-brødrene som var med og dominerte internasjonal hoppsport både før og etter krigen.
Kildene spriker når det gjelder lengste hopp. Ifølge Aftenposten hadde Sætrang det lengste med 28 meter, mens Filmavisen sier at Arnfinn Bergmann, OL vinner i Holmenkollen i 1952, var den som hoppet lengst med 29 meter. Kanskje var det slik at Bergmann datt, som så mange andre i dette rennet, og dermed hadde Sætrang det lengste stående hoppet.
Arbeiderbladets journalist var ikke fornøyd med rennet, og klaget over manglende kvalitet i hoppingen. Selv om mange av våre aller beste hoppere deltok, var det nok ikke dette det hopprennet deltagerne satset mest på å vinne. Her gjaldt vel heller å delta.
Med 50 000 tilskuere måtte det bli et solid overskudd for Sørli idrettsforening. Pengene gikk til gratis skiskole for barn. Det var det som var målet for all moroa.
Kilder: Arbeiderbladet 18. mai 1948, Aftenposten 18. mai 1948, Filmavisen 20. mai 1948, Leif Gjerland: Hopprennet på Ola Narr 17. mai. Aftenposten nett publisert 14. og 16. februar 2021. Eirik Lindahl (red.): SA-SA-SA Skeid Gjennom 100 år
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.