Smedgata 25 – «Tidsfordriv»

v/Karin Arnesen, nestleder i historielaget

Det blåser rundt denne tomta. Det ser jo ut som det verken har skjedd eller skal skje så mye der, men så feil kan man ta. Den forrige eieren har i flere år forsøkt å få både rive- og byggetillatelse. Men heldigvis følger folk i nabolaget med. Og det har foregått en drakamp mellom eier, boliglag og sameier i nabolaget, Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren siden ca. 2013.

I korthet var det slik at forrige eier ville rive den gamle bygningsmassen og reise et moderne boligbygg på 8 etasjer med fasade mot Smedgata. De fikk delvis tillatelse til å bygge 4 etasjer i bakkant av eiendommen og gjøre om deler av de gamle bygningene til boligformål. I de gamle bygningene ønsket man å endre på og/eller skifte ut vinduer m.m. En av de engasjerte naboene, Edle Tenden, er styreleder i Boligsameiet Smedgata 33, men også medlem av historielaget. Hun tok kontakt og ba oss sende en betenkning til PBE/Plan- og bygningsetaten. Og det gjorde vi jo selvfølgelig gjerne. Alle saksdokumenter ligger offentlig tilgjengelig på nettet så man får et godt innblikk i hva som har skjedd opp til nå.

 

 

Bronsestøperi, Gustav Vigeland og min onkel Knut

Mail-henvendelsen havnet hos meg og tilfeldighetene ville at jeg personlig har vært interessert i nettopp denne eiendommen. Noen av de gamle bygningene har huset diverse småindustri tilbake til tidlig 1900-tallet, bl.a. var det et bronsestøperi der i1930-60 årene. Jeg har ruslet rundt i området, tatt en god del bilder av eiendommen og undret meg over at det ikke var gjort noe med den. 

Jeg driver med slektsforskning og fant fra en folketelling at en av mine onkler arbeidet her en periode på sent 1930-tallet. Familiehistorien forteller at han var læregutt hos Gustav Vigeland.  Jeg hadde tidligere vært i kontakt med Vigelands-museet, men ikke kommet noe videre i min «forskning», men muntlig fikk jeg tilbakemelding om at Vigeland hadde nok ikke læregutter bare arbeidere! 

Min onkel skal ha vært med å støpe bl.a. «Livshjulet». Vigelandsmuseet bekreftet at Oslo Broncestøperi ble brukt, men de visste ikke konkret hvilke skulpturer som var støpt hvor. Derimot vet jeg nå at den lille kalven i bronse som jeg har arvet, og han har laget, ganske så sikkert kommer derfra og det er jo artig. Etter henvendelsen fra Edle Tenden tok jeg igjen kontakt med Vigelandsmuseet for om mulig å kunne skaffe noe materiale, fakturaer, korrespondanse e.l. som kunne bekrefte samarbeidet. De dukket nok en gang ned i arkivene og fant brev som viste at han bestilte et prøvestøp av Oslo Broncestøperi i 1931. Mer informasjon kan man finne i Kjerschows hovedfagsoppgave: Elsebet Kjerschow: Vitalisme, klassisisme og symbolisme i Gustav Vigelands broskulptur, UiO 1998. Gustav Vigeland var ikke fornøyd med prøvestøpene hverken fra Oslo Broncestøperi eller Kristiania Kunst og Metallstøperi AS. Likevel endte det med at disse ble benyttet i den endelige ferdigstillelsen.

 

Løkken «Tidsfordriv» og Enerhaugen

Men la meg starte med historikken for selve tomten. (Jeg baserer meg i stor grad på info fra korrespondansen med Byantikvaren. «Eiendommen består av den tidligere løkkeeiendommen «Tidsfordriv», som var skilt ut fra Prostenga. Jørgen Young – i en periode tidlig på 1800-tallet byens rikeste mann, kjøpte Enerhaugen i 1815 og begynte stykke den opp i parseller. Han grunnla på denne måten det vi senere kjenner som forstaden Enerhaugen, delvis ved å tilby «husmannskontrakter» for leie av parsellene. Youngstorvet er for øvrig oppkalt etter Jørgen Young. Så sent om i 1880-årene satt hans etterkommere (Jørgen Young Bruun) på eiendommen Smedgata 25. Det understreker dermed den historiske sammenhengen mellom løkkeeiendommen og trehusbebyggelsen på Enerhaugen. I 1883 ser vi at eiendommen var delt opp, og den søndre delen (Smedgata 25b) var eid av F.J. Pedersen m.fl. Denne delen var da fremdeles ubebygget. Handelsborger og eiedomsbesitter F.A. Paulsen fikk snart hånd om den søndre delen, men døde samme året. 

       

Kart over Enerhaugen fra venstre år 1860, 1881 og 1900

Bebyggelsesstrukturen og bygningshistorikken på eiendommen er kjent nokså fullstendig tilbake til 1870-årene, og dels noe lenger. Etter den første løkkeperioden med et frittliggende bygg 90 grader på veien, har den fra 1870-tallet bestått av en sammenhengende, lukket fløy langs nordsiden – med spor av den opprinnelige løkkebebyggelsen – og en industrifløy langs sørsiden, i en form for «klammeparentes» [ ] – eller U-form. Det synes alltid å ha vært en passasje til Borggata i øst, men det stod en uthusfløy her fra 1870-tallet til 1920-30-tallet, slik at passasjen var temmelig smal. Eiendommen har alltid vært åpen mot Smedgata. Denne type bebyggelsesstruktur er ikke uvanlig for den selvgrodde forstadsbebyggelsen, og markant forskjellig fra karrébebyggelsen som representerte neste utbygningsfase på Enerhaugen.

Bygg A kan være så gammelt som fra 1860-årene, ifølge kartmaterialet. Den har et alderdommelig gavlmotiv, og er godt bevart med unntak av senere vindusutskiftninger.

Bygg B består av to byggetrinn: Verkstedbygningen i sørøst ble oppført i 1898, mens Støperibygningen i forlengelsen ut mot Smedgata ble oppført i 1918.»

Industrihistorisk kulturarv i Smedgata 25

Her er gjengitt informasjon som Edle Tenden har funnet frem og brukt i arbeidet med saken.

«Verkstedbyggene i Smedgata 25 er en viktig representant for den industrielle kulturarven i Oslo indre øst, og for organisasjonshistorien til norske jernarbeidere i Oslo. Fra slutten av 1930-tallet til 1960 hadde støperiet en sentral plass i norsk kunsthistorie. 

Type verkstedvirksomhet på slutten av 1800-tallet er uklart. Verkstedbygningen ble i 1904 lagt ut for salg “passende for kobberslagsverksted”. I 1913 ble hele Smedgata 25 lagt ut for salg på nytt. Nye eiere Amundsen & Lander AS omgjorde verkstedet til jernstøperi i 1916 og utvidet støperiet mot gate i 1918 ved arkitekt Gustav Berg, med ytterligere utvidelse i 1922.

Jernstøperiet hadde en aktiv klubb som bidro til utviklingen av norsk jernarbeiderforbund på Folkets hus. Under jernarbeiderstreiken i 1924 ble støperiet blokkert i flere måneder av jernarbeidernes aksjonsutvalg. Amundsen & Lander ble avviklet i 1925. Det ble deretter bronsestøperi i verkstedbyggene, Oslo Bronsestøperi AS, drevet av Axel Andersen og Harald Hansen, som senere overdro eiendommen. 

Sammen med Kristiania Kunst og Metallstøperi AS, var Oslo Bronsestøperi Norges ledende kunststøperi fra 1930-tallet og frem til 1960. Et av de tidlige oppdragene fra 1931 var “Løvene” av Ørnulf Bast som står foran Kunstnernes Hus i Oslo.  Alle de 58 bronseskulpturene til Gustav Vigeland på Broen i Vigelandsanlegget, deriblant “Sinnataggen”,  ble ferdigstilt av Oslo Bronsestøperi i 1935, da  Kristiania Kunst og Metallstøperi ikke hadde nok kvalifisert personell til å ferdigstille disse. 

Et annet sentralt verk er skulpturen "Kvitebjørn kong Valemon" av Dyre Vaa fra 1937 på Ankerbrua over Akerselva.  I vestibylen på Det kongelig norske slott står to byster av dronning Maud og kong Haakon den VII av Per Palle Storm, fra 1947, støpt i Oslo Bronsestøperi. Flere verk fra Oslo Bronsestøperi inngår i samlingen til Nasjonalmuseet. 

Viktigheten i Oslo Bronsestøperi for norsk billedhuggerhistorie var tydelig da Norsk Billedhuggerforening forsøkte å ta over støperiet i 1960, men søknaden til Oslo kommune om garanti for lån i forbindelse med overtakelse ble avslått». 

Hvem bodde og hvem arbeidet her?

Foto: Fra Smedgata 25,juli 1977, Byantikvaren

Det er alltid interessant å finne autentiske historier og kanskje til og med bilder som kan illustrere det hele. Det finnes en del bilder og gamle kartutkast i saksdokumentene. Men med et ganske enkelt innlegg på Facebook, under siden Gamle bilder fra Oslo, etterlyste jeg noen som hadde bodd i Smedgata 25 og om noen hadde private bilder. Det meldte seg flere og spesielt morsomt var det med    Erik Staff som viste seg å ha bodd her mange år og til og med hadde noen gamle bilder. Han kjente også godt Sigurd og Harald, styremedlemmer i historielaget, som er særlig engasjert i Fotogruppa og ikke minst Enerhaugen-historie generelt. (Ref Ung på Enerhaugen). Kontakt er opprettet og så snart korona-tiden er mindre hissig tar vi opp kontakten igjen.

Foto: Erik Staff. Bakgård i Smedgata 25, 1930-40 årene.

 

Hva skjer videre?

Det er jo for tidlig å si, men vi vil forsøke å holde dere oppdatert og ikke minst samle inn foto og kanskje historier fra de som har bodd her. Følg med, følg med.

Oslo, 15. november 2020/KA