Artikler

Fortsettelse av referatet fra foredragene på medlemsmøtet. Dette er historiker Caroline Juteruds fortelling om Jens Christian Syvertsen og hans liv.

Og hvordan var det å være KVINNE på 1970, 80- og 90-tallet som medlem av I.L. Oslo-Kvikk og tillitsvalgt i Osloidretten? Her kommer Del 2 av Kari Berg Østhus' betraktninger rundt dette sammen med en bred beskrivelse av hva som skjedde i perioden samt bilder fra hennes private album. Del 1 finner du også her på historielagets hjemmeside, en artikkel fra 14/5 2023. Takk til Kari for hennes verdifulle bidrag.

Styremedlem Erik Odgaard har fordypet seg i arbeiderdikteren Rudolf Nilsen. Du kan glede deg til 5 artikler som forteller mange sider ved denne dikteren som levde og virket over en så kort periode, men som likevel har satt så dype spor etter seg. Han omtales, leses og synges også i vår tid, snart 100 år etter at han døde. Her kommer første del av historien.

Historielaget er nå blitt 3 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 3. årgang. Her er et stort sortiment av interessante artikler som du kan hygge deg med i mørke kvelder. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Jørn-Kr. Jørgensen er redaktør for historielagets medlemsmagasin "Historiesus" som sendes ut i november. De to første årene var han i tillegg redaktør for nyhetsbrevene "Historiebrev" som kom ut hver måned. Varamedlem i styret er han også. Jørn er en mann som har skrevet hele sitt liv, men liker også å filosofere over livet og menneskene. Dette er en artikkel han har skrevet i boken "Notater" som kom ut i år. Vi synes dette lille notatet derfra passet godt inn i det historielaget og våre medlemmer er opptatt av.

Du kan glede deg over praktfulle høstfarger ute og så kan du hygge deg meg artig historielesning inne. Nyhetsbrevet er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Svein Stabekk, intervjuet. Du finner en litt mer inngående artikkel om Enerhaugen, litt om Jens Evensen fra Grønland, nabolaget til Sars’ gate, portnerboligene på Tøyen og klipp fra Facebook-gruppa Tigerstaden og andre Oslo-historier. Omtale av siste boken til Jørn-Kr. Jørgensen som er redaktør for magasinet vårt «Historiesus» hvilket er like rundt hjørnet.

Sommerens nyhetsbrev er nå sendt alle våre medlemmer. Her er bilde fra 1917 av Paulsenkaia, oppkalt etter Køla-Pålsen. Du kan printe ut nyhetsbrevet fra en pdf-fil som du finner under menyen NYHETSBREV. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket.

Sammen med Calmeyers gate i Hausmannkvartalet og Bjerregaards gate er Lakkegata blant de gater/veier i Norge som ble hardest rammet under det norske Holocaust målt i antall drepte. Høsten 1940 bodde det i alt 18 jøder i Lakkegata. 11 av disse bodde i Lakkegata 71, 6 i Lakkegata 15 A og den siste i Lakkegata 17. Bare den eldste av de 18, Sara Gordon i Lakkegata 71, unnslapp da hun led en naturlig død i 1941. Av de øvrige 17 var 16 med på deportasjonen av jødene med D/S Donau 26. november 1942 som skulle føre dem til Stettin og derfra videre til Auschwitz med tog. Den siste, en tysk-jødisk flyktning Edith Raphael, ble først sendt til Auschwitz tre måneder senere med skipet M/S Gotenland. Ingen av de 17 overlevde krigen – de fleste ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. Les den grusomme historien i artikkelen «Holocaust i Lakkegata» i Oslo om hva som skjedde med jødene som bodde eller på annen måte hadde nær tilknytning til Lakkegata under krigen på historielagets hjemmesider.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Hvorfor gå over bekken etter vann for å skaffe seg kjæreste og ektefelle! - sier Erik Odgaard og forteller om sin egen familie som valgt både det ene og det andre.

Historielaget er nå blitt 2 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 2. årgang. Det er mange artige artikler som du kan hygge deg med i julen. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Veldig hyggelig å kunne møtes igjen fysisk. Denne gangen på Asylet, Grønland 28. Godt oppmøte og tid til litt prating og bli kjent med hverandre. Jørn-Kr. Jørgensen og Arne Danielsen fortalte om oppvekst på Tøyen og mennesker fra området.

Endelig kunne Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag holde et medlemsmøte innendørs. Det foregikk på Grønlands gamle politistasjon som nå er IKM/Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Mange fremmøtte og hyggelig stemning. Les mer.

Personen har både kniv- og skuddsår. Det blir en sak for kriminalpolitiet som etter en obduksjon og åstedsundersøkelse identifiserer den unge mannen som Alf Gran. Kriminalpolitiet involverer Gestapo som lanserer en teori om at mannen har blitt likvidert av motstandsbevegelsen, i dette tilfelle den kommunistiske motstandsbevegelsen. Årsaken skulle ha vært at han hadde fått kalde føtter og ønsket å trekke seg ut av arbeidet med å spre illegale aviser. Det lyktes imidlertid ikke der og da å finne den eller de som stod bak likvideringen.

Her på hjemmesidene våre finner du en litteraturliste under Lokalhistorie/Littertur og kilder. Det er bøker med emner fra våre områder eller om Oslo/Kristiania hvor områdene er omtalt. En av bøkene er ASYLET og som jeg nettopp har lest. Ikke nettopp verdenslitteratur, men du verden for artig lesning. Du finner litt mer om boken og forfatteren, Elias Kræmmer, her.

Vi skal tilbake til 1884 hvor Eriks oldemor, Pauline Ruud, skriver nok et brev til sin mor. Dette er fra en periode hvor innflyttingen fra landsbygda til Kristiania eskalerte og det var viktig for mange å holde kontakten med de der hjemme. Oldemor Pauline gir oss innblikk i dagliglivet både i byen og der hun kommer fra. Man måtte flytte på bestemte dager og hun nevner at man ved arveoppgjør opplever at skifteretten skal ha et så høyt gebyr at det trolig blir lite til overs til arvingene. Og så forteller hun om det grusomme som skjer i byen. I tillegg skriver Erik om ulykkelig kjærlighet, "stortingsmadamen" og bakgrunnen for Ibsens "Per Gynt". Foto: Utsikt mot vest og Fjerdingen med Trefoldighetskirken i bakgrunn. Oslo Museum.

Det har alltid vært viktig for mange og holde kontakten med familien. Ofte ble det ikke så mye tid til å sette seg ned for å skrive brev ellers i året, men til høytidene var det viktig å huske på hverandre. Her er julebrev fra Kristiania til Follebu skrevet av en pike på ti år som bl.a. kan fortelle om skøytebanen på Vahls plass, eller Rudolf Nilsens plass som den heter i dag.

Vil du få et autentisk tidsbilde kan du lese i detalj om et bryllup for snart 140 år siden. Hvordan foregikk det? Turen til kirken, hva hadde de på seg, hva ble servert og ikke minst, hvilke gaver vanket det? Les brevet som bruden sendte til sin mor. Som så mange på den tiden var det ingen selvfølge å kunne delta når barna giftet seg.

Også i vårt historielags område er det nedfelt mange snublesteiner. Det er minnesmerker overofrene for nazismen under andre verdenskrig. Deres liv berørte også våre forfedre. Her kan du lese historien om de to jødepikene Hanna og Lilly som bodde i Lakkegata/Jens Bjelkes gate, deres familie og deres skjebner. Mye materiale er nå blitt digitalisert og offentliggjort, og slik har historielagets styremedlem Erik Odgaard klart å rekonstruere en del av historien.

Kampen Janitsjarorkester ble stiftet i Sigurdsgate 5 på Tøyen. Kampen Janitsjarorkester fylte 90 år 10.september 2019. Det ble stiftet 10.september 1929 av Rolf Letting og unge gutter fra området. Kampegutta har med sin stolthet og svingende musikkstil spredt glede i Oslo og resten av Norge i alle disse årene. Orkesteret fikk Oslo Bys Kunstnerpris 1995.

Da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet, var mor og jeg ofte på besøk i Motzfeldtsgata 18 (bare kalt «Atten» i min familie) der min morfars nære familie hadde bodd siden 1907.

I 1852 mente byens myndigheter at det knapt var noe som hadde en «heldigere moralsk Indvirkning» på arbeiderne enn flerstemt sang. Derfor fikk kordirigenten Peder Dybdahl offentlig støtte til sin musikalske innsats på Enerhaugen.