Artikler

Vi har sendt julekort til hverandre i Norge i nesten 150 år. Det kunne være mange ulike temaer avhengig av hva folk flest var opptatt av. Men noe gikk igjen som religiøse motiver, nisser og juletrær. For noen ble det et levebrød og for andre en større næringsvei. Forlaget Mittet spesialiserte seg på kort samtidig som de startet Kneipbrød-fabrikken på Sørli plass. Og noen postkort kunstnere bodde ikke så langt unna i perioder av sitt liv. En av dem var Otto Johannes Moe.

Israel Emanuel Max Rolle Dickman (1912-97) var en av de store skreddermesterne i Oslo under andre verdenskrig og i tiden etter. Han leide lokale i Grønland 26 fra 1979 til 1996. Livet hans var dramatisk under holocaust i Oslo, og livshistorien fortjener å bli løftet fram.

Her er nok et fyldig nyhetsbrev. Du kan lese om Ringgata som aldri ble den store ringgata. Og om Kampen Janitsjar som faktisk ble stiftet i Sigurds gate. Den gang het området Nedre Kampen, men i dag kaller vi det Tøyen. Industri har det vært mye av i området vårt og det ble satset på både sjokolade og Coca Cola.

Litt sommerlektyre bl.a. med en historie de færreste har hørt om. Bryllupet som ble holdt i Gamlebyen, et litt langt stenkast fra Grønlandsleiret, mellom søster til Christian Kvart og kong James 1. av Skottland som senere også ble konge av England. Og ferden til Oslo var dramatisk. Intervju med medlem Anders Volan og noe å mimre over for alle de som var «kino-gærne» og bodde i vårt område på 1950-60-70-tallet. Del 2 av bydelen ingen ville ha og ikke minst enda et boktips fra Terje K. Det ble dessuten omkamp for navnsetting av den lille gatestumpen hvor historielagets nye forslag var «Bordtomtgata».

Sommervandring langs nederste del av Akerselva med entusiastiske Per Østvold som guide. Start ved Olafia-monumentet, over Vaterlands bru til monumentet over Ole Gudmundsen i Norbygata. Derfra nordover til Kongeeika og utsikt til Christian Krohgs gate 30 med interessant historie. Historien om Harald Bardahl som fikk plantet eika og videre til stedet Eika-gjengen. Utsikt til Fjerdingen og over Nybrua til monumentet over Christian Krohg. Foto: Sigurd Johansen.

Frelsesarmeen startet opp sin virksomhet i Norge på Grønland i 1888 og har helt opp til vår tid vært svært aktive i området. Midt i Smalgangen på Grønlands torg har du kanskje sett minneplaten som er nedfelt i asfalten. Vi får høre om starten og ildsjelene som sørget for denne etableringen og utviklingen av arbeidet. Foredragsholder er Tor Gervin som har fordypet seg i historien, bl.a. om Jeanna Corneliussen som bidro til at The Salvation Army kom til Norge. Tor Gervin har bakgrunn som journalist og har vært leder for informasjon og samfunnskontakt i industri og offentlig virksomhet.

Fortsettelse av referatet fra foredragene på medlemsmøtet. Dette er historiker Caroline Juteruds fortelling om Jens Christian Syvertsen og hans liv.

Dansehallen «Frysjuhall» i Grønland 7, og Frelsesarmeens første hovedkvarter i Norge, i Grønland 9, lå «skulder mot skulder» ved Grønlands torg. Kampen om sjelene - og om brennevinet, og dansen - var intens. Her blir det noen glimt fra kampens hete, i form av historier fra folk fra Enerhaugen, Grønland og Tøyen. Og fra Frelsesarmeen. En av Norges største «slagere», fra før grammofonens tid - «Tjukkmarjagutten» - handlet om en dans med påfølgende slag - nettopp her.

Johnny Vaaga kaller seg trikke-nerd og det med rette. Han tok oss gjennom nesten 150 år med trikke-historie og la spesielt vekt på hva som hadde skjedd i historielagets del av Kristiania/Oslo. Det gikk fort - i trikke-svingene - for å få med alt han hadde på hjertet. Men underholdende var det siden han i tillegg til trikke-fakta flettet inn Oslo- og EGT-historie hele veien. I tillegg har han gitt oss hele bildepresentasjonen og kopi av heftet han delte ut som filer vi har vedlagt nederst på siden.

Haugianismen satte viktige spor i vårt område hvor det skjedde både en religiøs og politisk vekkelse på 1800-tallet. Grønland ble et slags episenter hvor disse to bevegelsene støtte sammen og det var epokegjørende for utviklingen av det norske samfunnet.

Historielaget er nå blitt 3 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 3. årgang. Her er et stort sortiment av interessante artikler som du kan hygge deg med i mørke kvelder. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Oslo var Europas hurtigst voksende hovedstad i siste halvdel av 1800-tallet, og bedre tider i kombinasjon med murtvangen førte til bygging i mur for alvor skjøt fart. Begrepet «murtvang» dukket først opp ifm. gjenoppbyggingen av Christiania etter bybrannen i 1624, men dispensasjoner for fortsatt oppføring av trehus ble gitt helt fram til Stortinget vedtok «Murtvangsloven» 19. mai 1904. Mye av denne murbebyggelsen er relativt godt bevart, også i vårt område og er viktige kulturminner. Murgårdene har stått i over 100 år, og de kan stå i 100 år til.

En sommer er snart over og det er tid for nytt Historiebrev. Les om Monradsgate og mannen bak navnet. Kneipbrødfabrikken på Tøyen har sin historie liksom Barneasylet i Sørligata. Etter byvandringen i Grønlandskvartalet har vi også skrevet enda mer om arkitekten Wilhelm von Hanno. Og visste du ha vi har så mange plasser i området vårt? Foto fra Teaterplassen, Karin Arnesen.

Sommerens nyhetsbrev er nå sendt alle våre medlemmer. Her er bilde fra 1917 av Paulsenkaia, oppkalt etter Køla-Pålsen. Du kan printe ut nyhetsbrevet fra en pdf-fil som du finner under menyen NYHETSBREV. Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbiblioteket.

Byvandring i hjertet av Grønland er jo nødt til å bli fantastisk interessant. Når man i tillegg er så heldig å ha fått selveste byantikvaren, Janne Wilberg, til å lose oss rundt mens hun kunnskapsrikt og entusiastisk fortalte om bygningshistorie og skolehistorie kan det ikke bli bedre. Her er et et referat fra turen som dekker noe av alt som ble fortalt.

Det ble et godt besøkt medlemsmøte. Litt oppdatering fra diverse prosjekter og forberedelsene til årsmøtet i april. Hovedtema denne dagen var imidlertid om fabrikkjenta Margit Pryser, født Hansen, som bodde i Heimdalsgata 26, populært kalt Nr. 13 etter Rudolf Nilsens berømte dikt. Du finner et kort referat og linker til flere dokumenter i artikkelen under.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Historielaget er nå blitt 2 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 2. årgang. Det er mange artige artikler som du kan hygge deg med i julen. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Her er årets niende historiebrev fra EGT historielag. Her kan dere blant annet lese om Nullmeyergården, bakgården i Grønlands politistasjon og

Endelig var det mulig å arrangere noe for medlemmene våre igjen. Vi hadde fått tak i Truls Aslaksby som er kunst/arkitekthistoriker og har arbeidet 22 år hos Oslo Byantikvar. Han har skrevet bøker om Oslo bys bebyggelseshistorie og er spesialist på vårt område. Det ble en svært interessant rundtur med deltakere som hadde tilknytning til området både i dag og noen med lang tid tilbake. Her er et utvidet referat om det vi så under veis.

På 1980-tallet var det mye som foregikk i Grønlandsområdet. Bl.a. ble det stiftet en beboerforening for Grønland/Nedre Tøyen. Mye har skjedd siden den gang og noe av dette kan vi nå dokumentere fra en rekke utgaver av deres tidsskrift.

En gang leste man fremtiden i hendene og noen levde av det. De til og med rykket inn en annonse for å tiltrekke seg kunder. Se den i september-utgaven av Historienytt.

Endelig er det mulig å arrangere noe igjen for våre medlemmer. Historielaget inviterer til byvandring med Truls Aslaksby på Grønland og Nedre Tøyen Torsdag 23. september 2021 kl 18.00. Mer info under om tid, sted og påmelding.

Sommeren er på hell og augustutgaven av Historiebrev er nå sendt til alle medlemmene.

Akerselva er et naturlig skille mellom det historielaget kaller sitt primærområde, Enerhaugen, Grønland og Tøyen og det vi kaller vårt sekundærområde, Vaterland og Fjerdingen. Vaterlands bru har i hele byens historie vært selve hovedinngangen til byen etter at Christian IV flyttet byen i 1624. På grunn av koronaen var det lenge usikkert om vi kunne ha at arrangement, men endelig begynte Oslo å kunne åpnes opp igjen og historielaget kunne arrangere denne utflukten. Du finner en mengde flere bilder på våre Facebook-sider. Her følger en liten personlig rapport.

Juni, sommerutgaven, er nå klart og sendt på mail til alle medlemmer. Det handler litt «kampen» om hva som skulle være Tøyen og hva som skulle være Kampe og bilbrann utenfor Smedgt 25. Sørli plass vet man hvor er, men ingen har det som sin adresse. En liten oppsummering av hva styret har gjort 1. halvår 2021 og en oppfordring til å deg en tur eller flere i sommer rundt i området Enerhaugen, Grønland og Tøyen.

I år er det 60 år siden den første kvinnelige prest ble ordinert, men det er 100 år siden den første milepælen ble nådd. Det skjedde 24. april 1921 i Grønland kirke da en kvinne for første gang slapp til på en prekestol i en norsk kirke. Marta Steinsvik prekte i en hel time for en til trengsel fullsatt kirke. Teksten var om Thomas tvileren.

Mars-utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om lærer Wilson på Tøyen skole, Oslo Folkerestauranter, gartner Siebke, Cirkus Arnardo og ikke minst gatekamper på Tøyen og Kampen i 1950-årene. Foto: Klasse 7ag i 1963 på Tøyen skole og lærer Jacob Wilson

Her på hjemmesidene våre finner du en litteraturliste under Lokalhistorie/Littertur og kilder. Det er bøker med emner fra våre områder eller om Oslo/Kristiania hvor områdene er omtalt. En av bøkene er ASYLET og som jeg nettopp har lest. Ikke nettopp verdenslitteratur, men du verden for artig lesning. Du finner litt mer om boken og forfatteren, Elias Kræmmer, her.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om professorer som ble begunstiget med løkker og friområdet Ola Narr med sommer- og vinteraktiviteter for ungene i området. Ja til og med skihopping 17. mai! Gamle bilder og anekdoter fra skoletiden for 60 år siden. Foto: Utsikt fra Ola Narr over Tøyen 2020. K. Arnesen

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Foto politimester Kristian Welhaven, ukjent fotograf, Oslo Museum.

Noen ganger er det bare godt å kunne føle fysisk på det man vil lese. Vi har laget et magasin hvor det er blitt en god blanding av historier både fra gamle dager og vår egen tid. Det er sendt til alle våre medlemmer og har du ikke mottatt det så ta kontakt.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Bildet fra Baker Karl P. Nordby, 1966, foto: Kari Paulsen/Oslo Museum.

Nå skapes det kunsthistorie i bydelen vår. Viktor Gjengaard tok gruppen med rundt og fortalte om kunstnerne, valg av motiver, hvordan «får de det til» og ikke minst hvordan det har påvirket miljøet i området. Det startet omtrent for 10 år siden og etter hvert ble aktiviteten en del av Tøyen-løftet hvor man inviterte inn gatekunstnere fra hele verden.